Det går mot vinter og er det en ting jeg vet så er det at jeg har et smertehelvete foran meg. Kroppen stivner og verker når det blir kaldere ute. Det begynte allerede i går. Jeg lå og vred meg i senga mens kroppen verket overalt. Dette har egentlig bare blitt verre og verre etterhvert som årene går. Skal jeg være helt ærlig så er jeg litt redd. Alt jeg ønsker er å jobbe, men vi får se hvordan det går. Jeg skal hvertfall gi alt. Det gjør jeg alltid. Butikken i seg selv har jo ikke noe å tape vis jeg ikke klarer å jobbe mer. Dette går jo kun på meg selv. Jeg får jo penger fra nav. Men jeg må jo bare prøve å tenke positivt. Jeg håper jeg klarer å jobbe igjen. Jeg vil jo jobbe igjen. Jeg trives best ute i arbeidslivet. Vi får vel bare vente og se hva som skjer.
I dag føler jeg meg litt tappet for energi, men jeg fikk faktisk en god natt søvn. Det er bare det at man blir ekstra sliten av å ha vondt. Kroppen min verker ikke fult så mye nå, men jeg kjenner at den er der.
Det er lett å si at man er vant til smertene når man bare går hjemme, men når man skal vise seg fra sin beste side og gjøre jobben sin best mulig så kommer det jo til å balle på seg. Jeg har vært der så mange ganger, men allikevel ligger det et lite håp inni meg som gjerne vil at det skal gå bedre denne gangen.
CVen min består av en del jobber, men over kort tid. 2 måneder på et sted og 3 måneder på et annet. Sånn har det gått nå i flere år og jeg har vel egentlig ganske tydelige bevis for en ond sirkel. Jeg har vært kroppen som har sviktet, jeg har vært uheldig med praksisplasser og så var det hodet som sa stopp. Jeg er jo ikke blitt noe friskere enn jeg var da. Dette bekymrer meg, men allikevel står jeg i stormen og vil så gjerne prøve å komme meg i jobb. Jeg syns virkelig det er urettferdig at noen av oss som virkelig vil jobbe, ligger med smerter, depresjon osv. Det gjør vondt å vite at man er en av dem, men det gjør ennå mer vondt å vite at jeg ikke er den eneste som føler det sånn. For det å virkelig ønske og jobbe, men ikke klare det som alle de andre. Vel, jeg kan si såpass. Det er ikke noe gøy. Folk drar på jobb og kommer slitne hjem. Det ser så deilig ut. Jeg våkner opp sliten, med en kropp som verker. Etter 4t på en jobb kan jeg gå å legge meg igjen. Det var hvertfall slik det var sist gang jeg var ute i jobb.
Også er det jo ikke bare smartene i kroppen som blir verre nå som vi nærmer oss vinteren. Jeg er jo så heldig å ha angst og depresjon oppå det hele. Som om fibromylagi ikke var nok liksom. Og når man kombinerer slike smerter og psyken så skal jeg love deg at det blir en kamp du ikke vil være en del av. Man blir rett og slett gal av å ha det sånn. Man føler at man sitter fast i et fengsel med tortur hver dag.
Heldigvis har jeg funnet en utrolig snill mann som får meg til å smile på en tung dag. Jeg tror faktisk ikke jeg kunne hatt det bedre enn jeg har det med han. Bare det at han er der for meg når kroppen min verker betyr utrolig mye for meg. Det finnes bare en av han og han er faktisk min. Tenk at man kan være så heldig.
Høres velkjent ut. Jeg gruet meg som bare det til høst, vinter og vår. Ikke bare smertene, men også all frysingen. Klarte ikke å holde varmen. Akkurat den delen har faktisk bedret seg uten at jeg aner hvorfor. Jeg fryser meg ikke halvt ihjel lenger. Nå har jeg levd med fibro/ME i minst 35 år og har fått flere revmatiske lidelser i tillegg. Så nå er jeg stiv, gitt. Smertene kom så fort det ble kjøligere i høst. Det første jeg gjør om morgenen, er å traske rundt i boligen for å mykne opp stive, smertefulle ledd. Jeg orker ikke sitte i badekar eller stå i evigheter i varm dusj, så jeg går og går.
Jeg kan ikke trøste deg, jeg kan bare håpe at du ikke blir like ille som meg.
Ellers er elektrisk varmteppe ( tror de koster ca 400 kr hos netonnet, finnes sikkert i andre nettbutikker også ) kjekt når det er kjølig. Ikke til bruk i senga altså, da må man ha annen type som er mer robust. Men sitter du i godstolen, er det godt for smertene med litt varme. De bruker minimalt med strøm.
Tusen takk for at du deler din historie og et godt tips. Jeg håper du allikevel klarer å leve et normalt liv. Å fryse er det verste som finnes og det er det nok av i Norge. Man får bare bite tenna sammen og gjøre det beste ut av det. Så skal jeg sjekke ut varmeteppe. Tusen takk!