Ny søndag, ny historie. Som jeg sa forrige søndag så er disse historiene skrevet av meg. Jeg har ikke funnet dem noe sted, annet enn inni hodet mitt. Ja, de er ren fantasi. Så jeg håper dere liker dem og har lyst til å lese dem, komme i stemning for spooky season sammen med meg. Og denne gangen har jeg valgt å kalle historien for:
Kvinnen i speilet
Det jeg nå skal fortelle deg er noe jeg ikke ville trodd på selv om jeg ikke faktisk hadde opplevd det selv. Det hele startet for et par år siden. Jeg hadde kjøpt et nydelig, stort speil fra en brukthandel. Rammen var i sølv og hadde roser på toppen. Et veldig unikt og spesielt speil. Perfekt for meg som liker ting som er utenom det normale. Også var det jo helt perfekt til mitt hjem. Så jeg tok dette speilet med meg og satt det i den store gangen. Jeg stelte det ved siden av den store trappen som går opp til andre etasje. Det stod slik at det verken var vendt inn mot stua eller ut mot ytterdøra. Akkurat perfekt vinkel, slik jeg likte det. Ved siden av speilet pyntet jeg opp med et lite bord, en stor vase og flotte roser. På den andre siden stod det en stor sølvstatue av en leopard.
En dag da jeg kom ned trappen så var vasen knust og rosene lå utover gulvet i en perfekt sirkel. Speilet var vendt mot stua og det lille bordet og statuen stod på samme sted. Det var så merkelig, men jeg tenkte ikke noe særlig på det etter å ha ryddet opp rotet, plassert en annen vase på bordet og plassert rosene oppi den.
Dagene gikk og den merkelige hendelsen forsvant helt fra hodet mitt, men det tok ikke lang tid før jeg skulle få oppleve noe litt mer uhyggelig. 2 uker etter hendelsen så begynner jeg å høre en svak stemme. Det var nesten som om den kom langt unna fra. Jeg fikk ikke helt tak i hva stemmen ville fortelle meg og jeg begynte å bli mer nysgjerrig enn redd for stemmen jo lengre tid det gikk. Stemmen kom kun når jeg satt i stua og drakk te. Så hver dagen rundt kl.14:00 så hørte jeg denne stemmen.
En uke gikk og jeg ble så nysgjerrig på hvor denne stemmen kom fra. Jeg gikk rundt i huset og prøvde å finne den, mens jeg hele tiden sa Hello? Er det noen her? og stemmen svarte, men jeg klarte ikke helt å få med meg hva den sa. Det var først når jeg kom til speilet at jeg forstod at stemmen kom derfra.
Hjeeeelp! ropte stemmen og en skikkelse begynte å komme frem fra speilet. Jeg kunne ikke lengre se min egen refleksjon. Et ansikt dekket med blod kom frem og jeg kjente at pulsen økte. Et kaldt grøss gikk nedover ryggraden og jeg ble helt stiv av skrekk. Denne kvinnen var så banket opp at fjeset var hovent, blodig og ødelagt. Hun ser på meg og strekker ut en hånd. Uten at jeg klarer å tenke så strekker jeg ut hånden og tar hennes. Da blir jeg dratt inn i speilet. På den andre siden av speilet var mitt eget hus, men det var støvete og råttent. Hun ser på meg og sier Beklager, men dette var min eneste vei til frihet. Så går hun igjennom speilet og blir borte. Jeg prøver å følge etter henne, men jeg er fanget.
Hvordan jeg kom meg ut vet jeg ikke. Jeg vet heller ikke hva som skjedde da jeg var inne i speilet, men jeg er trygg nå… Håper jeg.