Spooky Storytime

Da var jeg tilbake med en ny, skummel historie til dere. Håper dere liker den. Jeg likte hvertfall å skrive den for dere. Faktisk har dette vært en av de morsomste tingene jeg har gjort på bloggen. hvis dere liker det så fortell meg gjerne i kommentarfeltet. 

Endelig var jeg hjemme. Etter en lang dag på jobben var det alltid godt å komme hjem til en tom leilighet. Stillheten her var nøyaktig det jeg trengte etter 7 timer med konstant bråk. Jeg gikk opp og satt på kranen til badekaret. Nå skulle det bli godt med et bad. Bare ligge der og slappe av til vannet ble kaldt.
Når karet var fylt helt opp så satt jeg meg ned. Jeg kjente kroppen slappet av med en gang jeg hadde satt meg til rette. Det varme vannet løsnet kroppen og jeg lente meg godt tilbake. Dette skulle jeg virkelig nyte. Nå var det lenge siden jeg hadde tatt et skikkelig avslappende bad. Faktisk var det lenge siden jeg hadde slappet av i det hele tatt. Helt siden jeg hadde blitt alene så hadde jeg ikke funnet ork eller tid til å nyte et slikt bad.

*dunk, dunk, dunk*

Noen gikk oppover trappa med tunge skritt. Jeg kjente at hele kroppen stivnet av skrekk. Når jeg gikk inn døra så hadde jeg låst og ingen andre hadde nøkkel til leiligheten. Jeg satt i badekaret, stiv av skrekk og lyttet til fottrinnene komme nærmere og nærmere. Kroppen skalv og jeg kunne høre hjertet banke.

Plutselig stopper lyden av skrittene rett utenfor døra. Jeg kunne se en skygge fra under døra. Kanskje hvis jeg satt musestille så ville ikke vedkommende komme inn. Så jeg rørte meg ikke. Sånn satt jeg en god stund og bare lyttet. Etter en stund så jeg mot døren igjen og skyggen var borte, men jeg hadde ikke hørt noen fottrinn. Jeg satt der til vannet var iskaldt før jeg gikk ut av badekaret. Og jeg som hadde tenkt å slappe av. Nå føltes kroppen ennå mer sliten og ødelagt enn før jeg satt meg i karet.

Jeg kledde på meg morgenkåpa og gikk mot soverommet. Da hørte jeg knirking i trappen igjen som om noen gikk ned denne gangen. Fort snudde jeg meg for å se hvem det var, men ingen var å se. Jeg fikk frysninger nedover ryggen. Følelsen av at noen stod å så på meg fra trappa kjentes så ekte, men jeg kunne ikke se noen. Så jeg prøvde å riste av meg følelsen og gå mot soverommet. Igjen kom det lyd fra trappen, men i stedenfor å snu meg så løp jeg inn på rommet og krabbet godt under dyna. Der lå jeg helt stille frem til jeg sovnet.

*dunk, dunk, dunk*

Jeg våknet brått. Noen stod utenfor døra og banket hardt som om vedkommende ville inn. Denne gangen var det ingen skygge under døra. Kunne jeg ha drømt det? Kanskje gårsdagens hendelse hadde skremt meg så mye at jeg begynte å drømme og høre ting.

Etter en liten stund reiste jeg meg opp av senga og lukket opp døra. Idet jeg skulle gå ut av rommet kjente jeg at det ble iskaldt. Uten å tenke så mye over det gikk jeg bort til trappen. Jeg kjente plutselig et hardt dytt mot ryggen og mer husker jeg ikke.

Følg gjerne bloggen på Facebook HER

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg