I dette innlegget tenkte jeg vi kunne se litt tilbake på hendelser som har fått hjertet mitt til å banke fortere og kroppen min til å skjelve. Det er mye som har skjedd i løpet av livet mitt, men ikke alt har vært like skummelt. Så la oss fokusere på de verste hendelsene og hva som virkelig gjør meg redd. Jeg tenkte dette kunne være spennende å høre om og nå som det nærmer seg halloween så passer jo dette perfekt. Så la oss starte.
- Da jeg gikk til skolen, helt siden jeg gikk på barneskolen så har jeg vært livredd for at en bil skulle stoppe. En dag hørte jeg at en bil kjørte saktere og saktere frem til den stoppet rett ved siden av meg. Jeg ble så redd at jeg nesten kastet opp. Heldigvis var det ikke noe skummelt. De ville bare vite veien, men det er noe av det ekleste jeg vet. Når biler kjører sakte forbi og stopper like ved meg.
- Jeg kom ut av Kiwi da en mann i 40-50 årene stopper meg og spør om veien til en toyota butikk. Jeg sier hvor det er og vil helst bare løpe vekk fra han. Det var noe skikkelig ekkelt med han og i det jeg tenker det så begynner han å gi meg komplimenter som “du ser skikkelig bra ut, jeg liker skjørtet og strømpene dine”. Jeg som er blitt oppdratt skikkelig sier takk og smiler. Når jeg prøver å gå bort fra han så spør han om jeg kan vise han veien. Da sier jeg nei, jeg har ikke mulighet nå. Han spør om han kan få nummeret mitt og kanskje vi kunne møttes og spise middag sammen. Da kjenner jeg at det går kaldt nedover ryggen min og hjertet banker fortere og fortere. “Nei, jeg tror ikke typen min ville likt det.” Så sier han noe som får meg til å innse at jeg virkelig måtte komme meg bort derfra. “Han trenger ikke å få vite det.” Han smiler lurt og jeg begynner å kjenne at jeg det er på tide å finne på en unnskyldning for å komme meg bort derfra. “Beklager, men jeg må virkelig gå.” Han ser nesten ut til å ha lyst til å dra meg inn i bilen, men blir stående og se på meg. Øynene hans går opp og ned, studerer hele meg. Idet jeg får øye på det så begynner jeg å gå. “Takk for praten da, søta” sier han og smiler. Jeg går så fort jeg klarer uten å se meg tilbake, uten å vekke mistanke. Den eneste tanken i hodet mitt er at han ikke må følge etter meg. Jeg kommer litt borti gata og ser meg tilbake. Så ser jeg rundt meg, på veien og bilen hans følger etter meg. Heldigvis gjorde den ikke det, men jeg hadde en ekkel følelse av at han fulgte med på meg og når som helst kom for å dra meg inn i bilen. Jeg var livredd helt til jeg kom meg trygt hjem, men allikevel hadde jeg en ekkel følelse av at han kunne ringe på døra når som helst.
- Jeg bodde hjemme hos mamma og jeg hadde fått en katt. Faktisk hadde jeg hatt han en stund før dette skjedde, men en kveld ligger jeg og skal sove. Plutselig hører jeg at døra mi blir åpnet sakte og lyset fra gangen kommer inn på soverommet mitt. Først blir jeg litt nygjerrig, men også litt sjokka at døra bare lukker seg opp sånn. Så hopper katten opp i senga og jeg trodde jeg skulle få et hjerteinnfarkt. Katten så jo lite forskrekket ut som meg, før han går ned fra senga og legger seg på gulvet ved siden av meg. Jeg syntes jo skikkelig synd på han så jeg bærte han opp i senga og der sov han til morgenen.
- Det er ikke akkurat første eller siste gang et dyr har skremt livet av meg. Da jeg bodde i Modum så hadde jeg en liten hund ved navn Oliver. Han var jo veldig glad i meg og fulgte etter meg overalt. Til slutt viste han nøyaktig hva jeg skulle. Så når jeg gikk på badet for å ordne meg om kvelden så hadde han plutselig fått det for seg at han skulle vente på toppen av trappa. Så når jeg kom ut første gangen han gjorde det der så holdt jeg på å pisse på meg. Jeg var sikker på at det stod et menneske i trappa og kikket på meg. Så han gav meg skikkelig hjertebank og den kvelden gikk jeg ikke for å sove når jeg egentlig skulle. Da kom han jo selvfølgelig ned igjen, nesten limt fast i beina mine. Så glad var han i meg og jeg i han. Han gav meg nesten hjerteinfarkt, men han var verdens beste hund.
- Noe annet som virkelig gir meg panikk og nesten hjertestans er når jeg skal låse opp døra når jeg er på et offentlig toalett. Noen ganger er det ikke like lett å låse opp og den kan fort henge seg litt før den låses opp. I det ene sekundet får jeg fullstendig panikk og jeg er sikker på at jeg tenker på en million ting for å komme meg ut eller får hjelp. Det er en av de verste hendelsene jeg sliter med når det kommer til panikkfølelse. Jeg blir så redd for å ikke komme ut, men det er jo fordi jeg faktisk har klaustrofobi.
- VEPS!!! Når de kommer i nærheten av meg så freaker jeg helt ut. Jeg har aldri blitt stukket og jeg vet ikke engang om jeg er allergisk eller ikke, men jeg har sett hva det kan gjøre med en person og jeg har ikke lyst til å ta sjansen på å bli stukket. Så nå en veps forviller seg inn i leiligheten så låser jeg meg inn på do eller løper inn på soverommet. Samboeren min må drepe/slippe den ute for jeg klarer ikke være i nærheten av dem. Jeg hadde på hodetelefonene en dag jeg satt på soverommet hjemme hos mamma. Selvfølgelig hadde jeg satt opp vinduet enda jeg viste at det krydde av veps på garasjeloftet. Så det kom jo en veps inn og den var helt oppi fjeset mitt. Jeg stivnet i 2 sekunder til den fløy bittelitt vekk og jeg kunne løpe ut av soverommet. Det var faktisk bare 2 cm unna før jeg hadde falt baklengs ned trappen og slått meg grundig. Heldigvis gikk det bra, men veps er ikke min venn og de ser alltid ut til å komme etter meg.
- Også en hendelse med en veps, men denne gangen var det på bussen. La meg bare si det sånn at jeg er livredd for å kjøre buss om sommeren. Når bussen stopper og har dørene åpne så freaker jeg helt ut. Jeg sitter helt stille, men jeg tenker “hver så snill å lukk dørene” fordi jeg er redd for at en veps skal fly inn. Så en dag tar jeg bussen til Jessheim og selvfølgelig har jeg satt meg på en plass der det sitter en veps i vinduet. Den krabber litt frem og tilbake på vinduet før den begynner å fly. Aldri har jeg sittet så stille og stiv av skrekk før. Så flyr den mot tavla i bussen og sitter der helt til jeg er fremme, men jeg stirret på den hele veien slik at jeg ikke mistet den av syne. Det var definitivt den verste bussturen i mitt liv og jeg har sloss mot ei humle!
Og det var alt for denne gangen. Det er mye som har skjedd som jeg har kjent at hjertet mitt har nesten hoppet ut av brystet eller jeg har hatt en skikkelig ekkel følelse av redsel. Heldigvis har det gått bra og jeg sitter her, like hel. Allikevel er det noe jeg har lært meg og det er å ikke snakke med fremmede om jeg får en ekkel følelse i magen når de prøver å snakke til meg. Også har jeg lært at man ikke skal få panikk når man er i nærheten av veps, men det er ikke alltid like lett å styre. Er det noe jeg ikke vil så er det å ha en veps som krabber på meg og plutselig finner ut at den vil stikke meg. Jeg har også lært at det å ha dyr kan gi deg noen skikkelig skumle opplevelser, men til slutt så finnes det som regel en logisk forklaring.
Det er ikke MYE jeg er redd for eller som har skremt meg skikkelig så det var ikke lett å finne noen punkter til dette innlegget. Jeg har egentlig vært ganske tøff, men det har jeg jo vært nødt til med den barndommen jeg har hatt. Alltid vært klar for mobbing og aldri klart å slappe helt av i kroppen. Det var en god stund jeg var redd for edderkopper, men etter å ha bodde i et hus med en kjeller full av store edderkopper og nå bor i en kjellerleilighet så har jeg blitt mer og mer vant til dem. Jeg liker fortsatt ikke når dem krabber på meg, men ellers er det helt greit. Faktisk har jeg til og med sovet natten ut med å vite at jeg har en stor edderkopp i huset. Jeg lever ennå, men det gjør ikke den. Til slutt fant jeg den oppi en telysholder jeg skulle kaste.
Noe jeg virkelig ikke liker og så virkelig gir meg grøssninger er flyvende biller. Jeg og søstra mi var en tur i skogen og plutselig kom det en sånn flyvende. Da var det ingen andre jeg tenkte på enn meg selv. Så jeg løp nedover stien og gav blanke i hva som skjedde med henne, stakkars. Jeg har aldri opplevd det før så det gav meg frysninger og jeg fikk fullstendig panikk. Nå er ikke jeg akkurat noe fan av innsekter generelt. Det eneste jeg liker er sommerfugler, marihøner, humler og øyenstikkere så lenge de holder avstand.
Hva gjør deg redd eller gir deg frysninger/panikk?
Følg gjerne bloggen på Facebook HER