Dagen i dag har gått litt til helvete for å si det mildt. Jeg våknet opp med vondt i magen. Vi satt oss for å spise frokost og etter det har magesmertene bare blitt verre og verre. Av og til er det noe dritt å være kvinne, men man må jo bare bite tenna sammen og prøve å gjøre det beste ut av det. Pappa har jo vært her siden fredag og det har vært utrolig hyggelig. Bruttern og svigerinna mi kom innom i dag sammen med Tyson (rottweileren). Det er en stund siden jeg har sett Tyson så det var moro at de tok med han hit. Desverre reagerte huden min på han, noe den aldri har gjort før. Det var veldig kjedelig, men det stoppet ikke meg fra å kose han. Litt blemmer skader ikke… det klødde i 2 minutter og nå er det bare noen små, røde merker igjen. Men nå har både tyson, bruttern, svigerinna mi og pappa dratt for denne gang. Jeg har forsatt vondt i magen, men det hjalp litt da jeg gikk og slappet av. Jeg satt dobbelt i sofaen og hadde mest lyst til å grine så da var jeg ikke til noe godt selskap uansett. Men det er typisk at det skal komme nå når jeg har besøk… det syns jeg var veldig irriterende, men ikke så mye man kan gjøre med det når det først slår inn. Verken det ene eller det andre hjelper så da må man bare ta det rolig til det slipper.
Bildet er fra i fjord, men det er pappa og Oliver på en liten rundtur sist gang han var på besøk. Oliver er jo veldig glad i alle, men i dag var han ekstra søt når Pappa skulle reise. Han og gubben stod i gangen og Pappa roper hade etter å ha gitt meg hadeklem i stua. Plutselig hopper Oliver ut av sofaen og steller seg midt på gulvet. Han var helt i sjokk. Han måtte jo også få hadekos. Så han gikk i gangen og fikk en hadekos. Da var han fornøyd og hoppet opp på sofaen igjen. Merkelig hvor mye hundene forstår. Han er nå nusselig da!!
for et par år siden så var jeg og gubben med et vennepar på en liten campingplass. det var ikke så mye å gjøre akkurat der så vi tok en kjøretur opp på fjellet og mens jeg satt i bilen så tok jeg masse bilder. jeg hadde nesten glemt alle disse bildene helt til jeg så dem da jeg ryddet. og jeg tenkte jeg skulle dele disse bildene med dere. vi var jo ganske høyt oppe der vi kjørte, men på campingen var det jo sommer og sol. det var jo utrolig spennende og veldig gøy å kunne ta en sånn tur og se litt annet. det ble ikke så mange stopp på turen så jeg måtte jo ta bildene mens kompisen til gubben kjørte, men jeg må si at jeg fikk noen ganske flotte bilder til tross for farten han holdt over fjellet.
jeg syns egentlig det er helt sykt at folk ikke legger merke til hvor vakker natur vi har her i Norge. mange som ikke tar seg tid til å stoppe og nyte den flotte naturen, men jeg kunne brukt dager, uker og måneder på bare å gå rundt i naturen her i Norge og bare se hvor flott det er. det er jo så mye forskjellig! har du lagt merke til det? det er ikke likt overalt som mange sier. nei, Norge har så mye forskjellig å tilby. luk opp øynene dine så vil du se hvor nydelig landet våres er! jeg kunne godt tenkt meg å ta meg flere sånne turer bare for å nyte naturen og alt den har å tilby. jeg oppdager noe nytt ved Modum hver gang vi er på tur så hva Norge skjuler er ikke lett å vite.
men nå skal dere få se bilder fra turen vi var på for et par år tilbake.
det er fjell og flat mark, men hvert bilde er allikevel forskjellig fra neste. det er alltid noe nytt som dukker opp og det er så faktisk. jeg skulle virkelig likt å tatt en tur dit en gang til og fått tatt noen bilder med kameraet mitt for disse bildene er faktisk tatt med (Samsung) mobilen min. helt sykt at det kan bli så bra kvalitet på bildene av å sitte i en bil og ta bilde med mobilen. nå er jo kameraet på mobilen min utrolig bra, men allikevel da.
har du noen gang dratt over fjellet bare for å se på utsikten? jeg har gjort det flere ganger og da har jeg alltid med meg kameraet.
jeg har ikke vært på så mange turer til utlandet og reist rundt, men jeg har vært på mange flotte turer i Norge og èn av de stedene jeg liker å dra til er Haglebu. jeg har utrolig mange minner fra Haglebu camping. vi dro hit når jeg var barn og vi hadde mye moro. men det jeg husker aller best er når jeg og broren min skulle låne båt og ro ut. selvfølgelig klarer “langbein” å miste årene i vannet. jeg får fullstendig panikk og han begynner å le. ja, det er vel egentlig standard broren min å le av meg når jeg får hysterisk anfall av noe. men er det ikke sånn søsken er? uansett, så betyr dette stedet noe for meg og det å kunne tilbringe en helg her oppe sammen med mamma og søstern er fantastisk. for det handler om familie og minner. stedet kunne godt vært gårdsplassen, men minnene man har fra et sted gjør stedet enda mer spesielt og verdifullt. så her har vi hatt mange fine stunder i samme leide hytte. men det har vært et par turer nå som jeg har blitt voksen og det har vært magiske turer. bare stå ved vannet og se ut på utsikten… jeg har rett og slett ikke ord på følelsene, men det er flott å kunne mimre litt og lage nye minner på samme tid. så jeg tenkte jeg skulle vise dere noen bilder jeg tok når jeg, mamma og søstern var på campingen sist.
jeg håper egentlig ikke det blir så lenge til før jeg kan ta en tur opp dit igjen. det er så vakkert og jeg har lyst til å gå lange turer i naturen der. det er lagd stier så det er veldig enkelt å kunne nyte naturen uten å måtte vasse i masse busker og kratt. det er veldig fint lagd egentlig. og er man lei av sommeren og ALT for varme dager så er jo fjellet det perfekte stedet å dra (om man ikke bare drar å bader). jeg for min del elsker å ta en tur på fjellet når den verste varmen herjer rundt. det er jo fint uansett. naturen er alltid et flott sted å dra til, Haglebu camping er ingen unntak.
Hva syns du om fjellet?
Når pleier du å dra på fjellet?
Vi har jo hatt lit forskjellige dyr, ikke bare Oliver. og den som har satt dypest spor og som vi hadde lengst (av de vi ikke har lengre) er Ulv. han var en Husky og pasjonert trekkhund (slede). de som leide ut Ulv og andre hunder ville avlive han fordi han ikke egnet seg til trekking lengre siden han begynte å bli gammel. heldigvis var eieren av Ulv en bekjent av familien til gubben og Ulv fikk bo hos oss helt til han takk for seg og dro til hundehimmelen. savnet er utrolig stort for han var unik. han var rolig, lydig og verdens snilleste hund. han var myk som en pute, leken og glad i turer. vi hadde det utrolig flott med Ulv og han trivdes hos oss. vi prøvde å få han med ut å bade, men han var ikke noe særlig glad i vann. vi gikk mye i skogen og det syns han var veldig gøy. han trivdes veldig godt i naturen, akkurat som meg.
han elsket å tygge på bein og fikk godbiter av og til. men fikk han et bein å tygge på så kunne han ligge der en god stund og bare kose seg skikkelig. ingenting annet var interessant. det flotte med Ulv var at vis du tok fra han maten eller godteriet så satt han bare pent og så på deg, i håp om å få det tilbake. det var jo drømmehunden.
han var litt nysgjerrig på ting rundt seg og syns det var moro å jakte på humler. men som regel var han egentlig veldig rolig og ville heller ha kos enn å leke. jeg husker når vi skulle hente han så stod jeg lenge å koste han. det var da jeg var helt sikker på at dette var hunden for oss. første møtet gjorde meg helt sikker på at han ville bli en del av familien og jeg ville elske han av hele mitt hjerte, like høyt som Oliver. tenk at etter kun 1 dag så viste jeg at Ulv var verdens snilleste hund. det er ganske rart og helt fantastisk.
etter en stund fant vi ut at vi ville skaffe oss en husky til. denne gangen en tispe. Ulv syns jo denne var utrolig stas og de ble veldig gode venner. dessverre ble ikke denne tispa det samme båndet som Ulv. hun var jo mye yngre og hadde mer energi, men det var noe med henne. jeg klarte ikke helt å stole på henne. jeg hadde rett for etter en stund begynte hun å stikke av så fort hun fikk sjansen. men vi fortsatte å ha henne fordi hun var jo utrolig god ellers. så begynte hun å bite ulv (ikke så han fikk sår, men jeg syns ikke det var greit). vi tenkte at det kunne bli bedre og Ulv og Luna (som hun da het) fikk valper. jeg var så heldig å være der alene og se mirakelet ved valpefødsel. alt gikk helt fint. hun stelte dem og gav dem mat. men jeg kunne fint holde de nyfødte valpene uten at hun brydde seg. hun stolte på meg og jeg stolte på henne. men for et leven Ulv hadde stelt i stand. det var mye jobb, men det var en flott tid jeg alltid vil huske. det var noe helt spesielt. ettersom valpene vokste begynte Luna å bli aggressiv mot alt og alle. hun blacket helt ut og var rett og slett farlig. det var som å skru på en bryter, det var helt merkelig. hun begynte å stikke av igjen og vi forstod at vi ikke kunne ha det sånn. dette var ikke på grunn av valpene for de ble solgt, hun fikk tatt farvel og hun brydde seg egentlig ikke så mye. hun gikk ikke rundt å lette etter dem eller noe sånt. nei, hun ble totalt forandret og begynte å bite etter gubben. vi syns jo ikke dette var noe særlig siden hun alltid prøvde å stikke av så fort hun hadde sjansen. så da diskuterte vi så mange ganger. hun fikk så mange sjanser til å forandre seg. vi prøvde så godt vi kunne å få kontakt med bikkja, men det var umulig. jeg husker jeg satt i hundegården med Luna og prøvde å få henne til å høre, men hun gikk bare frem og tilbake med et vilt blikk. det var helt merkelig å se at en hund kan forandre seg så mye. jeg hadde aldri vært borti noe slikt før. vi fant til slutt ut at vi skulle avlive henne. så med et tungt hjerte så gjorde vi det. etterpå tok vi med kroppen og begravde henne i hagen. dette var ikke en enkel og kort beslutning, men etter flere måneder uten noe fremgang så vi ikke noe annen mulighet. man kan jo ikke bare gi en slik hund videre til noen andre. jeg syns det ble for farlig.
så da satt vi igjen med Ulv. den siste tiden hans så vi at hoftene begynte å svikte og at han ikke klarte å sove i buret om natta. når jeg lå oppe så hørte jeg at han gikk rundt i buret, la seg, reiste seg osv… det var da han løpte i hagen og så hofta hans svikte at vi virkelig skjønte at dette var slutten. vi prøvde å få han til å gå tur for å se hvordan hoftene hans var. turene ble kortere og kortere for han ble mer og mer sliten for hver dag. dette kunne ikke fortsette.
så vi bestilte time og fikk han til dyrlegen. med vondt i magen og skikkelig kvalm så var jeg med inn på rommet for å si hade. (jeg kjenner at tårene kommer bare ved å sitte å skrive om det nå) så var det tid for sprøyte nr. 1. dyrlegen sa at hun aldri hadde sett noen sovne inn så fort. han var tydeligvis veldig klar. jeg klarte ikke være der inne for sprøyte nr. 2. jeg viste det ville være alt for vanskelig å se på. så jeg gikk ut for å samle meg litt og få litt frisk luft, men alt jeg klarte å tenke på var at når gubben kom ut igjen med Ulv så ville han være borte.
gubben kommer ut med Ulv i armene. jeg lukket opp bagasjen og han fikk lagt han inn i bilen. vi satt oss inn i bilen og begge begynte å gråte. det var helt grusomt! jeg har aldri hatt det så vondt noen gang. hjertet mitt ble helt knust. men det halsbåndet han har rundt halsen på bildene har vi tatt vare på som et minne om verdens beste Husky. det er tungt å ta farvel med kjæledyr, men dette var mer enn en hund, han var familie.
har du noen gang måtte ta farvel med et kjæledyr?
har du kjæledyr?
klokka er jo bare seks og jeg får jo da selvfølgelig ikke sove mer. jeg var ute med hunden og ryddet ut og inn av oppvaskmaskinen. Pappa ville sove litt til virket det som så da satt jeg meg liksågodt i gangen med pcen. for oppe ligger gubben å sover og på sofaen ligger Pappa så da kan man jo i det minste sitte i fred og ro å blogge her jeg sitter nå. hadde det ikke vært for at jeg er lys våken så ville jeg jo også ha gått å lagt meg, men denne kroppen har vist ikke lyst til å sove noe mer. så da tenkte jeg å vise dere noen bilder jeg tok i går. Oliver er jo som regel midtpunktet så det ble jo noen bilder med han i går. han fikk sitte på ATV’n til bruttern. det var utrolig gøy for Oliver helt til min smarte bror skulle begynne å starte dette spetakkelet. det bråkte jo ikke litt heller så Oliver fikk jo fullstendig panikk og ville bare hoppe rett over til meg så fort han hørte lyden. jeg skjønner han godt jeg for det var en grom lyd som kom ut av den lille fisen. men her er i allefall noen bilder.
her sitter han trygt på fanget til søstern. han er jo kjempe glad i henne og hver gang hun kommer på besøk så hopper han ned fra sofaen og piler i gangen for så å hoppe opp etter beinet på henne. så søstern er hans beste venn.
her har vi lille blå. og Oliver så stolt over å tørre å sitte så høyt over bakken. sitter godt hos bruttern da. denne “lille blå” er jo da det nye leketøyet til bruttern som han syns er utrolig artig. jeg skjønner han godt jeg. jeg har faktisk lyst på noe sånt selv. det hadde vært kjekt det!!
her står da både sykkelen til Pappa og ATV*n til bruttern fint utstilt i hagen våres. jeg syns det var litt morsomt at dem faktisk har samme farge på dem. eller så ser dere søstern, pappa, svigerinna, bruttern og gubben i bakgrunn. også ser dere kanskje også at varmen har tatt livet av gresset vi engang hadde i hagen. det er utrolig kjedelig, men det er jo ikek mye man kan gjøre med det frem til det blir litt mer regn og litt mindre brennene sol. for nå fordamper jo vannet nesten før det lander. men nok om det… da har dere fått sett litt bilder fra gårsdagen. jeg vet ikke om det blir så veldig mange flere bilder fra dagene før Pappa har dratt. jeg vil ikke sitte å blogge når han er her, men jeg skal få til et par innlegg i løpet av dagen (bare ikke med bilder fra i dag).
I går kom altså Pappa, men før han kom så fikk vi besøk av broren min og dama. Det var utrolig hyggelig at alle barna til Pappa var samla. Vi stod ute å snakket og hadde det veldig hyggelig, men tiden gikk jo så fort så de måtte dra og vi måtte komme oss i butikken. Vi fikk kjøpt inn middag til begge dagene og fikk lagd taco i går. Det smakte utrolig godt og det var kjempe hyggelig sammen med Pappa.
Men helgen har jo såvidt begynt og Pappa skal være her til søndag. I dag står det grilling på menyen. Eller så er det egentlig ikke noe planer for dagen. Uansett blir det nok utrolig fint. Søstern måtte hjem i går, men hun kommer forhåpentligvis opp igjen i dag. Når det blir er litt uvist, men jeg håper hun orker!
Som dere ser på bildene over så er det ganske ryddig. Det er fordi jeg brukte hele dagen i går på å rydde og vaske huset. Jeg vaska ned hele badet, stua og kjøkkenet. Vi skulle gå til butikken og tilbake og når jeg kom hjem da så var jeg helt ødelagt i ryggen. Jeg skjønte ikke hvorfor, men så kom jeg på hva jeg hadde brukt dagen på. Ikke rart kroppen min var utslitt, men da har jeg i allefall brukt kroppen!
Det var utrolig godt å få vasket og ryddet huset da. Alt blir mye koseligere når det er ryddig og rent rundt. Så får vi håpe at jeg klarer å holde det sånn fremover. Det blir bedre stemning i huset her også. Det er jo god nok grunn til å holde det rent!
Men nå i helgen skal jeg gjøre minst mulig. Bare nyte dagene sammen med gubben, Pappa, søstern og bruttern. Han skulle nemlig komme oppover en tur på søndagen også. Så det blir veldig hyggelig. Det er ikke ofte jeg ser bruttern så det var veldig fint å høre at han og dama kommer oppover på søndag før Pappa drar.
Eller så går nå dagene som før. Hagen kommer seg etter varmen og alt er på stell. Gubben begynner å bli bedre etter å ha hatt operasjonen, men er i allefall sykemeldt ut denne måneden. Planene mine fremover er Lizzis pizza med mamma og søstern (for å feire mamma sin bursdag). Så var det snakk om en tur på fjellet og en Sverigetur. Etter det så får vi se hva mer som skjer. Forhåpentligvis kommer det noen tomater i hagen snart i allefall.
som dere sikkert vet så er jeg veldig glad i naturen og dyrene som lever der. og når vi går ned til badeplassen ved oss så er det veldig ofte at vi møter på svaner. faktisk kan vi gå bort til lekeplassen rett ved oss også å finne svaner. for rett nede ved lekeplassen så har vi et vann (samme vannet som badeplassen). og jeg kan jo ikke bare stå der og se på dem, jeg må jo ha det på bilde. så jeg har jo møtt disse svanene en god del ganger og fått en god del bilder. jeg hadde noen på pcen så jeg tenkte jeg skulle vise dere de jeg likte best av de jeg alt har tatt. svaner er så utrolig elegante og flotte fugler. om man ikke er så brå, men holder seg i ro og er stille så kan de komme ganske nærme og man får utrolig bra bilder. så om man går en tur i nærområdet her så er det alltid noe å ta bilde av om man liker natur og dyr. her er bildene jeg har tatt som jeg er utrolig fornøyd med.
er dem ikke nydelige? det eneste jeg håper jeg får tatt et virkelig flott bilde av en dag er når dem har med seg de søte små babyene sine. da er dem ekstra søte! men hittil har jeg dessverre ikke fått noen bilder av dem. for når jeg har sett dem så har jeg ikke hatt med kameraet og de holder seg jo på avstand når de har barna med seg. de vill jo beskytte dem så mye som over hodet mulig. men en dag skal jeg få tatt noen flotte bilder og når det skjer så kommer de opp på bloggen.
jeg snakket jo om Blåfarveverket og at jeg har vært der noen ganger. det er jo ikke lange turen å dra dit og det er jo utrolig flott der. så når jeg er der så tar jeg jo noen bilder. det er mye fint å ta bilde av også så jeg tenkte jeg skulle vise dere hva jeg har tatt bilde av (som jeg har på pcen nå) når jeg er der. jeg syns jo det er utrolig mye fint å ta bilde av. jeg håper jeg får tatt en tur opp dit denne sommeren også. men her er nå de fineste bildene jeg har tatt på Blåfarveverket.
Denne undergangen er så nydelig. jeg digger måten den er bygd på. rett og slett fantastisk.
er det ikke nydelig utsikt? selve blåfarveverket er jo mest gårdsdyr og steiner, men utsikten er like vakker!
denne turene da jeg tok disse bildene var med venninna mi som dere ser på bildet over. det er utrolig flott bygd. ståplass så man kan se rett på fossen og kjenne vanndråpene treffe ansiktet. jeg vil virkelig tilbake dit i løpet av sommeren. det koster ingenting å gå rundt der eller for parkering. så dette er jo egentlig en flott tur som helt sikkert går an å få til. det er jo mye småturer man kan ta. det trenger jo ikke koste så masse for at man skal ha det fint og få en ferie. klart, det er jo bare en dagstur, men allikevel kan det jo regnes som en ferie. ferie må jo ikke innebære overnatting… så lenge man slapper av og har det fint så er det jo samme hvor man er. men jeg anbefaler å ta seg en tur på Blåfarveverket i Modum om du har mulighet. det er utrolig flott!
i går var det skikkelig stormvær her og det var ikke noe vær for å være ute. så i går brukte jeg mye av tiden på å rydde inne. jeg fikk også en telefon fra Pappa som sa han skulle komme nedover vis det ikke var så ille vær. i dag er det roligere her, men hos han var det vist litt regn ennå. heldigvis skulle han dra hit og da kommer søstra mi oppover. så da blir det kjempe koselig. nå har vi ikke sett Pappa på 1 år. ja, det er ganske kjipt og det skal ikke være sånn. jeg syns mest synd på søstern som har fått minst tid med pappa og som bare er 18 år snart. det er nok ikke lett å være i den situasjonen så ung. det har jo gått MANGE år siden han og Mamma gikk fra hverandre, men det er de siste åra han har flyttet langt unna. det gjør det jo vanskelig for oss å ta en tur, men vi har i allefall denne helgen og det skal bli kjempe koselig. vi får håpe på fint vær så kanskje vi kan grille, men med tanke på den stormen som var i går så tror jeg ikke det regnværet er over ennå…
så da er planene satt for hele helgen. jeg gleder meg masse og håper bare søstern min orker å være her hele helgen. forrige gang han var her så var hun ikke i form. det går litt opp og ned tror jeg så vi får satse på at hun klarer å være her sammen med Pappa nå i helgen. grunnen til at det er i helgen er fordi han jobber en god del og må ta de fridagene han har innimellom, men han fant i det minste tid til barna sine….
bildet er et par år gammelt, men her er Pappa, jeg og lillesøster på blåfarveverket. det var utrolig moro.
som dere ser på bildet over så har jeg gått ned en del siden det bildet ble tatt, men jeg syns dette bildet er utrolig fint allikevel. jeg har ikke så mange bilder av oss og pappa så dette vil jeg ta godt vare på. Pappa har gjort mange feil og har ikke alltid vært der for oss, men han er fortsatt Pappaen min og jeg er ufattelig glad i han. familien min betyr alt for meg så denne helgen har jeg ventet lenge på. endelig kommer Pappa hit igjen og søstern kan være her. det er rett og slett perfekt. eneste som mangler er broren min…
Bilde av søstern fra blåfarveverket, utsikten.
Pappa på blåfarveverket, på kafèen (før vi skulle inn i gruvene).
når jeg sitter å mimrer sånn så kjenner jeg at jeg savner å ha Pappa i nærheten. det er ikke lett når man kommer fra skilte foreldre og plutselig stikker faren og gifter seg med ei annen… det var faktisk veldig vondt da han flyttet såpass langt. at han fant seg ei ny ei gjorde ikke meg noe, men å flytte så langt vekk er noe jeg har slitt med utrolig masse og kommer til å gjøre det resten av livet tenker jeg. jeg ser han nesten aldri og det sliter på meg. det gjør nok vondt for de 2 andre også, men jeg kan jo bare snakke for meg (det er jo min blogg). men nå er det ingen vits i å være lei seg. i dag kommer han og vi skal ha en fin helg og kose oss sammen her hjemme hos oss.
jeg lagde jo et innlegg der jeg viste dere bilder av meg fra langt tilbake, bilder som ikke er lagt ut her og som har ligget på pcen en god stund. nå tenkte jeg å gjøre det samme, bare med naturbilder. for når jeg gikk over bildene så fant jeg faktisk noen naturbilder som jeg ikke har hatt på bloggen før. jeg har jo alltid likt å ta bilder av naturen og blomstene så da har det jo blitt en god del. i dag skal dere få se noen av de bildene. for plutselig så finner jeg noe jeg syns er utrolig fint og da kan jeg jo ikke bare la de være. nei, jeg må jo vise dem frem. det er jo utrolig flott natur rundt her vi bor og det er jo alltid noe å ta bilde av. bare å gå en rundtur så finner jeg noe spennende. så her får dere noen eldre bilder som er tatt rundt her.
dette er faktisk en stein fra blåfarveverket. den er fra det som ble tømt ut etter at de hadde lagd den flotte blåfargen. ja, Modum har et lite blåfjell kan man si. jeg er veldig glad i denne steinen for det er så mye historie som ligger i nettopp dette. det er ganske utrolig egentlig. men den historien får komme en annen gang. for dere som ikke vet noe om blåfarveverket så kan jeg ta et innlegg om dette en annen gang for det er faktisk en veldig spennende historie. og for dere som ønsker så har dem gruveturer der de forteller om nettopp dette. jeg har vært med på slik gruvetur flere ganger og syns det er like spennende hver gang.
denne blomsten er fra det gamle blomsterbedet våres. det var nemlig et flott blomsterbed her når vi flyttet inn. det var ikke så mye som vokste der, men disse blomstene var utrolig flotte. vi har ikke disse i hagen noe mer, men jeg har i det minste bilde av dem før gubben gravde bort blomsterbedet. kanskje vi kan skaffe noe lignende i fremtiden. de gjør jo ganske mye ut av seg og jeg liker hvordan blomsterbladene ligger. veldig flotte. jeg savner dem veldig mye!
jeg syns jo det er utrolig fascinerende med stubber som har mose på seg. det tar seg også veldig fint ut på bilder! så dette bildet er tatt en dag jeg og gubben var på tur i nærområdet. er det ikke stilig? jeg syns det er veldig stilig!
og her har vi da en stubbe uten mose på seg. veldig flott det også. dette bildet syns jeg er utrolig fint fordi det er så lys farge på det lille grantreet også kommer det andre i bakgrunnen med mørkere grønnfarge. og oppi det hele så får vi en stubbe med veldig gråtone som gir litt med fokus til det lille lysegrønne treet.
og selv om det ikke er vinter nå så måtte jeg bare vise dere hvor flott geithusbrua faktisk er om vinteren. den er jo helt fantastisk når snøen legger seg på brua og de flotte trærne som er i bakgrunn. det er rett og slett som et postkort.
som dere kanskje skjønner så trives jeg utrolig godt her jeg bor og kunne egentlig aldri tenkte meg å flytte. det er rett og slett perfekt her!
hvilket bilde likte du best? min favoritt er vinterbildet (selv om jeg ikke er noe glad i vinter og kulde så er det rett og slett nydelig).
