Denne dagen har vært så lite. Jeg har ikke noe å blogge om fordi det ikke har skjedd noe. Så hva skal man blogge om? Vel, jeg kan jo fortelle at formen er helt på bunn og at jeg har spist MASSE frukt i dag. Jeg fatter ikke hvordan jeg har klart å få plass til alt, men jeg var sulten og det endte med en halv honningmelon, 3 nektariner og 1 pære. Wow! Det er drøyt. Jaja, det er bra det bare er frukt og ikke toast eller godteri. Fortsatt helt sykt at det skjedde. Det verste er at jeg er ikke mett. Vi spiste jo middag i dag og jeg har spist frokost i tillegg. Det er mye mat på en dag. Kanskje kroppen bare prøver å samle energi fordi jeg ikke klarer å sitte stille. Plutselig spretter jeg opp og vandrer rundt i huset. Jupp, det skjer. Selvom jeg er helt utslitt og nesten ikke klarer å stå på de stakkars beina. Noe er alvorlig galt med meg i dag.
“Dagens middag ble pinnekjøtt og kålrabistappe”
Hva skal egentlig til for at jeg skal klare å få denne kroppen tilbake etter gårsdagens mareritt? Jeg kan jo ikke akkurat sove midt på dagen for da får jeg jo ikke sove om natta. Kanskje det er det jeg må gjøre. Gå å legge meg tidlig i dag. Bare glemme alt annet og få meg litt søvn. Jeg har jo allerede en liten hodepine så da burde vel hodet kanskje få lov å hvile. Jeg er så utslitt at jeg føler at alt er slitsomt å gjøre. Det er en skikkelig ille følelse å ha. Bare det å puste er slitsomt. Ligge her er slitsomt. Ja, til og med tanken på å måtte sove høres slitsomt ut.
I går klarte jeg virkelig å slite meg helt ut. Jeg tappet meg så for krefter at det ikke er noe igjen. Kanskje det er derfor kroppen føler at den trenger så mye mat. Kanskje den er desperat og ikke klarer å holde følge med meg og den energien jeg bruker. Forhåpentligvis blir det bedre etter litt (masse) søvn. Bare prøve å hvile ut og få ladet disse batteriene som snart sier stopp. Det føles hvertfall sånn.
Denne dagen har vært veldig slitsom fordi jeg har lyst til å lese, men jeg orker ikke. Jeg har lyst til å jobbe med bloggen, men hodet mitt er så sliten. Jeg har lyst til å gå en tur, men beina mine klarer ikke bære meg. Så ja, denne dagen har virkelig vært tung. Å lage middag i dag var så vidt jeg klarte å gjennomføre og det gjorde seg jo nesten selv. Derfor sier jeg god natt. Jeg går og legger meg for kvelden i håp om at morgendagen blir bedre.