Jeg vil gjerne få fortelle om ting som har vært veldig vanskelig for meg opp igjennom årene. Ting jeg ikke viste om jeg kom til å overleve. Ting som har gjort så vondt at jeg ikke har fått puste eller klart å forstå hvordan jeg skal klare å komme meg videre, men jeg står her ennå. Jeg har overlevd ganske mye og med litt styrke og mot så kan du også, selvom jeg håper du slipper å kjenne på disse tingene. Uansett, her kommer listen over vanskelige ting.

1. Mobbingen var grusom og de fant alltid nye måter å snu folk mot meg, dra mennesker vekk fra meg og fortelle meg at ingen ville være venn med meg. Jeg ble dyttet, lugget, klypt, spyttet på, slått og sparket. Noen ganger ble ting til og med kastet på meg. Tingene mine fikk heller aldri være i fred og det kom alltid stygge kommentarer mot meg. Allikevel kom jeg meg igjennom alt mulig dritt og ble til slutt kvitt alle som hadde vært slem mot meg.

2. Å miste bestemoren var helt grusomt. Da hun gikk bort var egentlig ikke det verste, men det var jo da vi aldri fikk se henne igjen. Det tyngste var allikevel når hun havnet på bosenteret og kreften spiste henne opp. Det var ikke noe igjen av henne, verken kroppen eller sjelen. Hun var en skygge av seg selv og det var ikke sånn jeg ønsket å huske henne. Så når det gikk nedover så valgte jeg å ikke besøke henne. For meg var ikke det bestemor. Det gode humøret var borte. Det å miste henne på den måten var egentlig veldig grusomt, men samtidig ble vi litt forberedt på hva som ville komme. Allikevel gjorde det så ufattelig vondt at det har vært vanskelig å leve med til tider, selv som voksen. Det er så mye hun ikke får oppleve. Jeg brukte så å si hver dag etter skolen hjemme hos mor. Det var mitt fristed. Hun var alltid så snill og god. Jeg tenker på mor så å si hver dag. Hun vil alltid være i hjertet mitt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

3. Min første kjæreste fikk jeg på ungdomsskolen. Da gikk han allerede på VGS. Jeg følte meg som verdens lykkeligste jente som hadde noen i livet mitt som faktisk elsket meg. Da var jeg endelig bra nok for noen. Så da han valgte bestevenninna si fremfor meg så ble jeg så knust. Jeg kan ennå huske samtalen om at han hadde følelser for henne og han viste ikke hvem han skulle velge. Det føles som i går at jeg satt der og pystet dypt før jeg sa hvis du har følelser for henne så burde du kanskje bli sammen med henne. Også tenkte jeg at hvis han kunne ha følelser for hu så elsket han ikke meg og var heller ikke verdt det, men da han sa han valgte henne så raste hele min verden. Jeg la på og gikk ut i gatene som lå i mørket. Jeg husker ikke så mye annet enn at jeg til slutt endte opp i krysset der bestemor hadde bodd. Da hadde jeg mest lyst til å ende livet, men heldigvis hadde jeg litt fornuft igjen og ringte mamma. Hun fortalte meg at ingen gutt er verdt å dø for. At det gjør vondt der og da, men at det ville gå over. Det gjorde det også. Jeg klarte meg helt fint og lærte fort at ingen gutt er verdt å dø eller skade seg for.

4. Det første bruddet mellom meg og min siste x var ikke fult så ille. Jeg kan huske at jeg gikk nedover gata i Mjøndalen og mamma kjørte tilfeldigvis forbi. Jeg kollapset helt før jeg klarte å komme inn i bilen. Vi dro opp til leiligheten på Konnerud og jeg fikk hjelp til å få alle tingene mine hjem til mamma. Det var tungt, men jeg har definnetivt hatt det verre. Siste bruddet derimot slo meg hardt ned i bakken. Grunnen var så enkel at jeg hadde fått et helt spesielt bånd med hunden som da er han sin. Jeg trodde ikke jeg ville klare å leve uten Oliver. Trist nok har jeg faktisk klart meg helt fint. Psyken har vært mye verre enn før, men jeg lever ennå. Da var jeg som sagt sikker på at jeg ikke kom til å klare meg og det hadde jeg heller ikke om jeg ikke hadde hatt nok vett til å ringe venninna mi. Jeg satt faktisk med kniven i hånden og ville ikke leve mer. Noe i øynene til Oliver vekket meg opp og fikk meg altså til å ringe venninna mi. Alt ordnet seg til slutt. Jeg vet at en gutt/mann ikke er verdt å skade/dø for, men den kjærligheten til den hunden var så unik. Også var det jo babyen min, men det er utrolig hvordan man klarer å komme seg videre.

5. For å toppe det hele så mistet jeg jo Jennie. Så da har jeg faktisk mistet 3 som har vært utrolig viktige for meg. 3 helt unike og fantastiske skapninger som jeg savner så ufattelig mye. Det gjor fysisk vondt, men igjen så lever jeg enda. Livet kan virkelig være vanskelig og hardt, men nå er det jo ikke bare negative ting som har skjedd (selvom det er ganske mye negativt jeg har opplevd). Vi må bare fortsette å kjempe og ikke glemme å puste. Det er fortsatt mye godt man kan være lykkelig for i livet.

Jeg har lyst til å lage et litt koselig innlegg. Derfor tenkte jeg hvorfor ikke lage et innlegg om ting jeg liker å gjøre? Så det er nøyaktig hva som skjer akkurat nå. Jeg har jo mange ting jeg liker å gjøre. Ting som gjør meg veldig glad når jeg gjør de. Det trenger ikke være noe stort heller. Småting å gjøre kan også være veldig godt for humøret. Så her er en liten liste over ting jeg liker å gjøre og som gjør meg glad.

1. Først må jeg jo sette såing og stelling av planter. Det gir meg så mye glede å holde på med plantene mine. Bare det å se på dem og følge med på at de vokser gjør meg veldig glad. Det er jo veldig koselig med grønt interiør da. Nå som jeg har fått orkidéer også så er det jo perfekt. Farger og planter overalt. Det er så koselig.

2. Jeg elsker å pusse opp. Enten det er å male veggene eller kanskje pusse opp et gammelt bord. Oppussing og gjenbruk er så utrolig gøy. Når man kan gjøre noe gammelt og slitt til noe helt nytt så har man jo reddet et møbel som ellers ville blitt kastet. Og når man legger mye arbeid i ting så blir man automatisk elsker glad i det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

3. I tillegg til oppussing så er jeg veldig glad i å dekorere om ommøblere. Til og med organisere syns jeg er moro å drive med. Han jeg bor med er nok ikke like glad når ingenting ligger der han var vant til at det lå. Heldigvis har jeg som regel full kontroll på det så vi finner det han leter etter. Når det kommer til dekorering så er det egentlig veldig lite som får lov til å stå i fred. Når jeg rydder og tørker støv så er det plutselig mye mer moro å stokke om på pyntetingene. Nå er jeg heldigvis ganske fornøyd med hvordan ting står rundt.

4. Jeg elsker å høre gamle folk fortelle om gamledager. Når jeg var yngre så gikk jeg ofte opp til ei dame som kjente bestefaren min da de var unge og det var mange fine historier fra fortiden. Jeg husker veldig godt at hun fortalte om en apekatt som bodde i nabolaget der. Hun snakket om denne apekatten ganske mye. Desverre er ikke dette noe moren min har hørt noe om, men det kan jo hende at det bare ikke var noe besteforeldrene mine snakket om. Når jeg lyttet til historiene hennes så lagde jeg meg noen bilder i hodet om hvordan det måtte vært å være der på den tiden. Jeg husker jeg gledet meg utrolig masse til hun begynte å fortelle. For meg gjorde det ikke noe om historiene kom igjen og igjen. Faktisk er jeg glad de gjorde det sånn at jeg kan huske dem i lang tid etterpå.

5. Noe jeg virkelig liker er å sitte i skogen eller ved havet og bare lytte til naturens lyder. Når vinden rasler i trærne eller bølgene treffer land. Jeg brukte ofte naturen som terapi når jeg var stresset, lei meg eller utslitt. Ja, alt egentlig. Bare for å koble av og ikke tenke på hverdagen. Naturen er fantastisk sånn sett. Der er som om alle problemene bare flyr vekk med vinden eller blir dratt ut av bølgene.

Det var altså 5 ting jeg liker å gjøre. Ikke alt har jeg gjort i det siste, men jeg prøver å gjøre noe som gir mye energi i hverdagen så ofte jeg kan. Nå har jeg jo plantene rundt meg og det hjelper veldig mye bare det. Jeg håper det får meg igjennom vinteren.

Ellers så har jeg jo hørt historier om stedene jeg har bodd og hvordan det så ut der før. Når jeg leide på Konnerud så fikk jeg jo høre at det store huset vi leide en bit av faktisk hadde vært en stall en gang i tiden. Jeg fikk også høre om plassen nedenfor huset jeg bodde i Geithus og hvorfor det heter paddevja. Man plukker opp mange fine historier om man bare stopper og lytter til folk. Jeg fikk jo høre at den ælva som var nedenfor lekeplassen faktisk har vært helt oppå den store gressplenen der. Så alt som er der nå ville faktisk ligget under vann. Rart hvordan ting forandrer seg. Jeg skulle virkelig likt å sett hvordan det hadde sett ut der på den tiden. Sikkert helt annerledes.

Etter 1 uke så har det skjedd litt forandringer. Ikke alt er like lett å se på bildene, men jeg skal skrive litt om plantene lengre ned i innlegget sånn at dere kan se det bedre. Det har jo som sagt bare gått 1 uke og det er jo begrenset for hvor mye de da klarer å vokse. I tillegg til at plantene vokser så har jeg plantet avokadosteinen i jord så får vi se hva som skjer videre. Den hadde allerede fått ganske grei lengde på rota. Derfor tenkte jeg det kanskje var på tide å gi den litt jord. Det er jo ikke en plante som skal stå i vann hele tiden.

Men uten å bable mer om alt dette så kan jeg heller vise dere. Her får dere se alt som spirer og hvordan det går med plantene. Førbildene er på venstre side og etterbildene er på høyre side. Hva slags planter det er står det under hvert bilde.

Tomatplanter (store tomater)

Chiliplanter

Tomatplanter (små tomater)

Paprikaplanter

Avokadoplante

Da kan vi jo egentlig begynne øverst. Der har vi tomatplante. Den har blitt høyere og bladene har blitt større. De har også fått litt tykkere stilk. Det er ikke veldig stor forskjell, men det er litt.

Så er det chiliplantene. De har vokst litt og begynner å få flere blader på toppen. Det er fortsatt langt igjen før de er store nok til å blomstre, men de trives hvertfall i den nye potta. Også har de jo blitt flyttet på og det er jo ikke noe plantene syns er veldig gøy. Da pleier de å stoppe å vokse i en mindre periode, men så kommer dem seg igjen. Og det ser jo ut som de begynner å komme seg allerede.

Så var det enda en tomatplante. Disse kan man ganske tydelig se at har vokst og fått større blader øverst. Denne er jo ikke pottet om så den har derfor ikke sluttet å vokse. Det ser ut som den trives veldig godt i den andre vinduskarmen. Siden den blir litt størrelse på så tenkte jeg det var bedre å ha det der sånn at den kan strekke på seg og ikke komme borti noen av de andre plantene. Og det ser jo ut som at går ganske bra. Det ser faktisk ut som om stilken på denne også begynner å bli litt tykkere. Det trengs hvis de vil bære tomater uten å knekke.

Etter tomatplanta har vi paprikaplantene. Her er det også noen små endringer. Paprikaplanter vokser sakte, men de klarer faktisk å vokse såpass at man kan se endringer i løpet av 1 uke og det er jo ikke dårlig. Som dere ser så har bladene blitt større. Det er også nye blader på vei. De har ikke blitt noe særlig høyere siden sist, men det er definetivt fremgang her.

Og helt til slutt har vi avokadosteinen. Som dere ser så har rota på avokadosteinen blitt dobbelt så lang og jeg valgte derfor å putte den i jord. Hvordan det vil gå får vi bare vente å se. Steinen har jo åpnet seg helt opp og frøet har også åpnet seg. Det ser jo lovende ut, men jeg tørr ikke håpe på noe før frøet virkelig begynner spire.

I tillegg til alt dette så har jeg også et mangofrø som ikke har begynt å spire enda. Jeg har også eplefrø som heller ikke har begynt å spire, men vi får se hva som skjer de kommende ukene. Og hvis du ikke vil gå glipp av det så kan du følge bloggen min på facebook. Den finner du ved å trykke deg inn HER. Der legger jeg ut linker til hvert eneste blogginnlegg som kommer på denne bloggen. Så hvis du ikke vil gå glipp av det som blir postet her så syns jeg du skal følge bloggen min på facebook.

Men det var alt jeg hadde å vise dere i dag. Forhåpentligvis vil det komme mer spennende bilder neste helg. Får krysse fingrene og håpe at enten avokadoen begynner å spire eller kanskje at eplefrøene eller mangofrøet spirer. Vel, vi får vel bare vente å se. Man kan aldri vite. Jeg fikk også et tips om å så pasjonsfruktfrø så jeg tenkte jeg kanskje skulle prøve det etterhvert. Det er jo fortsatt ganske mye plass i vinduskarmen i stua til nye eksperimenter. Har du noen andre idéer så kom gjerne med dem. Kanskje det er det neste jeg prøver ut.

Det ble ikke mer film, men jeg satt meg heller ned for å tegne og høre på musikk. Etter en stund begynte det å bli slitsomt så jeg la det tilbake i skapet. Så ser jeg bort på haugen med bilder, bilder av Jennie som skal inn i minneboka. Og det var da jeg bestemte meg for å sette meg ned og lime inn flere bilder. Det tok ikke lang tid før det ble for mye for meg og jeg måtte legge det bort, men det var allikevel fint å få noen flere bilder inni albumet. Det var fint å se smilet hennes og minnene som ligger i bildene. I dag limte jeg inn bildene jeg tok da jentene var på overnatting hos meg når jeg bodde i Modum. Det er en tid jeg aldri kommer til å glemme. Selvfølgelig ble det en del tårer, men det er jo ikke så rart. Jeg tror ikke det vil komme en tid der jeg aldri vil felle en tåre for Jennie igjen. Hun var så ung og man vil jo så gjerne vite hvordan livet hennes ville vært om hun fortsatt var hos oss.

Det er en sang som beskriver følelsen vi nå sitter igjen med. En følelse som gjør så vondt at det sku tro at hjertet faktisk var revet i stykker. Refrenget går sånn her:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En del av mitt hjerte ble borte med deg, men jeg fortsetter livet som du lærte meg. En del av mitt hjerte skal fortsette slå, du er alltid med meg langs veien jeg går. Og jeg savner deg så. 

Det var en sang som mamma delte på facebook for en liten stund tilbake og den havnet rett på spillelista mi som jeg har valgt å kalle Jennie<3 Der ligger det sanger som ble spilt i begravelsen og sanger som handler om det å miste noen man elsker. Når jeg er sint, lei meg eller glad så er det alltid noen spesielle sanger jeg ønsker å spille. Når jeg tenker på Jennie så har jeg disse sangene jeg hører på. Sanger som beskriver alt fra hennes bortgang og til hvordan hun var. Jeg har også en av hennes favorittband der. Jeg syns det er fint å kunne høre på sangene som jeg har knyttet til henne og som får meg til å føle på den kjærligheten og savnet. Det blir mange tårer, men også mye minner som strømmer på. Jennie var ei helt spesiell jente, akkurat som søstern sin. De to betyr alt for meg.

Ofte kan jeg sitte å tenke på Emilie også. Alle de fine minnene vi har sammen. Dagene jeg fikk se henne spille fotball f.eks. Jeg fikk se ei dyktig og hardtarbeidende jente som ikke gav seg. Ei jente som ikke var redd for noe og slang seg etter ballen når hun stod i mål. Eller de dagene hun og familien kom på besøk og Oliver alltid skulle oppå fanget hennes selvom hun er den som er mest allergisk. Det er veldig fint å ha slike minner å se tilbake på. Latteren, smilene og kjærligheten. Det flotte som vi har fått dele. Nå begynner jo Emilie å bli så stor. Det går jo i øvelseskjøring og snart VGS. Jeg har ingen små tantebarn lengre. Begynner å bli en stund siden nå. Men jeg må si at Emilie er verdens herligste jente. Tante må skryte litt av niesa si fordi hun er ei så sterk og hardtarbeidende jente. Jeg er veldig stolt og utrolig glad i henne. Også gleder jeg meg veldig til å se hva fremtiden bringer for henne. Jeg håper hun får alle drømmene sine oppfylt.

Så sånn går nå kvelden her. Mimrer, gråter, smiler og hører på musikk. Nå tenkte jeg å få sett på en ny film og slappe av for jeg er egentlig ganske sliten. Men ikke glem at du kan følge bloggen HER på Facebook. Så håper jeg alle har en fin kveld.

Altså dagen i dag har virkelig vært helt fantastisk. Så jeg har glemt helt å skrive på bloggen. Det har bare gått i filmer, men det har vært så godt å bare sitte her med fine filmer. Første filmen jeg så på var et tips fra svigerinna mi. En veldig hjerteskjærende og vakker film om kjærlighet og sykdom. Det var så mange øyeblikk i den filmen som fikk jeg til å strigråte. Det handler om jente med cystisk fibrose og må tilbringe mye av tiden sin på sykehuset. Når hun møter en gutt som også er på sykehuset så blir hun forelsket. Det er en utrolig trist og fin historie. Så fordi jeg likte filmen så mye som jeg gjorde vil jeg dele videre med dere. Om du ikke har sett Five Feet apart så er det virkelig en film jeg vil anbefale å se. Den vil virkelig røre ved hjertet ditt. Det gjorde hvertfall det med meg.

Etter denne filmen så fant jeg en annen film som jeg syns er veldig fin. Denne filmen har jeg sett før, men det begynte å bli en god stund siden så jeg satt meg ned og så på den igjen. Perk of being a Wallflower er en veldig bra film det også. Så da ble det plutselig 2 anbefalinger i dag. Jeg liker veldig godt filmer som handler om mobbing og hvordan dem viser at det kan løses. Hvordan mennesker kan lære seg å akseptere andre. Den er også veldig trist på noen punkter. F.eks når det kommer til aksept av homofile. Det er en film som viser de mørke krokene i den virkelige verden. En verden som sliter med å akseptere helt vanlig mennesker bare fordi dem liker samme kjønn. En verden der grusomme ting skjer i skyggene og hvordan det påvirker et menneske. Hvis du vil se en film som forteller så mye og mer så vil jeg anbefale å se denne filmen. Se nøye og få med deg alle detaljene. Denne filmen ligger også på viaplay hvis noen ønsker å se den.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ellers så går dagen egentlig ganske greit. Samboeren min er på vei ut døra for å feste med noen venner. Så da blir jeg alene her med film, godteri og brus. Greit å ha litt distraksjoner nå som jeg er alene. Det knyter seg i magen og jeg er skikkelig nervøs. Heldigvis har jeg badet i nærheten om jeg blir kvalm eller magen blir dårlig. Dette er en utfordring og jeg skal klare å gjennomføre det. Så om du har noen filmer å anbefaler så skrive det enten i kommentarfeltet her eller på bloggen sin facebookside HER. Nå trenger jeg masse filmer å se på. Det blir en lang natt. Også skal jeg prøve å oppdatere dere på hvordan jeg har det og hva jeg gjør i timene fremover.

Wow! Okay, jeg har verden herligste og beste samboer. Vi var på vei til Europris (trodde jeg) og skulle kjøre inn til parkeringen da han plutselig sier i rundkjøringen at vi skal til Plantasjen. WHAT THE….!? Jeg kjente jeg ble kjempe glad for det betydde jo at vi skulle se på orkidéer. Det var en helt herlig overraskelse. Her trodde jeg at vi bare skulle ut for å kjøpe en sprayflaske til plantene også ble det noe helt annet. For når vi kom til Plantasjen så var det tilbud på orkidéene. 2 for 225,- eller noe sånt. Så da valgte jeg ut de 2 fineste. I tillegg fikk den lille, hvite blomsterpotten en liten plante også. Nå er det så utrolig fint her. Jeg kan ikke tro det. Dette gjorde virkelig dagen min helt fantastisk. Nå har jeg jo ønsket meg orkidéer en god stund og nå har vi faktisk fått det. Jeg føler meg så utrolig heldig og jeg er så takknemlig for alt sammen. Den mannen vet virkelig hvordan han skal overraske meg. Man kan ikke gjøre det bedre enn med blomster!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det har blitt så utrolig vakkert her. Så mye planter og blomster. Jeg blir så glad av å se meg rundt i leiligheten nå. Den lille planten er det faktisk samboeren min som valgte ut. Det var jo så mye å velge mellom av sånne småplanter så han fikk velge siden jeg hadde valgt orkidéene. En utrolig flott tur på Plantasjen i dag.

Og selvfølgelig måtte jeg begynne å dra ut plantene og sette alt på plass med en gang jeg kom hjem. Det er jo det beste ved å kjøpe planter. Få dem på plass og nyt utsikten. For det å få litt farger i vinduskarmen er helt magisk. Også tok jeg så klart orkidéer med masse knopper, slik mamma lærte meg. Da har vi mye å se frem til. Og tro meg, det blir ikke siste gang dere får se de nydelige orkidéene i vinduet. Jeg tror nok den grønne planten også stikker innom bloggen flere ganger. Det var så utrolig stilig med de gule prikkene på bladene. Det gjorde planta litt ekstra spesiell.

I løpet av helgen vil det også komme en oppdatering på grønnsaksplantene. Det har jo skjedd litt her siden forrige helg. Så da er det bare å vente og se. Om du ikke vil gå glipp av det så burde følge bloggen sin facebookside. Den finner du ved å trykke HER. Også ønsker jeg dere alle sammen en riktig god helg.

God morgen alle flotte mennesker der ute. I dag startet jeg dagen med å farge håret mitt. Det ble litt blått og mye grønt, men også noen få flekker uten farge. Akkurat det siste var jo veldig kjipt da, men for det meste ble det veldig bra. Nå har det ikke tørket enda, men jeg må si at tuppene på håret ser helt fantastisk ut. Jeg elsker virkelig denne grønnfargen. Definnetivt noe jeg kunne farget hele håret mitt i. Den er nydelig. Det var veldig vanskelig å få det på kamera, men jeg gjorde mitt beste. Desverre ble det ikke i nærheten så fin farge på bildet som det er i virkeligheten.

Håret er mye mer tydelig grønt enn på dette bildet. Egentlig veldig synd fordi jeg hadde skikkelig lyst til å vise dere fargen. Den fargen jeg ble helt forelsket i med en gang jeg så håret mitt. Litt havfruefarge egentlig. Rett og slett perfekt! Det ville så klart vært enda mer perfekt om jeg ikke hadde bommet på noen plasser. Det er egentlig veldig rart fordi jeg gikk over og var veldig nøye. Jaja, det får bare være. Det er hvertfall ikke helt krise og da kan jeg faktisk leve med resultatet. I verstefall har jeg ennå litt hårfarge i igjen hvis jeg føler meg nødt til å fikse det. Akkurat nå er jeg bare glad for at jeg har fått vekk de rare fargene i håret og fått erstattet de med denne nydelige grønnfargen. Det som er skikkelig stilig er at panneluggen er helt blå og mesteparten av håret ellers er grønt. Det ser egentlig litt ut som en parykk. Dette håret likte jeg utrolig godt og jeg gleder meg til å se hvordan det er når det har tørket. Så da er det egentlig bare å vente til det tørker.

Jeg så nettopp en helt utrolig film som jeg har lyst til å dele med dere. Det er en veldig trist film som ender bra. En film som virkelig traff meg. Derfor håper jeg at det er en film dere også vil ta dere tid til å se. Det handler om en gutt som ikke har hatt det noe bra og vært fra fosterfamilie til fosterfamilie med mye vondt. Dette er en film som er inspirert av ekte hendelser. En gutt som lider av Reactive Attachment Disorder som da betyr at at denne gutten ikke klarer å stole på foreldrene og prøver å ta kontrollen. Som dem forklarte i filmen så er denne lidelsen sånn at barnet er redd for athvis dem stoler på noen så kommer dem til å dø.

Hvis denne filmen høres spennende ut så er det bare til å sette den på. Den heter Troubled Child og er fra 2012. Anbefaler virkelig denne filmen. Slutten var virkelig nydelig. Frem til da er det veldig mye vondt som skjer, uten å spolere hele filmen. Det er en film som vil få deg til å føle veldig mye.

Hvis du har sett den så fortell gjerne hva du syntes om filmen. Skrive gjerne om det er en film du har lyst til/kommer til å se. Let me know! Kom gjerne med forslag til filmer du tror kan passe til meg. Enten det er i kommentarfeltet her eller på bloggen sin facebookside. Trykk deg inn HER.

Jeg vet jeg sa at jeg skulle vente til jeg kom hjem med å fortelle om dagen, men det kan jeg bare ikke. Etter å ha kommet meg til Gardermoen så måtte jeg vente på bussen i 30 minutter fordi bussen jeg kom med fra Jessheim kom akkurat frem da bussen hjem dro fra Gardermoen. Hvor typisk er ikke det? Så da måtte jeg bare bite i det sure eplet og finne på noe å gjøre. Og når man først er på Gardermoen så kan man jo se seg litt rundt. Ja, også fikk jeg 100,- av samboeren som jeg kunne kjøpe meg noe å drikke og spise. Der var utfordringen i gang. Jeg gikk inn på Gardermoen og fant 7eleven. Der fikk jeg kjøpt en brus og ei pølse. Jeg er faktisk veldig stolt av meg selv. Endelig klarte jeg å gå inn i en butikk og kjøpe noe. Jeg kan ikke huske sist jeg klarte det. Magen knøyt seg og hodet sa alle mulig ting for å få meg til å snu, men ikke i dag. Jeg skulle klare det og det gjorde jeg. Yeay! Jeg har virkelig en god dag. Hvertfall når det kommer til å utfordre meg selv.

Nå verker kroppen skikkelig så det skal bli godt å komme seg hjem nå. Jeg sitter på bussen så det er ikke lenge til nå. Vel, en stund til er det jo. Poenget mitt er at jeg er på vei. Endelig kom bussen. Så da er det bare å glede seg til man er hjemme igjen. Da tenker jeg at jeg kan slå meg ned på sofaen med god samvittighet. Bare slappe av og nyte stillheten hjemme. Nå er det ikke så mye lyd hjemme hos oss, men hvis jeg ikke tar feil så er jeg fortsatt hjemme alene. Uansett blir det deilig å slappe av når jeg kommer hjem. Enten samboeren min har kommet hjem eller ikke.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og siden jeg allikevel blogger om dagen i dag så kan jeg jo fortelle hvordan det gikk hos psykologen i dag. Jeg kan si såpass at jeg har aldri vært senere på å gråte hos psykologen før. Når vi snakket om marerittet jeg hadde om at jeg kuttet meg, at jeg sliter mye med gråting og utmattelse. Jeg snakket også om da jeg besøkte graven til Jennie. Jeg hørte at stemmen begynte å svikte og skjelve. Det var skikkelig vondt å snakke om alt dette i dag, men mest om besøket på graven. Det har virkelig satt spor. Så i dag ble det en litt mer emosjonell psykologtime. Som regel er det smiling og latter, men ikke i dag. Det ble plutselig veldig alvorlig og hodet mitt skrek at vi måtte bytte tema, men da kommer jeg jo ingen vei. Så etter den timen så følte jeg egentlig at jeg kunne klare alt. Om det var derfor jeg klarte å kjøpe meg pølse og brus inne på Gardermoen eller om jeg bare har kommet så langt at jeg var klar for det vet jeg ikke, men det skjedde. Det skjedde faktisk og det gjør meg utrolig glad. Det var nøyaktig det jeg trengte for å komme meg videre og få humøret opp. Litt mestringsfølelse hjelper så utrolig mye.

Til psykologen så hadde jeg utrolig god tid så jeg gikk rundt og så på alt det fine i grøftekanten. Det var da jeg fikk øye på noe skikkelig fint og bare måtte ta bilde av det. Kjekt med god tid til psykologen. Sjekk ut disse bildene.

Jeg fant noen søte marihøner og en øyenstikker. Det er faktisk ganske mange øyenstikkere ved der jeg går til psykolog. Grunnen til det er fordi det er delvis vann der, kanskje mer somp. Uansett er det veldig koselig og utrolig fint å se dem. Jeg skulle jo ønske det var en blå øyenstikker i stedenfor brun fordi dem syns bedre, men det var utrolig kult å få tatt et bilde av en brun øyenstikker også da. Jeg kom faktisk utrolig nærme og fikk et veldig bra bilde med mobilkamera. Jeg elsker hvordan mobilen faktisk fanger opp alle de fine detaljene og gjør bildene så utrolig bra.

Nå er jeg ferdig hos psykologen for denne gang. Nå blir det en stund til neste gang fordi psykologen skal ha ferie. Det betyr at jeg får hjemmelekser. Utfordre meg selv og gå masse turer. Jepp, jeg skal virkelig jobbe hardt disse neste ukene. Nå var det bare å finne ut hva jeg skal gjøre for å utfordre meg mest mulig. Hvertfall så mye jeg klarer uten å bli skikkelig dårlig. Det må hvertfall bli masse turer. Og jeg skal for første gang være alene hjemme. Når jeg bodde i Modum sæ var jeg jo aldri helt alene. Jeg hadde jo hunden. Så nå får vi se hvordan det går uten hund. Det skal nok gå bra. Jeg får bare se på det som en utfordring og den utfordringen skal jeg klare fint!

Jeg sitter nå på bussen hjem fra psykologen. Og som jeg gleder meg til å komme meg hjem for å slappe av. Etter en sånn dag så er det alltid godt å komme hjem igjen. Når jeg har kommet hjem så blir det et innlegg om hvordan dagen min har vært så langt. Håper dere nyter denne flotte dagen. Her er det sol, men overskyet. Utrolig deilig.

Ikke glem å følge bloggen min på facebook hvis du vil få med deg alt som skjer på bloggen. Trykk deg inn HER.