De siste dagene har jeg slitt med å spise igjen. I går var vel egentlig da det var som verst. Jeg følte meg litt sulten hele tiden, men når jeg tenkte på hva jeg kunne lage så ble jeg fysisk dårlig. Til slutt lagde jeg nudler og klarte å få i meg neste alt, men det tok lang tid og jeg ble dårligere og dårligere for hver bit. Så da satt jo denne følelsen i meg ganske lenge og gjorde at jeg ikke klarte å spise noe før langt utpå natten. Da varmet jeg rundstykker og fikk i meg et på kvelden med ost, men det var også vanskelig. Derfor bestemte jeg meg for å spise uten noe på og det var litt lettere å få ned.
Jeg har aldri hatt et sunt forhold til mat, men dette begynner å bli ganske slitsomt. Før spiste jeg alltid for mye og nå klarer jeg ikke spise noe i det hele tatt.. Heldigvis er dette med kvalme ikke noe jeg sliter med hver eneste dag. Det kommer og går. Derfor tror jeg det henger sammen med det psykiske og at det forhåpentligvis vil bli borte etterhvert. For er det en ting jeg ikke vil så er det å gå ned i vekt på denne måten. Så jeg gjør så godt jeg kan for å tvinge i meg mat.
Å sitte her og si at jeg ikke klarer å spise og at jeg blir kvalm av mat er så uvirkelig og veldig skremmende for meg. Jeg har alltid vært den som har spist masse mat og godteri. Og sjekket kjøleskapet hele tiden for å se om det var noe å spise. Det var trøst, glede og alt mulig i maten. I disse periodene så er det vanskelig å se på mat som noe godt. Til og med godteri står på bordet uten å bli spist. For det er faktisk ingenting som frister.
Jeg kan tenke på så mye god mat, men ingenting gjør at jeg faktisk har lyst på det. Enten det er hamburger, pizza, lasagne eller nuggets. Ikke har jeg lyst på fiskeboller, gryterett, kyllingfilet eller fisk heller. All mat får meg kvalm i disse periodene og den eneste følelsen jeg sitter igjen med er tristhet. For dette er ikke meg. Jeg kjenner meg ikke igjen og det er det som gjør disse periodene så vanskelig. Spiseforstyrrelser er alltid noe jeg har vært livredd for, men på en måte vil jeg si at jeg faktisk har hatt det i mange år. Bare ikke på denne måten. For jeg har vært redd for å ikke få nok mat og det er jo ikke en sunn tanke det heller. Hele tiden dytte i seg noe for å fylle et sort hull inni seg. Så det er flere måter å slite med mat på, ikke bare når man får for lite av det.
Har man et usunt forhold til mat så ødelegger man kroppen, enten det er på den ene eller andre måten. Og veldig ofte henger dette sammen med det psykiske. Så jeg har veldig mye å snakke med psykologen om før jeg blir bedre. Neste samtale er allerede i morgen. Det blir spennende å se hva som skjer da og hvor langt vi kommer denne gangen. Forrige samtale fikk vi jo snakket om ganske mye, men dette er jo bare 1% av alt sammen. Så jeg er veldig spent på hvordan morgendagen vil bli.
Siden jeg har slitt så mye med mat nå de siste dagene så har jeg faktisk ikke orket å gjøre noe, men jeg skal prøve å få skrivd noen innlegg om filmene jeg har sett hvertfall. For jeg har kommet over noen filmer som jeg syns er veldig bra. Jeg har nok av tid til filmer og hobbyer når jeg har slike perioder da. Nå har jeg jo holdt på med hekling og jeg er snart halvveis i et ganske stort prosjekt. Så kanskje det kan være lurt å fokusere mer på slike ting og trappe litt ned på innlegg på bloggen. Jeg kommer fortsatt til å skrive hver dag, men kanskje det holder med 1-2 innlegg om dagen sånn at jeg kan få roet ned litt og ikke være så stresset hele tiden. Også får innleggene jeg skriver på bloggen bli enda bedre med bedre bilder osv. For hva hjelper det med masse innhold på bloggen om resten av livet mitt ikke er så bra?
Følg meg her:
Facebook(bloggen) Instagram Youtube
