I dag er en veldig tung og vanskelig dag for hele min familie. Det er en dag som skulle vært fylt med glede og latter, men den personen vi skulle feire i dag valgte å forlate oss i januar. I dag ville hun blitt 14 år. Det gjør så vondt å miste noen så unge. Allikevel kan jeg forstå henne fordi det er utrolig tungt og vanskelig å slåss mot et mørke inni seg og være så ung. Man skal ikke være nødt til å måtte kjempe for sitt eget liv i en så ung alder, men mitt vakre og gode tantebarn var nødt til det. Hun kjempet tappert og hun var mye sterkere enn man kan tenke seg, men en dag sa det stopp. Hun hadde ikke krefter igjen. Dette er en veldig tragisk situasjon og dagen i dag er tung og full av sorg, men jeg vil allikevel komme med noen ord til dere som er i samme situasjon. Det hjelper ikke å stenge tankene og følelsene inne. En dag vil det være for sent. Så la dette åpne øynene deres og skaff hjelp, snakk med noen om hvordan du har det. Min kjære, vakre Jennie fikk ikke hjelp i tide og jeg håper at leger nå faktisk tror på barn og unge som står der og sier dem trenger hjelp. Ikke send dem hjem. Ikke gi dem en kølapp og be dem vente. Vis et barn sier dem ikke klarer mer skal dem få hjelp med en gang! For å miste noen som bare er 13 år gjør så vondt før så mange og det er et sår man må leve med resten av livet. Å være den som ikke får hjelp med en gang er minst like grusomt. Man har kjempet for sitt eget liv og blir bare sendt hjem. Man mister motet og klarer ikke finne igjen styrken til å fortsette. Her må det virkelig gjøres noe for slik kan vi ikke ha det! Barn og unge er neste generasjon. De skal tas vare på. De burde være dem som får hjelp først og de burde bli trodd.
Vi mistet ei vakker lita jente i januar, men det betyr ikke at vi ikke kan gjøre en jobb videre for andre barn som sliter. Foreldrene til Jennie kjemper for nettopp denne saken. De kjemper for at barn skal gå hjelp med selvmordstanker og selvskading. Med deres vakre datter i tankene vil dem hjelpe andre i samme situasjon. Så vis du sliter så følg rådet dem kommer med og be om hjelp, snakk med noen om hvordan du har det.
Jennie var ei stor solstråle som gav så mye glede bare ved å være seg selv. Når hun var glad så ble alle rundt henne glade også. Hun var full av energi og hadde alltid noe morsomt å si. Det var ei helt spesiell jente. Med så mange planer for livet og så mye talent. Hun var bare god tvers igjennom. Hun gav oss mange flotte minner som vi kan huske henne for. Jeg har vært så heldig å få masse tid sammen med henne. Jeg var på trilleturer da hun lå i vogn. Ei stolt tante for andre gang. Vi kunne sitte å tegne sammen og da fikk jeg alltid en eller flere tegninger fra henne. I gikk til og med vært på overnatting hos dem en gang og da tok vi turen til lekeplassen alle sammen. Med Jennie på fanget mitt skle vi ned klien sammen. Jeg dyttet henne på husken og hun lo så høyt at hun skrek. Det var verdens beste latter til verdens skjønneste lille jente. Med skrubbsår på minst et kne og et stort glis i hele fjeset var hun verdens søteste.
Det er derfor denne dagen er så vanskelig og tung. Dette skulle være en gledens dag med kake og gaver. Du skulle vært hos familien din. I stedenfor må dem besøke en grav der navnet ditt står. Åh som jeg skulle ønske at det ikke var sant. Jeg skulle ønske du stod timesvis på badet og sminket deg og sang. Jeg skulle ønske du satt trygt i sofaene med din kjære familie og ingen var triste. Jeg skulle ønske at den sorgen vi nå kjenner så utrolig hardt, var borte. Du fortjente så mye mer. Du fortjente å leve livet, oppfylle drømmene dine og le den vakre latteren din. Du fortjente en lykkelig slutt.
Men dette er din dag uansett hva. Ingen kan ta i fra deg denne dagen. Du er ikke her, men du vil alltid være med oss. Derfor bestemte jeg meg for lenge siden at denne dagen skal være vegetariansk fordi det var det du var. Du elsket dyrene så høyt at du ble vegetarianer. Du hadde et så stort hjerte fylt med så mye kjærlighet for dyr. Å ta et valg om å aldri spise kjøtt igjen er utrolig tøft. Du var sterk og hadde dine egne meninger. Så i dag har ikke jeg spist kjøtt. Fordi dette ER din dag og det var den du var. Tante har alltid vært så stolt av deg. Jeg har virkelig de 2 beste tantebarna i verden. Ei som er her hos oss og ei som kun lever i hjertene våres, men jeg kommer alltid til å ha 2 tantebarn (med mindre det kommer flere så klart). Disse 2 jentene betyr alt for meg.
Man må bare ta vare på alle de gode minnene man har, det gjør jeg. Jeg fant igjen tegninger jeg hadde fått av dem. De ligger trygt i mappen sammen med mine egne tegninger. Det var utrolig gøy å se dem igjen. I tillegg har jeg mange fine bilder med flotte historier bak. Så det er ingenting jeg kommer til å glemme. Jeg går ofte igjennom bildene mine og tenker tilbake på alle minnene bak dem. Det er veldig godt å kunne sette seg ned sånn og blå igjennom. Derfor gleder jeg meg til å få bildene inn i et album. Jeg må bare somle meg til å kjøpe et.
Så dagen i dag blir jo ganske så annerledes enn andre dager. Ikke bare for meg, men for hele min familie. De andre har vært på kirkegården og satt ned både blomster og lys. En stor takk til min svigerinne som kjøpte lys for meg også. I tillegg sendte hun bilder så jeg fikk se. Dette kommer ikke på bloggen. Alt med graven holdes langt unna bloggen min. Men jeg ble veldig glad da dem hadde fikset det. Jeg lå og sove så jeg fikk ikke svart, men allikevel hadde dem ordnet det. Det varmet hjertet mitt. For å dra til graven til Jennie er litt for dyrt for meg og jeg kan uansett ikke dra ut nå som samboeren min er blitt dårlig. Jeg trenger jo ikke være veldig syk for å være smittefare for andre.
Så da blir det å være hjemme, spise vegetarmat, tenne lys for snuppa og se på TV. Kanskje jeg tar frem bildene og ser på dem også. Men alt i alt blir dette en rolig dag. Det er jo ikke mye man kan gjøre når samboeren er syk og ligger rett ut. Ikke mye annet enn å ta godt vare på han. For jeg føler meg faktisk ikke så ille. Jeg har da klart å lage middag. Nå skal det sies at jeg lå i senga til klokka var 16:00 da, men det er på grunn av all sorgen. Så ta godt vare på hverandre og føler du deg skikkelig ille av å måtte sitte hjemme hele dagen så kan du ringe til noen eller sende en melding. For vis du holder deg inne så kan dette viruset forsvinne fortere og ting kan gå tilbake til normalen. Tenk på dem rundt deg.