En ny dag, for øyeblikket veldig grå og trist. Man kan ikke alltid våkne opp til sol og skyfri himmel. Dagen i dag kommer til å gå til litt rydding. Jeg har allerede satt på plass pynten i trappa, noe som gjorde stor forskjell på hele trappoppgangen. Videre tenkte jeg å endre på en del bilder som er rammet inn. I tillegg til alt det som skjer her hjemme så må jeg jo spare opp til å handle flere bilderammer. Jeg vil at alt skak matche. I ytre gangen skal det kun være svarte rammer, i indre gangen skal det kun være hvite rammer. Grunnen til dette er at disse fargene passer best til fargen på veggene. Hvis jeg hadde brukt hvite rammer i ytre gangen så hadde de blitt borte og hadde jeg brukt svarte rammer i indre gangen så hadde det blitt mørkt og ikke veldig koselig. Så jeg tror at jeg har valgt rette farger å bruke på rammene. Med disse fargene så blir det lettere å få øye på bildene.
Å pynte veggene er ikke gjort på 1.2.3 vis man skal ha det rett og det skal se fint ut. Det jeg har tenkt på når jeg nå skal henge opp bilder er at det ikke blir for mye, at de får nok mellomrom, at bildene passer sammen med hverandre og at rammene passer til bildene. Jeg har tenkt hvilken ramme vill få frem bildet best, passer dette bilde i hvit ramme eller skal jeg putte det i svart ramme? Derfor går det ikke kun 5 minutter og få bildene i rammer og opp på veggen. Jeg ønsker at det skal være en del perfeksjon når det har blitt så utrolig fint her. Nå har jeg jo hatt masse tid til det også. Jeg liker å drive med det og jeg liker så klart at det er fint rundt meg. Det skal bli godt å få orden her igjen.
Men som sagt så kan det ta en stund før jeg får nok rammer og er ferdig med gangen. Det er veldig vanskelig å dra på IKEA uten penger til bensin eller noe som helst annet. Det skal bli noe av, jeg må bare få spart penger først.
Når alt er ferdig og gangen er ryddet så tror jeg faktisk vi har den gangen jeg har drømt om. Et pluss ville vært om taket i trappoppgangen var rett så man kunne hengt opp en enkel lysekrone eller noe, men det er den da ikke. Kanskje det går ann å sette opp på planene i (den fjerne) fremtiden…?
Men før noe som helst annet så tenkte jeg å vise dere trappoppgangen. Gubben har jo malt trappetrinnene så jeg kan få tingene på plass. Det er fortsatt en del som gjenstår på trappa, men det viktigste er hvertfall malt. Sånn ser det ut nå.
Jeg syns det ble veldig fint. Jeg har jo ønsket å fikse på både vegger og trappa i lang, lang tid. Nå er det faktisk gjort og jeg klarer rett og slett ikke å få det til å synke helt inn. Jeg tenker fortsatt på de grusomme furuveggene og den brune trappa. Når jeg kommer ut i gangen så blir jeg bare så glad for å se de lyse veggene og de fine bildene. Alt er sånn det burde være og bedre blir det.
Ja da var den dagen ved veiens ende for min del hvertfall. Det har jo vært en fin dag. Jeg har fått malt skohylla som dere kan lese Her. Gubben fikk malt ferdig trappa og den fikk tørket før han sovna. Jeg har jo også fått rammet inn og hengt opp mange bilder og jeg skal se om jeg får gjort enda mer i morgen. De bildene som er på veggen nå kan du se bilder av Her. Det begynner jo å bli veldig fint her, men vi har ikke fått malt resten av indre gangen og det tror jeg egentlug vi bare skal drøye med. Det har vært 2 uker med oppussing og da er det greit å ta en liten pause. Det er jo ikke akkurat sånn at veggen går noe sted eller at malingen blir ødelagt. Nei, det venter på oss. Vi kan ta det i det tempoet vi har lyst til. Det viktigste er gjort og det har vært veldig deilig. Jeg har gått å tenkt på at jeg vil gjøre noe med disse fæle furuveggene så lenge og nå gjør det faktisk ikke noe at det står litt igjen. Det viktigste på trappa er tatt. Veggene som skal pyntes er tatt og alle listene. Jeg er egentlig mer enn fornøyd med min egen og gubben sin innsats de siste to ukene og syns vi fortjener en liten pause fra malekostene så vi kan gjøre noe annet. I mitt tilfelle blir det å pynte litt i gangen, trene masse og få ryddet litt i stua og gangen. Jeg ryddet på kjøkkenet i dag og fikk satt på oppvaskmaskinen. Den blir det å rydde ut av i morgen, tenkte jeg. Vi får se hvor langt jeg kommer og hva jeg får gjort. Følg med for å få med deg bildene fra gangen når den er pyntet og hvordan trappa har blitt. Innlegg om dette kommer i morgen! Jeg gleder meg skikkelig til det!!!
For når Cathrine jobber på egenhånd kan alt skje. Følg med videre.
Etter å ha lagd middag og vært ute med hunden så tenkte jeg at jeg liksågodt kunne begynne å male den skohylla som jeg hadde tenkt å male. Det ble utrolig stilig og jeg syns den passer bra i gangen. Det blir så klart enda bedre når vi har fått fikset flere rammer og ordnet det ferdig. I tillegg må det ryddes og det kan jo ta tid det også. Det var jo veldig uventet å få et jobbintervju oppi det hele så da må man jo gjøre om på timeplanen/ukeplanen. Gubben har vært utrolig snill å hjulpet til mye. Akkurat nå maler han andre strøket på trappetrinnene. Selvom ikke rekkverket blir malt så får vi hvertfall plantene og hjertelykta på plass. Da ser man litt bedre sammenhengen i gangen. Jeg tenkte jeg skulle pynte opp i morgen. Når det er gjort så kan jeg ta et bilde av hvordan helheten er. Det blir hvertfall totalt forskjellig fra slik det var.
Men før morgendagen i det hele tatt kan begynne så må jeg jo vise dere skohylla som endelig er ferdig. Under ser dere før og etter-bilder.
Jeg ble veldig fornøyd. Dette er da en skohylle som vi har funnet på fyllinga. Den kostet oss ingenting. Med litt maling vi hadde stående så ble den som ny. Det hjelper med et strøk maling. Jeg gleder meg til de. Er tørr og jeg får satt inn alle skoene våres. Det kommer til å bli så mye bedre enn før! Tommel opp for gjenbruk og oppussing. Vi har fått gjort veldig masse og alt er takket være treningen. Uten treningen så hadde vi nok ikke vært halvveis engang. Etter 2 dager hadde jeg ligget på sofaen med vond rygg. Nå er jeg ikke litt sliten engang og det har jo ikke akkurat vært så mange fridager i det siste. Jeg har ikke fått trent så mye, men jeg har holdt meg i aktivitet. Jeg må prøve å trene innimellom også. Jeg finner vel en balanse på dette etterhvert.
Hva syns du om det ferdige resultatet i forhold til det jeg startet med?
I går var jeg og gubben å hentet de bildene jeg sendte til fremkalling. De ble faktisk enda bedre enn jeg kunne tenkt meg. Så jeg tok ut alle bildene i den store ramma i stua og byttet de med noen av de nye bildene. Jeg har med andre ord gått igjennom 200 bilder og funnet frem de fineste som jeg vil ha på veggen og så har jeg plukket ut 12 av dem igjen som kan passe sammen og som passer inn i ramma. Resultatet ble jo mye penere enn det som var i fra før av. Før jeg byttet ut bildene så var det mest bilder av meg og gubben med grønn bakgrunn så alt gikk jo i ett. Nå som det har kommet mer farger og blått så kommer bildene mer frem og det ble jo mye mer kledlig på veggen også. Bildene jeg har brukt i både stua og overalt har vært bilder jeg var tatt med mobilen. Når jeg fikk fremkalt fra kameraet så ble jeg veldig overrasket over hvor stor forskjell det faktisk er på bildene. Jeg ser ikke så stor forskjell på skjermen, men i rammer så betyr det mye hva slags kamera man tar bilde med. Det hadde jeg virkelig ikke trodd. Nå har jeg hvertfall fått rammet inn noen av de mest stolteste bildene mine. Jeg fikk et par i gangen også faktisk, som dere ser på bildene under her.
Dette er jo da bare noen av de bildene jeg har planer om å henge opp. Jeg tok noen bilder av søstern til gubben som jeg også har lyst til å ha på veggen. Jeg vet ikke helt om det blir i gangen eller om jeg skal ha det i stua. Vi får se når jeg får kjøpt flere rammer hva som går hvor, men bildene skal opp på veggen hvertfall. Jeg har jo så mange fine bilder. Jeg vet ikke om jeg får alle på veggen, men det finner jeg nok ut av. Det er jo fortsatt flere vegger som jeg ikle har noen bilder på så det er jo fult mulig å finne en plass til dem alle.
Akkurat nå tror jeg ikke at jeg har noen flere rammer så jeg vet ikke om jeg skal vente eller om jeg skal bytte bildene som er i de rammene som henger på veggen. Jeg må nok litt i tenkeboksen.
Ja, da har man fått vært på jobbintervjuet. Sjefen der var utrolig hyggelig og vi satt i 1t å snakket. Det var et veldig avslappende og bra intervju. Jeg er veldig glad for at jeg turte å stille opp. Vis jeg får jobben så tror jeg at jeg kommer til å trives utrolig godt. Dette er et flott sted og vis alle er som henne så blir det veldig fint. Jeg fikk greie på alt jeg lurte på og syns egentlig jobbintervjuet gikk ganske greit. Jeg skulle nok ønske at jeg hadde fått et svar i dag for det er ganske nervepirende å måtte vente, men sånn er det. Dem hadde fått en del søkere og jeg var blant de 3 heldige som fikk komme på intervju. Vis jeg er så heldig å bli den som får jobben så kommer jeg nok til å hoppe i taket og juble så hele Norge hører meg. Vis jeg ikke får den så er det samme gamle: dårlig råd, søke jobber og stange hodet i veggen. Nei, jeg får la hver å tenke for mye. Det blir ikke bedre om jeg tenker meg i hjel på dette. Jeg får smøre meg med tålmodighet og puste dypt inn, slappe av til jeg får svar.
Etter å ha vært på jobbintervjuet så gikk jeg til bilen der gubben satt å ventet. Han kom ut av bilen og lurte på hvordan det hadde gått. Jeg fortalte at det var et veldig fint intervju og at jeg var blant de 3 som var potensielle ansatte der. Vi var begge sultne så vi gikk innom spar og kjøpte noe mat. Så dro vi til broren min og familien som bor like ved. Nå var det lenge siden vi hadde vært der så det var ekstra koselig å ta en tur innom der. Så da ble det verken redneck eller bloggerne i dag, men det gjør ingenting når man kan tilbringe litt tid med tantebarna. Selvom de ikke bor langt unna så ser vi ikke mye til dem. Det er vel egentlig noe vi bør bli flinkere på.
Men nå skal jeg hvertfall sove litt. Det har vært en langt dag og energien min er brukt opp for lenge siden! I morgen får jeg prøve å male litt og trene. Det er best å holde seg i form om man få jobben. Heldigvis er jeg mer i form enn før og det er jo viktig å holde ved like!
Da har jeg fått på meg andre klær og litt sminke. Håret er satt i hestehale. Det vanskeligste med å finne et passende antrekk er at jeg ikke har så mange jeans, men jeg fant en som lå i skuffen og som passet. Jeg må virkelig få ryddet i klærne mine snart. Det er så mange klær som ikke passer, ser grusomme ut på meg etter at jeg gikk ned i vekt eller som rett og slett bare er slitt ut. Også en grunn til at jeg trenger denne jobben. Det kommer bare flere og flere grunner, men det å ha råd til nye bukser er nok det viktigste når det kommer til hva jeg må bruke lønningen på. Jeg har snart ikke flere jeans. Man kan ikke gå med joggebukse hvor enn man går og jeg drar ikke på meg skjørt eller kjole med mindre det er noe helt spesielt. I dag hadde jeg flaks, men det er jo ikke sikkert jeg har neste gang det er noe.
Men jeg kan hvertfall med hånden på hjertet si at jeg ikke har følt meg så pen på lenge. Før hatet jeg å legge ut bilder av hele meg, men nå går det helt greit liksom. Og med den selvtillitten skal jeg gå inn på jobbintervjuet med. Jeg føler meg faktisk som et helt nytt menneske. Jeg har klart å legge fortiden bak meg og vil gjøre noe meningsfylt med fremtiden. Jeg kunne sittet her og fortalt dere om alt som har skjedd i fortiden og alt sånt, men akkurat i dag velger jeg å la være fordi det er en såpass fin dag og jeg ønsker ikke å få tankene til å bli flere. I dag handler det ikke om fortiden, men om fremtiden.
Som dere ser på bildet over så har jeg på meg et helt enkelt antrekk nettopp fordi jeg ikke vil pynte meg for mye eller for lite. Det er midt på treet OG det er behagelig å gå i. Mer klar enn det jeg er nå går vel ikke ann tror jeg.
Jeg tenker på en million ting som kan gå galt, men allikevel er jeg mye mer rolig enn jeg hadde trodd at jeg skulle være kun timer før jeg skal dit. Selvom dette er det viktigste jeg har gjort hele mitt liv (føles hvertfall sånn) så er det ikke halvparten så mye nerver nå som det var da jeg skulle til tannlegen. Når jeg satt å ventet så trodde jeg seriøst jeg skulle svime av. Når de holdt på med tannen min så knyttet jeg nevene sammen og neglene inni hånda. Jeg hadde ganske bra med merker inni hånda da jeg var ferdig. Så dette burde gå ganske bra sammenlignet med tannlegen.
Nå er det bare å vente. Hvordan det har gått vil du lese i kveldens innlegg. Så vis du er like spent som det jeg er så foreslår jeg at du følger med på bloggen min.
Har du vært på jobbintervju før? Vis du har, hvordan syns du det gikk?
Ja, da var dagen her. Gubben har vært så snill å kjøpt blekk til skrivern så jeg fikk skrivd ut cven min. Den skal jeg ha med på jobbintervjuet i kveld. Jeg er fortsatt veldig nervøs, men det er mye bedre nå enn det var da jeg fikk meldingen om jobbintervju. Jeg tenker at det å være nervøs er en bra ting for det viser bare at jeg ønsker denne jobben. Så i går gikk jeg igjennom noen spørsmål jeg fant på nettet som kan bli stilt på jobbintervjuet. De fleste spørsmålene er ganske greie å svare på, men det var et par spørsmål jeg ikke forstår at en arbeidsgiver kan få seg til å stille.
1. Fortell om en person det var vanskelig å arbeide med og hva som gjorde vedkommende vanskelig.
Altså det er noe jeg helst ikke ville sitte å snakke om. Det har jo ingenting med meg å gjøre. Jeg vil ikke sitte på et jobbintervju å snakke ned om noen andre. Det er ikke meg. Jeg håper virkelig at spørsmålene jeg får blir om meg og den bedriften jeg ønsker å jobbe i. Man vet jo aldri hva slags spørsmål man får eller hvordan jobbintervjuet blur. Det eneste som er helt sikkert er at jeg føler meg så spent, nervøs og glad at jeg snart kaster opp. Jeg har søkt så utrolig mange jobber og ikke fått et svar. Nå er det endelig min tur til å få en sjanse. Vis jeg viser at jeg er klar for en jibb og kan gjøre det jeg blir bedt om så kanskje det er et snev av håp til å få en jobb der.
Hadde noen kommet bort til meg for 2-3 år siden og sagt til meg at jeg skulle på et jobbintervju på en café så ville jeg ikke trodd dem. Jeg ville sagt at kroppen min ikke var i stand til det. Nå derimot føler jeg meg så klar. Jeg har trent opp kroppen og jeg vet at det er på tide å komme seg ut i jobb. Jeg føler meg klar for først gang på lenge så da er det bare å se hvordan det går i kveld. Krysser fingrene.
Dagen i dag går til å ordne håret, litt sminke og et outfit som passer til et jobbintervju. Hva har man egentlig på seg på et jobbintervju? Jeg finner vel ut av det. Men siden det er såpass mange timer til så tenkte jeg å ikke ordne alt for mye. Vis jeg søler på meg når vi skal spise middag så må jeg skifte. Jeg vil ikke søle på det perfekte antrekket. Nei, derfor skal jeg vente til etter middagen. Så skal jeg fikse håret og alt sånn. Det eneste som mangler da er å fjerne neglelakken, men tror dere jeg har neglelakkfjerner? For det tror ikke jeg… forhåpentligvis går dette i orden.
Det ble ikke noe av å hjelpe venninna mi allikevel så jeg og gubben sovna begge to. Jeg har sovet siden kl. 16.00 og helt til kl.19.00. Når vi våknet så hadde jeg hodepine og var helt slapp i kroppen så i dag er det gubben som styrer på kjøkkenet. Han lager så fancy mat. Dette har jeg faktisk aldri smakt før så jeg gleder meg masse. Det blir laks med créme fraîche. Han lager også potetskiver i ovnen + salat ved siden av. Dette høres veldig godt ut så jeg gleder meg masse til å smake.
Resten av kvelden går til å se på tv. Det er jo Redneck i dag og det må vi jo få med oss. Jeg fikk ikke med meg bloggerne i går så i dag så jeg reprisen. Jeg får jo ikke med meg bloggerne i dag heller siden redneck går samtidig så da går jeg nok glipp av morgendagens reprise, men det gjør ingenting når jeg har fått mitt første jobbintervju. Da kan man godt ofre en episode av bloggerne.
Derfor må jeg slappe av litt i kveld. Jeg må være helt klar for morgendagen.
Ja, da var det en ny dag med nye opplevelser. Dagen startet helt greit egentlig. Det eneste jeg kunne vært foruten er den nervøsiteten for jobbintervjuet i morgen. Det er fortsatt mange tanker i hodet selvom flere ønsker meg lykke til og sier at alt kommer til å gå bra. Jeg vet jo at et jobbintervju ikke er farlig, men det er til en jobb jeg har utrolig lyst på og det er derfor jeg er så nervøs. Vis jeg ikke får denne jobben så er det veldig kjipt for å si det mildt. Derfor brukte jeg morgenen til en skikkelig lang treningsøkt for å få disse tankene vekk. Det hjelper å trene for da er jeg så fokusert på det at jeg ikke tenker på noe annet. Med musikk til treningen går minuttene mye fortere og jeg føler at jeg kan senke skuldrene mer nå. Det er “bare” et jobbintervju. Så nå skal jeg ta meg en lang dusj og finne ut hva jeg skal ha på meg i morgen kveld.
Etterhvert kommer vel venninna mi å henter meg også. Jeg skal jo hjelpe henne i dag. Jo mer jeg holder meg i aktivitet jo bedre. Jeg vet jo ikke hvordan det blir fremover så det er bare å øve seg på å jobbe hardt og effektivt. De jobbene jeg har hatt innen mat og kaker så føler jeg selv at jeg var ganske flink. Jeg er jo ryddig, effektiv og glad i å jobb så det bør jo egentlig ikke være noe problem. Dessuten er jeg i mye bedre form enn det jeg har vært! Jeg får tenke positivt og prøve å slappe av.
I dag blir det vel en hel dag hos venninna mi. Når jeg kommer hjem så skal jeg vel bare slappe av på sofaen. Jeg må vel kanskje prøve å få malt første strøket på skohylla i dag siden det ikke ble noe av i går. Men gubben fant ut at han skulle begynne å male trappa på kvelden så vi var jo ikke akkurat tidlig i seng. Jeg var ganske trøtt da jeg gikk å la meg, men det tok jo selvfølgelig tid før jeg klarte å sovne. Dagen i dag startet jo selvfølgelig tidlig så det ble lite søvn på meg i natt. Heldigvis ble det bedre etter en treningsøkt så nå føler jeg meg mye bedre.
I dag har jeg prøvd å ta det rolig. I morgen skal jeg jo hjelpe venninna mi. Så plutselig dukker det opp en ting til som skjer på onsdag. I dag fikk jeg nemlig melding på en jobb jeg har søkt på. Der ønsker dem et jobbintervju med meg. Jeg har aldri vært på et jobbintervju før og er ganske nervøs. Denne jobben betyr så utrolig masse for meg. Jeg vet at andre også har søkt så det er helt klart flere som kan få denne jobben. For meg ville denne jobben betydd alt for meg. Først av alt er det mat involvert og jeg elsker å drive med mat. For det andre ville det vært godt å ha noe å gå til. For det tredje ville det hjulpet masse på økonomien. Før var det jeg og dekket matutgiftene hver måned og det ville vært fint å kunne gjøre igjen. I tillegg virker det som et utrolig fint sted å jobbe. Det er så mange grunner til at jeg ønsker denne jobben og til at jeg trenger denne jobben. Jeg vet at vis jeg hadde fått sjansen til å komme meg ut i jobb igjen så ville jeg gitt 110% hver eneste dag! Jeg savner arbeidslivet og denne jobben er så perfekt for meg som det går ann å bli. Jo mer jeg tenker på intervjuet jo mer nervøs blir jeg. Jeg må finne et antrekk som passer til et intervju, så må jeg gå igjennom alle mulige spørsmål som går ann å få og være mest mulig forberedt. Og derfor skulle jeg skrive ut cven som sjefen der spurte om og så var det jo selvfølgelig tomt for blekk. Det er jo min flaks! Vis ikke vi får fikset printeren så får jeg ikke med meg cven. Dere skjønner kanskje nå hvorfor jeg er så nervøs?
Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg klare å holde nervene under kontroll? Ja, spørsmålene bare ramler inn her!
Nå har jeg hvertfall fått et jobbintervju og det er jo kjempe bra! Nå gjelder det bare å bli kvitt nervøsiteten og i tillegg få seg litt søvn.
Vis noen der ute har noen gode råd så kom med dem!
