Tur, middag, film??

I det siste har jeg brukt tiden foran TV til serier. Jeg har jo snart sett 6 sesonger av supernatural. Så jeg tenkte det var på tide å finne noe annet å se på til en forandring. Etter å ha klikket meg inn på Amazon så gikk det ikke mange sekundene før jeg kom over en film jeg faktisk har hatt lyst til å se en god stund. The Addams Family var dagens film. Det bringer tilbake så mange minner fra da bestemor levde. Når jeg var hos mor etter skolen så fikk jeg alltid lov til å se på TV. En av programmene på TV på var animasjonen av the Adams family. Å se denne spillefilmen nå var veldig gøy. Jeg likte den veldig godt.

Nå som filmen er ferdig så lurer jeg på om jeg skal prøve å gå en tur og så sette på en film til eller om jeg skal lage middag først. Jeg er veldig usikker på om jeg kommer til å orke begge deler. Mulig jeg bare setter på en film nå også lager jeg middag etterpå.

Det er faktisk så ille at jeg snart sovner av utmattelse. Jeg skulle faktisk ønske at jeg bare kunne snappe ut av det, men det går desverre ikke. Man skulle tro at det å kunne slappe av hele dagen er godt, men det er det ikke. Hvertfall ikke når det er alt man klarer. Jeg kjenner allikevel at det begynner så vidt å løsne og bli bedre. Forhåpentligvis er jeg opplagt nok til onsdag. Jeg vil virkelig ikke være nødt til å dra kroppen min ned til bussen og styre med alt det der når jeg er sånn som nå. Jeg har allikevel sagt til meg selv at disse møtene skal jeg dra på uansett hvor utslitt og jævlig jeg har det. Da ser dem hvertfall at jeg ikke er i stand til å leve et normalt liv.

Det er i sånne tilfeller man skulle ønske at magi faktisk var virkelig. Det å kunne trylle seg frisk igjen og aldri være nødt til å kjenne på denne smerten og utmattelse igjen. Ja takk hadde jeg sagt da, men så enkelt er det desverre ikke. Vi må bare leve med de problemene vi har, håndtere de så godt vi klarer og prøve å bli kvitt dem ved å jobbe hardt og pushe seg selv. Det finnes desverre ingen lett utvei. Om livet bare hadde vært så enkelt.

For å ikke bli enda verre så er jeg nødt til å lytte til kroppen og føle meg frem på hvor mye jeg faktisk orker og burde gjøre. Akkurat nå er jo mat viktigst. Det er jo ikke bare meg jeg lager mat til, men samboeren også Så det kan jeg jo ikke la være. Om jeg orker så mye mer etter det får vi se på. I dag har jeg lovet tacopizza så jeg får vel begynne snart.

Når det kommer til disse turene må jeg nesten bare vente. Nå står det faktisk mest på kroppen og ikke på hodet. Jeg har kjempe lyst til å gå tur og trene på å gå alene. I tillegg har jeg lyst til å komme i form, men beina mine klarer ikke så mye og det er en ganske tung dag på onsdag. Så selvom jeg har lyst så må jeg tenke på hvordan kroppen kommer til å reagere i dagene fremover. Sånn er mitt liv.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg