Da var jeg på plass igjen og klar for å skrive. I natt har jeg egentlig sovet ganske greit, men allikevel  våknet jeg opp helt utslitt. Også er det jo disse verkingene i kroppen som ikke akkurat gjør ting noe bedre. Jeg er vant til dem og jeg klarer å leve med dem så lenge de ikke blir verre, men det er ikke like lett å gjøre ting jeg skal. F.eks det å skrive blogg blir jo litt vanskeligere når det verker i håndleddene. Jeg gjør det beste ut av dagen og prøver å se det positive, men det er ikke alltid så enkelt som det høres ut når kroppen stritter i mot. Allikevel skal jeg prøve å få gjort litt i dag, selvom jeg ikke orker så veldig mye. Å bare sitte her kommer uansett til å gjøre meg gal så da er det bedre å finne på noe.

Planene for dagen i dag tenkte jeg kunne være å legge sammen det som henger på tørkestativet. Så lenge det er gjort i løpet av dagen skal jeg være fornøyd med dagens innsats. For det er jo mye bedre å få gjort noe i stedenfor å ikke få gjort noe i det hele tatt. Derfor får det være dagens gjøremål. Gjør jeg mer enn dette er jo det supert, men hvis dette er alt jeg klarer så skal jeg være fornøyd med det. For som jeg har sagt før så er ikke alle dager like. Noen ganger kan jeg gjøre masse og ha det helt fint i kroppen og andre ganger kan jeg ikke gjøre noe. Sånn er mitt liv, men jeg har lært meg å leve slik. Jeg har jo hatt vondt å kroppen så lenge jeg kan huske. Man må bare gjøre det beste ut av dagene og passe litt på hvor mye man gjør.

Jeg får bare håpe at morgendagen blir bedre. Kanskje jeg kan få gjort litt mer da. For stolen har ennå ikke kommet på plass og jeg har ikke fått ryddet på stuebordet ennå. Disse to tingene er vel egentlig det som irriterer meg mest, men jeg vet ikke om kroppen min klarer å gjøre noe mer enn å legge sammen klærne. Jeg har veldig lyst til å få vekk dette tørkestativet i gangen. Når det er gjort så er det vel på tide med en lang pause foran TVen. Derfor gruer jeg meg litt til å begynne. Det er jo ikke sånn at jeg har lyst til å ligge rett ut.

Nå kan jeg egentlig takke meg selv for disse verkingene i leddene. Det var jo ingen som tvinget meg til å spise solskinnsbolle i går. Hvis ikke dette er bevis nok på at sukker ikke er bra for kroppen min så vet ikke jeg. Det å slutte å spise godteri og kaker er ikke så lett, ikke for meg. Jeg tror allikevel det er det som skal til for at jeg skal få en bedre hverdag. Det vil ikke være uten verkinger, men den er absolutt mye bedre enn det den er med sukker. Jeg føler bare at det blir mindre og mindre ting jeg kan spise. For meg er det veldig vanskelig å godta. Energidrikk, kaffe, sukker og mer. Det er så tungt og vanskelig når mye man faktisk syns er veldig godt, plutselig må kuttes ut. verkingen i leddene kan jeg holde ut med, men ikke den følelsen av å miste så mye. Kaffe mocca er det beste jeg vet, men fordi jeg får hjertebank av kaffe så kan jeg ikke drikke det mer. For hjertebank gir meg angstanfall og det er ikke noe jeg orker å påføre meg selv. Det å være nødt til å kutte ut noe man virkelig liker er veldig tøft. For en ting er å ta et valg selv, men når kroppen gjør det før deg så føles det bare kjipt!