Oi, snakk om å slå på stortromma. Jaja, det er lørdag og da er det jo lov til.å kose seg. Så jeg slang sammen en pose med ferdig bolledeig og lot dette spetakkelet heve i 1t. Jeg trodde jo jeg skulle få store og luftige boller, men når man kjøper posekaker generelt så blir det jo aldri et så bra resultat som når man lager det fra bunnen av. Desverre har ikke jeg alle ingrediensene til å lage skikkelig gode boller fra bunnen av så det må jeg jo få kjøpt etterhvert. Men ja, jeg har lagd boller med rosiner i kveld. De ble jo utrolig gode, det er jo ikke det. Jeg bare så for meg disse store bollene som jeg pleide å lage hjemme hos mamma. Men igjen så var jo dette pose og ikke fra bunnen. Jeg har heller ikke en kjøkkenmaskin så så jeg fikk jo ikke flyet deigen annet enn med hendene. Jaja, det ble hvertfall rosinboller ut av det og da er jeg fornøyd. Og enda viktigere så ble samboeren min fornøyd.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For jeg er jo ikke noe særlig kakemenneske og jeg blir veldig fort mett. Den lille jenta her spiser ikke så mye. Det er hvertfall det jeg har fått høre det siste året egentlig. Men ja, bollene ble bra og jeg har sittet med bloggerne på TV og storkost meg med boller og solo i godstolen. Det var kjempe deilig å bare slappe helt av etter å ha stått og knadd denne deigen til skuldrene nesten falt av. Jeg må jo si at jeg har utrolig lyst på en kjøkkenmaskin og jeg har funnet en turkis kjøkkenmaskin som jeg elsker, men vi får se hva som skjer. Når det kommer til kaker så er det jo ikke noe problem fordi jeg har en håndmixer, men å bruke en håndmixer på enbolledeig er som å begynne og sjonglere med biffkniver. Det gjør man bare ikke. Hvertfall ikke vis man har lyst til å ta vare på den håndmixeren litt lengre.

Jeg har alltid elsket å bake og jeg har fått ganske mye utstyr til bursdager og julegaver i ganske mange år egentlig. Det siste jeg ønsket meg var asjetter fra IKEA og brodern hadde vært å kjøpt 10 av de små og 10 av de store. Jeg ble jo overlykkelig. Jeg elsker å få nye kjøkkenting og jeg får aldri nok. Man skulle jo tro at man hadde nok når man har så mye som meg, men jeg mangler faktisk et par ting ennå altså. Som forkle og et ekstra sett med grytekluter. Sånt må jo vaskes etterhvert og da blir det jo ikke særlig baking på noen dager for å si det sånn. Nei, jeg tror jeg kan oppgradere og finne noe nytt som jeg trenger hele tiden. Vekt har jeg jo heller ikke, men problemet mitt er at jeg vil at alt skal matche og nå er det litt rosa og litt turkis. Vel, det kunne vært verre.

Jeg er jo egentlig veldig glad for at jeg har alt det utstyret jeg har. Dessuten går rosa og turkis veldig godt sammen så det er jo ikke et stort problem. Men skal jeg ha en kjøkkenmaskin så skal den være turkis fordi det er det jeg ønsker meg og det ville sett utrolig bra ut på kjøkkenet. Så får vi se når den tiden kommer. Det er mye annet som er viktigere og det er mye annet jeg kan lage som jeg kan bruke håndmixeren. Så da får det heller være en ting jeg ønsker meg og drømmer om også får jeg ta det litt som det kommer egentlig.

Akkurat nå så skal jeg fortsette å se på bloggerne, drikke litt mer brus og bare slappe helt av. Kanskje drømme litt om den turkise kjøkkenmaskinen. Dagdrømme at jeg lager boller. Neida. Men slappe av skal jeg hvertfall gjøre for i dag har jeg fått gjort mye.

Denne dagen har gitt meg så utrolig mye positivt. Akkurat nå sitter jeg med en veldig positiv energi og humøret er litt lettere. Om det er fordi samboeren min har vært i bedre form i dag eller at jeg har fått meg en liten tur ut i finværet det vet jeg egentlig ikke helt. Kanskje det er en kombinasjon av begge deler. Uansett så føles det utrolig godt å være meg i dag og jeg kan endelig se lyset i tunellen. Det føles helt fantastisk!

Jeg vet at jeg kan falle fort ned i alt det negative og null energi. Derfor bruker jeg slike dager til å bare nyte følelsen av å virkelig ha en flott dag. Alt falt liksom på plass i dag. Det begynte egentlig med at jeg fikk mye søvn og jeg har sove godt. Jeg våknet ikke annenhver time av bråket der ute. Det var som om jeg bare hadde stengt alt ute. Jeg vet det er der, men jeg kunne ikke brydd meg mindre. Så når jeg våknet og så på klokka så fikk jeg en god følelse inni meg og jeg tenkte “yes! Jeg fikk sove sammenhengende”. Så jeg gikk ut med søppel og fikk samboeren opp av senga siden han følte seg bedre også. Så lagde vi middag sammen. Det var utrolig koselig å ha den tiden sammen. Begge to var i godt humør, vi tulla og lo. Jeg tror vi begge trengte den tiden der etter alt som har skjedd her i det siste. Bare det å kunne nyte hverandres selskap ved matbordet og ikke minst ha noen å snakke med. Det satt jeg utrolig stor pris på.

Nå er det ikke sånn at jeg ikke har sett han på lenge, men han har ikke orket lange samtaler eller hjelpe til med maten f.eks. Så jeg har brukt ganske mye av dagen alene i stua og han alene på soverommet. Så det å se at ting går riktig vei nå er veldig fint. Kanskje vi kan gå oss en liten tur i morgen vis han føler seg like bra som i dag. Uansett er jeg bare utrolig glad for at han har en bedre dag og fikk kommet seg litt ut av soverommet. Det hjelper på humøret.

Kvelden blir nok brukt til å slappe av med TV og få hengt opp klærne som er vasket og ligger i kurven. Kanskje jeg finner frem en bok og kryper oppi stolen med den. Eller kanskje jeg finner ut at jeg har lyst til å tegne videre på tegningen jeg har begynt på. Det finnes mange muligheter. Vi får se hva jeg har mest lyst til.

En ting jeg har vært veldig dårlig på er å lese andre sine blogger. Jeg følte vel egentlig at jeg hadde nok med min egen blogg, men når det kan kommet inn kommentarer fra andre bloggere så har jeg vært flinkere til å gå innom nå i det siste. Så vis du har egen blogg så legg igjen en kommentar så vil jeg ta meg en tur innom og lese. Så dette er jo noe jeg har lyst til å bli flinkere på. Kanskje gå innom blogg.no sin forside og sjekke ut de nyeste innleggene der eller se litt rundt på Facebook om det er noen som legger ut noe der. Kanskje jeg finner noen blogger som jeg syns er verdt å følge videre.

For å være helt ærlig så vet jeg ikke helt hvordan type blogger jeg har lyst til å lese. Jeg må nesten bare besøke masse blogger og se om det er en blogg som fanger min oppmerksomhet. For jeg kan like en blogg med mye sminke og klær eller interiør, men også de bloggene som er helt annerledes. Jeg har jo lest så mye forskjellig så det er egentlig vanskelig å vite, men når jeg har funnet de bloggene jeg vil lese så vet jeg det. Enkelt og greit.

Bloggen må så klart være fascinerende og virkelig fange min oppmerksomhet. Den må være ryddig og ha minst mulig skrivefeil. Alle innleggene må inneholde minst et bilde. Overskriften må fange min oppmerksomhet og vise hva innlegget faktisk handler om. Jeg ønsker å lese en blogg som skriver daglig og som klarer å uttrykke seg igjennom bloggen. Jeg orker ikke masse bilder med en setning mellom hvert bilde for det syns jeg blir kjedelig å lese og litt rotete. Skal man ha masse bilder så burde bildene komme etter hverandre eller så burde du ha skrivd såpass mye at det passer med et bilde inni mellom tekstene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har en del krav til hvordan bloggen skal være vis jeg skal lese det og folk kan være uenig med meg. Vi liker jo forskjellige type blogger og det er helt greit. Dette er min mening og mine krav om jeg skal lese en blogg fast, men det betyr jo ikke at jeg ikke kommer innom andre type blogger og legger igjen en kommentar. Det er bare det at jeg kommer ikke til å sjekke den bloggen med mindre jeg finner et innlegg på Facebook eller blogg.no sin forside. De jeg liker ekstra godt kommer jeg til å notere ned og besøke en gang om dagen. Dessuten er dette min blogg så vis dere kommer inn og leser her så vil dere fort finne ut av at jeg legger ut mine meninger og hvordan dere tar de i mot er jo opp til dere. Vi er ulike og det vil alltid være noen som ikke liker det jeg skriver. Det er helt greit, men da er det noe som heter å respektere andres meninger og ikke komme med kvalme.

Siden det ikke ble så mye søvn på meg på morgenen og utpå dagen så håper jeg at jeg får sove når jeg legger meg nå. Jeg har veldig lyst til å få gjort litt igjen så vi får bare håpe at jeg får meg litt søvn og energien er tilbake igjen i morgen. Men jeg skal ikke klage på dagens innsats. Jeg fikk hengt opp klesvasken, jeg har lagd middag og jeg har klart å ta meg en dusj. Og siden jeg har fått litt problemer med tørr hud i ansiktet så har jeg smurt meg med lotion der jeg vet jeg blir tørr og pusset tenna. Så jeg er egentlig klar for å sove akkurat nå.

Men før jeg sier natta så lurer jeg litt på om dere lesere har noen ting dere lurer på eller vil at jeg skal blogge om. Kanskje dere har noen idéer for hva som hadde vært gøy å sett på bloggen min som det ikke har vært noe særlig av før. Vis dere kommer på noe så er kommentarfelt åpent. Jeg svarer på spørsmål, jeg skriver gjerne et innlegg vis det er noe dere savner å høre om.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg håper jo at vis du som leser har noe på hjertet at du bruker kommentarfeltet nå til å fortelle meg eller spørre. Jeg er ikke den som kommer til å ha så mange spørsmålsrunder, men jeg gir dere hvertfall muligheten nå. Grip sjansen!

Og med det sier jeg natta. Kryss fingrene for at jeg får sove nå.

Hele livet har jeg egentlig ønsket å lære mer om diverse temaer. Jeg lånte jo bok av broren min for en del år siden for å lære om 2. Verdenskrig sin historie. I tillegg har jeg alltid likt å se på programmer på TV som har handlet om funn fra aliens, vikinger og faraoer. Nå som jeg har blitt eldre så har jeg vært på leting etter bøker som jeg kan lese om oldtidens Egypt og verdensrommet. Men så begynner jeg å tenke enda litt mer på hva andre type bøker jeg kunne lett etter og kommer innpå dette med norrøn mytologi som jeg syns er ganske spennende. Så jeg har jo lyst til å bruke litt penger på litt bøker som jeg kan sitte å lese i og lære nye ting. Når jeg får skaffet meg slike type bøker vet jeg jo ikke, men jeg håper jo jeg får råd før sommeren hvertfall. Det må vel være målet å hvertfall få kjøpt en av bøkene før sommeren. Slike bøker er jo dyre så jeg kan ikke akkurat forvente at noen skal kjøpe en bok til meg som koster flere hundre så da får man spare/kjøpe når man har råd. Men jeg tenkte jeg skulle fortelle hvilke 3 bøker jeg har funnet ut at jeg skal kjøpe.

1. Astronomi – en kosmisk reise av Øystein Elgarøy

2. Egypternes hemmeligheter oversatt av Gunnar Falkum

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

3. Norrøn mytologi av Jorg Aune

Det er jo ganske spennende bøker i mine øyne. Man vil jo lære utrolig masse nytt og det syns jeg er veldig gøy. Jeg vil heller lese en skikkelig vanskelig og tung bok om et tema jeg liker enn å lese om politikk i avisen f.eks. Jeg har jo allerede lest boken om historien til Olav den hellige. Det er jo mye fakta, navn og årstall å forholde seg til, men det er en bok jeg leste ganske lett og som jeg har fått lært utrolig mye fra. Så står det jo på slutten av boka at det skal komme en bok til om en litt annen historie så den skal jeg også lese når den kommer.

For meg er det veldig mye enklere å lese om litt andre temaer enn man finner i disse romanene i butikken. Jeg har prøvd å lese en serie, men det var ikke noe for meg. Når jeg skal lese så må jeg syns at innholdet er fascinerende og fengslende. Jeg blåser i romantikk og drama. Gi meg en bok om gamle gravkammer eller funn av et legendarisk smykke så skal Jeg lese den fra perm til perm. Men å lese om kjærlighet eller se på en film om kjærlighet det har egentlig ikke vært helt min greie. Jeg er ikke den typisk grinefilm og snufsepapir jenta. Egentlig har jeg lyst til å bruke lesing for å lære mer om ting som ligger dypere og som sikkert kan være ganske kjedelig for noen andre å måtte lese, men for meg er det å reise inn i en helt annen verden.

Hvis dere har noen andre forslag på norske bøker om disse temaene så vil jeg veldig gjerne høre deres boktips. Da spesielt om egyptiske funn og historien om farao, slavene og alt dette. Eller om universet og hva som finnes der ute og funn fra aliens og ufoer.  Også all fakta som handler om alt fra tusser og troll til nøkken osv. Så er det veldig spennende å lese om funnene dem har etter vikinger. Både store og små funn. Så vis du vet om en bok som passer meg så ta kontakt i kommentarfeltet eller på facebooksiden til bloggen.

Så har jeg lyst til å høre om det er noen andre som syns dette er spennende å lese om. Hvis ikke, hva liker dere å lese?

Da svigerinna mi la ut bilde av dattern sin med T-skjorte og flaske med det viktigste budskapet på, så viste jeg at vis det var mulig så ville jeg også ha en sånn flaske. Så når svigerinna mi sier at hun skal ha 200,- for flaska så var det ikke noe å tenke på, jeg sa ja takk. Budskapet er så sterkt og personlig for hele min familie. Som dere kan lese på overskriften “ikke1til” så betyr det rett og slett at vi har ikke råd til å miste noen. Alle mennesker er verdt like mye og fortjener å føle seg sett og hørt. Vi har ingen å miste.

Hjertesaken til min kjære bror og hans familie er kampen mot selvmord. I januar mistet dem ei fantastisk datter på 13 år, mitt tantebarn. Det var en tung tid, men de stod sterke i stormen fordi dem var sammen og kjempet for en så viktig sak. De har vært åpne om alt og hjulpet flere mennesker fordi dem har delt sin historie og alle disse fantastiske ordene om at man må snakke med noen om man sliter.

Psykiske lidelser har vært et tabu tema så alt for lenge. Det var derfor jeg valgte å endre på meg selv og dele alt jeg har vært igjennom og alt jeg skal gå igjennom. Det har vært utrolig vanskelig til tider og det har vært flere ganger jeg ikke har vært sikker på om jeg klarer å dele så personlige tanker og følelser, men det er så viktig å gå ut av komfortsonen og dele av seg selv så andre ser at man ikke står alene. Jeg håper at hvis jeg og min familie deler vår historie så kan vi redde mange liv og vi kan få psykiske lidelser til å bli et tema som flere og flere tørr å snakke om. For det jeg syns er aller trist er at noen der ute skal gå å føle på det jeg har følt så alt for lenge. Barn skal ikke være nødt til å føle på den ensomheten og miste lysten til å leve. De skal føle trygghet hos oss voksne og ikke føle at de må være tøffe. Vi voksne er her så dere barn kan ha en å støtte dere på og snakke med. Enten det er mobbing, følelsene deres eller bare hvordan dagen deres har vært så er vi her.

På bildet over kan dere se flaska som min svigerinne har pyntet med det viktigste budskapet jeg kan komme på. Jeg må si det å lese et så sterkt budskap traff meg rett i hjertet. Derfor ønsket jeg å dele det videre og det håper jeg også dere gjør. Både jeg og dem har lyst til at dette budskapet skal spre seg som ild i tørt gress. Så hver så snill å del dette innlegget på sosiale medier, legg gjerne ut et bilde av deg selv på Instagram med #ikke1til og kanskje noen ord. Dette betyr så utrolig mye for oss å dele med alle dere der ute. Vis dette innlegget kan hjelpe en der ute til å be om hjelp så er det verdt det.

Jeg har opplevd så mye mobbing og jeg stod alene i så mange år. Det var kun jeg som viste om min angst og depresjon. Jeg gikk hver eneste dag med vondt i magen og et ønske om å dø. Dette temaet var alt for flaut for meg å snakke om, men det burde det ikke ha vært. Det er ikke flaut å slite psykisk. Det betyr bare at du har vært sterk så alt for lenge, men det var det ingen som sa til meg. Jeg begynte med selvskading i 8. Klasse og fikk høre hver dag at jeg ikke var verdt noe, kunne ta livet mitt og at jeg var stygg og feit. Når jeg satt på soverommet og leste kommentarer på nettet så fikk jeg nok. Det begynte med selvskading og så kom selvmordstanker. Og uansett hvor mange jeg hadde rundt meg av familiemedlemmer som var glad i meg så følte jeg meg så alene fordi jeg følte at jeg ikke kunne snakke med noen. I ettertid har mamma sagt at hun skulle ønske at jeg kom til henne når jeg følte at ting ble vanskelig for meg. Tenk det, jeg kunne faktisk hatt det bedre med meg selv vis jeg ikke hadde følt at jeg var den eneste som følte at jeg hadde det sånn, at jeg var den eneste som skadet meg og ikke var lykkelig. For vi er egentlig ikke alene og foreldre er alltid der for å hjelpe deg så godt de kan. Jeg kom ikke til mamma med mine problemer før jeg var godt voksen og det er faktisk henne som har fått meg til å kontakte lege og få psykolog. Så nå som jeg er voksen så skulle jeg jo ønske at jeg hadde snakket med mamma om alt jeg gikk igjennom på skolen i stedenfor å gjemme meg på rommet.

Så vis du kjenner deg trist og ikke ønsker å leve så snakk med noen om det så du kan få hjelp. Å miste noen til selvmord er helt grusomt og det finnes ikke ord for hvor mye vi savner de som ikke orker livet lengre. Foreldrene dine vil ditt beste og de vil kjempe for at du skal få den hjelpen du trenger. Jeg kan love dere at den hjelpen føles så mye bedre enn selvskading. Psykologer er her for å hjelpe deg å finne ut hvilken hjelp du trenger for at du skal bli bedre. De er her for å lytte til alle dine problemer og tanker. De ønsker å hjelpe deg å bli kvitt den frykten eller det mørke som henger over deg. Du er modig om du tørr å ta det første steget og du vil automatisk føle deg så mye bedre. Du vil få en mestringsfølelse når du pusher deg selv til å ønske og bli bedre.

La oss snu dette tabu temaet til noe som kan hjelpe mange barn og unge til å tørre og snakke om følelser. Bli med og del dette innlegget og dette budskapet så vi kan være med å hjelpe de som trenger det.

LFSS- landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord. Dette er mennesker som er her for å hjelpe deg som sliter med selvskading og selvmord. Så vis du trenger noen å prate med så kan du ringe dem på:

Telefon: 955 20 848

Dem har også en egen side på Facebook eller du kan besøke www.lfss.no der dem også har en Chat hvor du kan bli hørt vis du sliter.

Så håper jeg at dere deler dette videre så flest mulig kan få den hjelpen de trenger. Det betyr så utrolig mye for oss å få dette med psykisk lidelse til å bli et tema vi kan snakke om og ikke noe man skjemmes for. På forhånd vil jeg si tusen takk!

Ta godt vare på de rundt deg. Vi har ingen å miste.

Det har ikke vært så lett for meg å få sove om natta, så jeg har sovet på morgenen og utover dagen. Så er det jo sånn at vi er jo ikke de eneste i nabolaget som holder seg hjemme. Folk begynner jo så klart å bli rastløse og prøver derfor å finne på ting å gjøre. Det er barn som skriker i gatene, folk som driver med både hammer og sag. Vel, kort fortalt er det mye bråk rundt veggene og det går som regel greit å sovne til, men det er også lydene jeg våkner av. Så for meg som sover på dagen og er våken om natten som en vampyr er det jo litt kjedelig med alt det bråket. Nå har jeg sikkert blitt vekt 20 ganger i løpet av dagen så jeg tror jeg bare kan gi opp å få meg nok søvn. Sånn er det nå bare.

Dagen i dag kan jo bli ganske interessant uten energi. Foreløpig har jeg ikke kommet meg opp fra madrassen engang. Klesvasken ligger ferdig vasket i kurven og klar til å henges opp. Vi får se om det lar seg gjøre. Kanskje vis jeg tar litt om gangen. I hodet mitt så skulle jo sånt vært gjort for lenge siden, mens kroppen min sier aldri. Nei, jeg må få klart det i løpet av dagen. Det blir dagens gjøremål. Eller så blir det vel å holde senga en god stund til og kanskje se litt på TV og få lagd middag.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det jeg ikke skjønner er hvorfor jeg ikke får sove om natta når andre får det. Jeg føler meg trøtt og når jeg legger meg ned så er jeg ikke trøtt lengre. Jeg ligger sånn en halvtime også er det opp igjen. Når jeg da setter på TV så er jeg trøtt igjen. Sånn holdt jeg på i natt og det er ikke så veldig gøy når alt man vil er å sove. Jeg håper virkelig det blir lettere å sove om natta snart. Dette begynner å bli slitsomt. Når man ikke får sove om natta og blir vekt 20 ganger om dagen da kan det fort si pang.

Veldig kjedelig å streve sånn etter energi på den måten også er alt man vil å ha nok energi til å holde leiligheten ryddig og fin. Men vi får nå håpe at det kommer noen bedre dager snart. I mellomtiden prøver jeg å tenke positivt og puste med magen.

Så hva er egentlig positivt for tiden? Vel, jeg har jo kommet i gang med psykolog som jeg har ønsket i en god stund. Jeg klarer å ta telefonen når dem ringer og jeg får til å svare utfyllende selvom jeg er nødt til å sitte her hjemme. Og mesteparten av oppvasken er tatt hånd om. Legen har fått ordnet papirene til NAV sånn at jeg er et steg nærmere et svar på søknaden min. Jeg har også fått mer motivasjon til å holde på med bloggen. Så det er jo faktisk mye positivt akkurat nå selvom døgnrytmen ikke er på plass.

Nå er jeg aldri i dårlig humør, sur og grinete, men jeg er jo ofte så sliten at jeg gråter for ingenting. Jeg prøver jo så klart å holde humøret oppe og tenke på hvor bra jeg faktisk har det. Jeg lærer meg fortsatt å tenke positivt og finne noe positivt hver dag, men det er jo ikke så lett. Jeg blir faktisk veldig utslitt av å prøver og finne positive ting hver dag. Hvem skulle tro det? Allikevel føler jeg at jeg er veldig blid og fornøyd, det er hvertfall det jeg har lyst til å være. Man vil jo helst ikke være til bry eller føle at man er skikkelig barnslig og lager en scene. Så da blir det jo til at man putter på et smil for dem rundt seg og gråter heller når man er alene. For det er absolutt ikke enkelt med all bråket der ute og ikke noe søvn her inne.

Det er så SYKT deilig akkurat nå. Jeg har slitt så mye med humøret i dag og gått rundt og vært så deprimert at det går ikke Ann. Jeg har grini for alt og bare følt meg skikkelig elendig rett og slett. Så sjekker jeg mobilen min og der har det tikket inn en melding fra legen min som sier at papirene jeg trengte er sendt til NAV. Så nå er det egentlig bare å krysse fingrene og håpe at alt går i orden. Vis dette går bra så begynner jeg nok å grine av lykke for jeg har ventet så lenge på dette nå. Jeg håper bare dem har ordnet alt annet i søknaden  som skal ordnes sånn at det tar kort tid før jeg får svar.

For en dag det har vært. Det er som å sitte på en berg og dalbane, ikke at jeg vet hvordan det er. Jeg er livredd for karuseller som går fort eller/og høyt oppe. Men dagen har gått så opp og ned at det er til å bli kvalm av. Når jeg har det så ille så er det jo veldig godt å få litt gode nyheter. Problemet da er bare at jeg blir jo skikkelig emosjonell av det også så da er man jo tilbake til grining da. Det er helt håpløst!

Jeg hadde jo egentlig fått nummeret til legen av mamma for å ringe så dette skulle gå i orden, men så har det vært psykolog timen og det har vært søvn, så har jeg glemt det og bare rot. Men jeg hadde sendt en melding for en veldig god stund siden så det var godt å få svar der. Jeg skjønner jo at legen måtte prioritere disse corona pasientene først, men man blir jo litt oppgitt når man ikke hører noe og NAV ikke hører noe. Nå er den delen hvertfall i boks så jeg er jo veldig glad for det. Så klart er det jo ikke sikkert at det går igjennom, men jeg håper jo det.nå har jeg jo ventet så lenge og jeg har prøvd å få mest mulig informasjon til DPS og legen så NAV har noe de kan bruke til min søknad.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Ventetid må være noe av det verste jeg vet. Særlig når det er viktige ting som svar fra prøver hos legen, søknader på NAV eller når DPS skal ringe. Det er så stressende og slitsomt også føler jeg at tiden står helt stille. Jeg er jo veldig spent på om jeg får godkjent AAP eller hva som skjer videre. Det begynner jo å bli ganske slitsomt å måtte søke om støtte hver måned. Jeg blir faktisk ganske stressa av det fordi jeg er så redd for at jeg kanskje ikke har fylt ut riktig eller at noe mangler. NAV systemet er veldig stressende for meg. Det er papirer og møter, men jeg gjør så godt jeg kan og jeg møter opp på det jeg skal. Men jeg må jo si at det er ganske slitsomt å sitte å snakke om veien videre når jeg føler at jeg ikke har noe særlig å gjøre i verken jobb eller skole. Det føles litt ut som at jeg blir kastet inn i noe og det skulle egentlig skjedd i går at jeg skulle hatt alt på stell bare fordi jeg er ung. Ja, jeg er 27 år og har hele livet foran meg, men la meg nå få puste og få lov til å bli frisk før dere dytter meg ut i noe som verken psyken eller kroppen min klarer. De har jo så klart vært der for meg og vil jo mitt beste i motsetning til andre NAV kontor jeg har vært borti, men det har vært ting jeg har sendt signaler om at dette klarer jeg ikke nå. Det er jo ikke det at jeg ikke vil, men jeg får jo fullstendig panikk bare dem snakker om det. For eksempel at jeg skal gå på skole i Lillestrøm. Lille meg som så vidt tørr å ta bussen ned til sentrum for å gå på møte hos NAV. Jeg har jo fortalt så mye om hvordan jeg har det, hva jeg sliter med og hva jeg nå skal igjennom av behandling. De må jo skjønne at skole i Lillestrøm er uaktuelt for psyken min? Jeg vil jo ha en utdanning og en godt betalt jobb i fremtiden, men jeg kan jo ikke det nå som jeg er på mitt verste psykisk og hvis jeg skal gjøre noe så skal jeg gi alt, ikke ha noe panikkanfall eller angst som står i veien for at jeg kan satse alt på utdanning. Så først og fremst er det DPS som er mitt fokus. Jeg vil bli frisk i hodet og prøve å trene opp kroppen min samtidig. Så kan jeg tenke skole og jobb. Da har jeg jo også hatt en god stund på meg til å tenke på hva jeg faktisk har lyst til å jobbe med videre i livet mitt.

Jeg prøver å få dette til å gå og at jeg gjør det riktig med en gang så jeg slipper å falle tilbake hit jeg er nå for det er absolutt ikke gøy å ha det sånn. Det er hvertfall ikke noe gøy for dem rundt meg og samboeren min å måtte leve med noen som føler seg så utslitt og deppa mesteparten av tiden. Det er jo noe som sliter på folk rundt også, ikke bare meg selv. Jeg vet jo jeg er utfordrende å bo med. Ikke at jeg krangler eller slår meg vrang, men jeg blir jo fort såret og har det veldig tungt. Folk rundt meg må jo derfor være litt ekstra obs på hvordan dem oppfører seg osv. Det er jo ikke noe jeg trives med. Jeg vil jo bare at folk skal kose seg og være seg selv rundt meg, men det går jo ikke alltid like bra Når psyken er som den er. Så da jobber man skiten ut av seg for å få det bedre med seg selv. Jeg skal jobbe hver dag for å få en bedre hverdag og slik at jeg og min samboer også kan få det bedre, at han ikke føler at ting er han sin feil eller noe sånt.

Depresjon og angst er noe dritt og dem som sier at det ikke er no stress å fikse det som er inni hodet kan ta seg en bolle! Det finnes ikke noe mer slitsomt enn å ha det så jævlig inni seg at det går ut over andre. Jeg var jo sikker på at jeg ikke kom til å ha en kjæreste før psyken min var fikset fordi jeg vet hvor vanskelig jeg kan være å håndtere på svarte dager. At min samboer er så fantastisk flink og omsorgsfull, kjærlig og alt på en gang. Det har truffet meg midt i hjertet og grunnen til at jeg elsker han så utrolig høyt. Jeg elsker han så mye at det gjør vondt! Det er godt å ha funnet en som klarer å passe på meg og orker å være sammen med krevende, lille meg. Jeg setter så utrolig pris på det. Jeg håper vi er sammen for alltid og at han kan få oppleve meg uten angst og depresjon. Han fortjener meg på mitt beste når har klarer å takle meg på mitt verste. Det er helt fantastisk.

♡I LovE U♡

Dagen min begynte egentlig ganske bra etter at jeg hadde fått sovet litt ekstra. Jeg følte meg faktisk ganske opplagt og begynte derfor å brette sammen klærne som hang på tørkestativet. Jeg fikk også lagd en utrolig god middag til meg og samboeren min. Det var så godt med kyllingfilet igjen. Også er det noe med den følelsen man får når man spiser sunnere og kroppen smiler. I dag valgte jeg å ha salat og pestopasta ved siden av. Jeg har fått helt dilla på pesto i pastaen. Det er helt vilt. Før så kunne jeg spise det 1 dag og så hadde jeg fått nok på en lang stund fremover. Nå vil jeg ha det en gang i uka. Jeg har rett og slett bare forelsket meg i pestosmaken. Det er jo for så vidt bare positivt.

Sånn så da middagstallerkenen ut i dag. Kyllingen hadde verken krydder eller noe annet på seg. Det var egentlig bare fordi jeg allerede følte at energinivået hadde blitt ganske lavt og ikke orker å dille med noe. Men når man har pesto ved siden av så er det egentlig mer enn nok smak. Det erjo mye på tallerkenen som gir veldig mye smak. Pestoen er jo den ene, men i salaten er det både rødløk og paprika. Det syns jeg er 2 grønnsaker som passer veldig godt til kyllingfilet. Jeg har jo også paprikakrydder som jeg ofte har brukt til kyllingfilet hvis jeg først skal gi den litt smak. Eller så har det jo gått i øst. Grunnen til at jeg ikke tok på ost er fordi vi spiser alt for mye ost i dette huset. Det er pizza, taco, lasagne, pizzabriks osv. Lista er lang. Ost er jo noe man kan bruke til ganske mye forskjellig, men hvis vi skal bli sunnere så er det ost vi må kunne ned på først og fremst (og fastfood).

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men så var det resten av denne dagen da. For den stopper jo ikke på middagen. Jeg satt meg godt til rette for å se på bloggerne etter å ha satt på en vask. Og når vi vasker tøy i maskinen så må den slangen som tømmer ut vannet, ned i toalettet. Så plutselig hører jeg at vannet som kommer ut av det røret lager en annen lyd enn den skal. Da bare detter jeg ned i kjelleren for jeg vet så godt hva som har skjedd. Jeg går ut på badet og legger røret på plass og må jo da tørke opp alt vannet som har blitt spylt ut på gulvet. Og da kommer sammenbruddet. Jeg er så sliten at jeg nesten ikke klarer å stå oppreist. Når jeg endelig har blitt ferdig på badet så setter jeg meg ned stolen og tårene bare renner nedover kinnet. Det er tårer som kommer ganske ofte når jeg er sliten. For det som er med å leve med disse følelsene som kjennes ut som ligger utenpå huden er at når jeg blir litt lei meg eller frustrert så sier kroppen at det er verdens undergang. 10 minutter etter å ha sittet å grini så føler jeg meg utrolig teit som føler det sånn, men det er lite jeg får gjort med det. Jeg klarer rett og slett ikke styre mine egne følelser.

Og hva skjer når Cathrine har hatt sammenbrudd? Jo, da blir det å legge seg rett ut fordi jeg er for sliten til noe som helst. Som regel sovner jeg etter 5 minutter, men vi får se. Det var hvertfall veldig godt å bare slå av lyset og tven så det ble litt mørkt her. Så får vi se hva som skjer resten av kvelden og natta.

Men hele grunnen til at jeg får disse sammenbruddet er jo kun fordi jeg er så sliten. Hjernen går jo 24/7 uten at den får noe pause. Det er jo først og fremst dette med husarbeid som jeg ikke får unna, så er det psykologen, samboeren som ligger syk og som jeg syns synd på  familien min og venner jeg ikke får se. Ja, det er mye. Jeg går jo å tenke på alt mulig. I tillegg har jeg jo små klipp fra begravelsen til Jennie som spilles av hver dag inni hodet. Det tapper meg jo veldig for energi. Assa jeg kunne aldri sittet og solt meg f.eks. Jeg må ha noe å gjøre så jeg ikke blir skikkelig lei meg. Enten det er TV eller husarbeid så må det være noe. Etter at hun ikke orket å leve mer så har livet vært tungt fordi jeg hele tiden tenker på denne fantastiske jenta som ikke skulle få vokse opp og leve ut alle sine drømmer. Når man har disse tankene inni hodet så er det vanskelig å finne energi og det ender jo da som det gjorde i dag. Og da fordi det var litt vann utover gulvet. Jeg håper bare det blir bedre en dag og at det ikke gjør så vondt lengre. Frem til da får man bare puste med magen og gjøre så godt man kan hver dag.

Dette været skifter fort. Vis dere går til forrige innlegg så kan dere se bilde av hvordan det var før bare noen timer siden. Så fikk jeg sovet litt og våknet seriøst opp til nydelig vær. Så jeg tenkte jo å vise dere hvor fin utsikten egentlig er, uten tåke. For når været ikke er så fint så legger det seg tåke med en gang. Det er helt vilt. Men nå skinner sola og himmelen er blå.

Jeg elsker den utsikten her. Man kan faktisk se ganske langt. Og bare rett oppi gata her så ser vi helt bort til Gardemoen faktisk. Det er så nydelig. Så nå gleder jeg meg til plenen blir grønn og buskene ser litt koseligere ut. For det er da det virkelig er flott her.

Så utsikten er jo et stort pluss med å bo høyt opp. Minus er jo da at beina mine så vidt klarer å fungere oppover den bakken. Bussen stopper jo helt nederst også må jeg gå i oppoverbakke i 15 minutter. Da er hele meg helt utslitt for å si det mildt. På flat bakke kan jeg gå i evigheten, men bakker tar livet av meg. Jeg må nok prøve å gå mer tur og få beina mine til å bli vant til det igjen før jeg går opp den bakken der. Når har det jo blitt noen uker her inne og det eneste jeg har gjort er husarbeid og baking. Vi har jo ikke trapp engang så da er det jo klart at knærne og hoftene mine kommer til å slite litt ekstra.

Akkurat nå er det jo litt kjipt å ikke være trygg på nabolaget. Hjemme i Solbergelva så var det jo ofte at jeg tok en runde rundt i nabolaget. Jeg gikk til og med lange turer som kunne ta 2 timer. Det var jo det jeg brukte våren og sommeren til når jeg var hjemme. Og det er jo noe helt annet å gå lange turer når du vet hvor du skal gå og du har gått den turen en million ganger før. Til og med skogen kjente jeg jo hvert eneste tre og hver eneste stein. Alt rundt her er jo ukjent. Det eneste jeg kan er veien ned til bussen og da må jeg jo gå opp også. Så da er man jo litt fastlåst til huset når samboeren ikke orker å være med enda, men vi satser på at han er på bedringens vei nå og vi snart er tilbake på tur. Da skal jeg opp og se på utsikten for den er helt fantastisk.

Over her ser dere utsikten fra vinduet som er ved kjøkkenet. Det har stått litt uten skjerming noen ganger, men når jeg sover i stua så syns jeg ikke noe om at det stå åpent. Selvom det ikke er like mange som glor inn dette vinduet så vet man aldri. Og med en diger madrass midt på gulvet så blir det fort rotete. Det ser ikke veldig bra ut for å si det sånn. Så da dekker man til vinduene så ingen får se inn og vi ikke får se ut. Det er jo veldig trist med så fin utsikt, men når folk er for nysgjerrige så er det ikke noe annet å gjøre.

Og da blir det jo også mye mørkere i leiligheten. Stemningen kan jo synke litt bare av det, men jeg prøver å gjøre det beste ut av det. Så får man bare tenke at dette er jo ikke sånn man skal leve for alltid. Snart er vi ute i naturen igjen og kan nyte utsikten fra bakken her oppe. Det skal bli så godt.

Men når jeg sitter inne hele tiden så begynner jeg jo å tenke på om det har kommet noen vårtegn rundt her. Kommer jeg til å få se det i år eller går jeg glipp av det? Jeg har jo sett flere legge ut bilde av både hestehov og blåveis. Jeg syns jo det er veldig tidlig så jeg håper jo at jeg får det med meg når jeg kommer meg ut på tur. Da skal jeg hvertfall ha det med hjem og pynte med det hjemme. Jeg syns det er så fint med vårblomster. Jeg kom jo alltid hjem til mamma med blomster når jeg hadde vært på tur i skogen for det var blåveis og hvitveis rett oppi gata, i skogen der. Det var så mye og jeg syns det var så fint. Også vet jeg jo hvor glad mamma er i blomster så det er jo veldig koselig å plukke en liten bukett til henne. Det ligger nok i familien å være glad i blomster. Både jeg, mamma og bestemor er jo veldig glad i blomster. Bestemor hadde jo ei utrolig flott hage når hun levde. Hun stelte og holdt det alltid så fint i blomsterbedet. Så det er jo noe jeg savner veldig. Vi har jo ikke egen hage så jeg kan jo ikke plante noe. Ikke har vi blomster inne heller for så langt har vi ikke kommet. Jeg håper jo så klart at det kommer et par orkidéer inn i denne leiligheten før sommeren. Vi får vel bare vente og se.