Jeg trodde helt ærlig at jeg var klar for å komme meg ut. Vi ble nemlig invitert til fest hos noen samboeren min kjenner fra da han bodde i Bergen. Jeg syntes jo det hørtes kjempe koselig ut så jeg tok jo på meg det fineste jeg hadde pakket med og vi dro ut. Når vi gikk bort til bussen så kjente jeg litt småpanikk, men jeg tenkte at det kanskje gikk over. Så jeg pustet rolig og dypt for å prøve og roe ned alt sammen. Vi gikk inn på bussen og etter noen stopp så bare måtte jeg komme meg ut. Jeg viste at hvis jeg ikke gikk ut nå så kom det til å gå galt og aldri i verden om jeg kom til å klare masse ukjente mennesker i den tilstanden jeg var i nå.
Vi gikk til slutt av bussen og da knakk jeg helt. Tårene bare trillet og jeg følte meg som verdens verste person. Jeg hadde ødelagt hele kvelden. Det var sånn jeg følte meg. At jeg var en byrde. Jeg vet jo innerst inne at det ikke er min feil. Hadde det vært opp til meg og ikke angsten så ville denne kvelden endt annerledes. Desverre ble det ikke sånn. Jeg har prøvd å dra på fest før og det gikk jo heller ikke så bra. Men jeg har jo så lyst til å fungere normalt.
Så da er det vel bare for meg å jobbe enda hardere og bli friskere til neste gang vi tar en tur til Bergen. For egentlig gledet jeg meg masse til å hilse på alle sammen, men når jeg ikke engang klarer å ta bussen så er det litt vanskelig.
Alt jeg ønsker er å være frisk, men jeg har jo så mye som ødelegger. Så mange hindringer som jeg prøver å jobbe med. Det er ikke lett å være glad når alt går i mot. Noen ganger må man bare gråte det ut.
Det var ikke sånn ferien skulle være, men sånn ble den. Sittende på badet på hotellrommet med tårene trillende nedover kinnene. Jeg føler meg helt forferdelig akkurat nå, men jeg vet også at dette går over og i morgen er det historie. Jeg kan nesten ikke vente med å få sove og våkne opp til ny dag med blanke ark. Dette føles så urettferdig ovenfor samboeren min. Selvom jeg vet at han tilgir meg fordi han vet jeg har så utrolig lyst til å dra. Han er den beste i hele verden og jeg er utrolig heldig som har han i livet mitt.
