Da var det på tide med en ny, skummel historie jeg har skrivd selv. Jeg håper dere liker den. Det har hvertfall vært veldig gøy for meg å skrive historien for dere. Også har jeg blitt så oppslukt i handlingen at jeg har skvettet til når samboeren min plutselig kommer ut fra rommet. Forhåpentligvis blir dere like oppslukt i helgens historie. Kos deg!
Han kommer og tar deg
Hvem blir med ned til det forlatte huset i kveld? Sindre så bort på oss med et stort smil om munnen. Vi hadde snakket om dette i flere måneder. Huset skulle være hjemsøkt av en liten gutt og faren hans. Først hadde faren tatt livet av gutten, for så å henge seg selv. Det går mange rykter om at nøyaktig kl.22:14 så kan man se faren henge fra lysekronen og høre latteren til guttungen, mens han løper rundt.
Jeg er med. Det blir gøy. Svarer jeg. Tina og Kim nikker og sier de også vil være med. Vi avtalte tid når vi skulle møtes utenfor det forlatte huset og hva vi måtte ha med oss før vi gikk hver vår vei. Jeg nærmest løpte hjem for å pakke og gjøre meg klar for en spennende halloween kveld. Dette kom til å bli den beste dagen i mitt liv. Jeg hadde alltid hatt lyst til å gå dit, men det er jo ikke akkurat et sted man har lyst til å gå alene. Dette ble derfor min første tur til det forlatte (spøkelses)huset. Det hadde stått tomt i 35 år og det begynte å se skikkelig skummelt ut. Og med disse ryktene om hva som ventet oss der inne så passet det godt til husets utseende.
Jeg kikket på klokka og den hadde allerede blitt 19:45. På tide å gå og møte de andre. Jeg tok med meg bagen med snacks, drikke og et pledd. Vi skulle nemlig sitte der hele natten og den som feiget ut først var nødt til å spandere en brus på oss andre. Det kom ikke til å bli meg hvertfall. Ikke søren om jeg skulle tape denne gangen. Hver halloween hadde vi slike veddemål og jeg var alltid den som endte opp med å spandere en brus på de andre. Nå var det min tur til å vinne for en gang skyld.
Hei! Tina og Sindre står utenfor huset og vinker. Kim kommer løpende like etterpå og vi er alle klare for å gå inn i huset. Vi går bort mot døra og jeg kjenner at hårene reiser seg i nakken. Allerede kjenner jeg at dette kommer til å bli skikkelig vanskelig, men jeg skulle ikke gi meg uten kamp. Kim dytter litt i døra og den knirker høyt. Vi går inn i stua og setter oss ned på gulvet. Alle møblene var blitt tatt ut av huset så det var ikke noe annet sted å sitte.
Har noen en lighter? Spør Tina og drar frem 3 kubbelys hun hadde fått beskjed om å ta med. Kim drar frem lighteren fra lomma og tenner lysene. Selvfølgelig hadde han lighter. Han var bare 16 år, men hadde allerede begynt å røyke. Så der satt vi i en ring og hørte på vinden knirke i treplankene og blåse igjennom trærne der ute. Plutselig hører vi dunk nedover trappa og ser en liten tennisball sprette nedover og mot oss. Alle sammen stirrer på ballen til den til slutt stanser foran Tina. På ballen stod det skrevet Din tur! Og Tina skvetter til, kaster ballen bortover gulvet og hyler. Vi ser på hverandre. Alle er like stive av skrekk før Kim smiler og får tilbake stemingen.
Det er sikkert noen som tuller med oss. Kom a, Tina. Vi kan spise boller og drikke brus. Kim vinker Tina tilbake, men hun rister på hodet og står helt stiv av skrekk i hjørnet. Det var som om hun så noen som stod bak oss fordi hun så ikke på oss. Jeg snudde meg for å se, men jeg så ingenting. Noe hadde hvertfall skremt Tina. Plutselig tar hun veska si og løper ut døra. Det siste vi hører er et høyt skrik og så var det stille igjen.
Tok du med chips eller? Sindre ser bort på meg og jeg nikker. Jeg tar opp chipsposen og gir den til Sindre som med glede åpner den. Så ser han bort på meg. Seriøst? Var det du som skremte Tina sånn? Ikke kult Miriam! Så kaster han en tennisball mot meg. På den står det Hun er dø og jeg slipper den forskrekket ned på gulvet.
Jeg hadde ikke noe med dette å gjøre, jeg lover! Hvordan skulle jeg fått den nedi chipsposen!? Det var ikke meg! Jeg skalv i stemmen og kjente at den sviktet litt når jeg hevet stemmen. Kroppen min begynte å skjelve og hjertet mitt slo så høyt at jeg ikke klarte å høre noe annet. Når jeg ser bort på gutta så ser dem at jeg ikke tuller. Kim setter seg ved siden av meg og legger den ene armen rundt meg.
Jeg tror deg, men slapp av. Det finnes ikke spøkelser. Dette går helt fint. Tina er sikkert hjemme allerede. Vi får ringe henne og høre hvordan det går med henne. Han ser meg inn i øynene og smiler. Så tar han opp telefonen og ringer Tina sin mobil. Da hører vi ringetonen hennes fra kjøkkenet. Vi ser på hverandre og skjønner egentlig ingenting. Hadde hun bare tulla med oss? Så gikk Kim bort til kjøkkenet for å sjekke om Tina var der. Jeg og Sindre sitter en liten stund i stillheten før vi hører et stort skrik fra Kim og ser han løpe mot åpningen til kjøkkenet, men så blir han dratt inn igjen.
KIIIIM!!! Roper jeg og legger hånden mot munnen. Jeg begynner å gråte og får nesten ikke puste. Plutselig lyser mobilen min opp. 22:14 står det på skjermen og da hører vi et dunk og ser at Kim henger fra lysekrona. Jeg klarer ikke bevege meg. Tårene triller og jeg får ikke puste. Sindre prøver å få meg opp, men beina mine klarer ikke å fungere. Han nærmest sleper meg ut av huset. Når vi har kommet oss ut på fortauet så blir han dratt tilbake av ingenting. Han prøver å klamre seg fast i dørstokken, men til slutt glipper taket. Det var siste gang jeg så noen av dem.
Følg gjerne bloggen på Facebook HER
