Singel, kjærlighetsorg og nye mål

I dag flytet jeg hjem til mamma. Etter å ha vært sammen i nesten 9 år så le det altså slutt en gang for alle. Det er veldig tungt å sitte her og skrive dette nå, men jeg føler at jeg må få det ut. Først forstod jeg ikke hvorfor det ble som det ble og han kunne nok ha håndtert det bedre, det kunne vi begge. Bruddet er veldig vanskelig og absolutt ikke noe jeg så komme. Jeg vet jeg kunne gjort ting annerledes, det kunne vi begge. Jeg vet også at ting ikke ville ordnet seg fordi vi ikke så en løsning på den andre sine problemer. Vi valgte derfor å gå hver vår vei. At vi elsker hverandre og vil at den andre skal ha det bra er ikke noe å si på, men det finnes andre ting som ikke er like lett å endre på. Dårlig økonomi er farlig for et forhold og når det blir rot hjemme som ingen orker å rydde så gjør ikke dette noe bedre. Vi ble irriterte på hverandre og tappet hverandre for krefter når vi burde ha stått sammen. Vi kan ikke endre på hva som skjedde, men vi kan heller ikke legge skylden på den andre. Det kreves 2 for tango. Det jeg mener å si her er at vi har like mye skyld i hvordan ting endte og det var rett og slett ikke meningen at vi skulle være sammen. Det er trist å ha brukt nesten 9 år sammen, men vi har hatt mye godt i de årene selvom mye også var vondt. Jeg håper derfor at jeg ikke finner noen mann i nærmeste fremtid. Sorgen for dette tapet er alt for stor og nå vil jeg fokusere på meg selv. Jeg skal trene, tenke på meg selv og leve livet mitt slik jeg ønsker. Jeg kan endelig bestemme hva jeg vil gjøre og det er jo ikke bare negativt å være singel. Jeg kommer til å ta med meg det jeg har lært til nå og spare mer. Jeg skal ikke sløse bort alle pengene, jeg skal tenke fremover og kanskje en dag er det min tur til å kjøpe et hus og stifte familie.

Men før jeg kommer dit så har jeg satt meg noen mål. Disse målene strekker jeg meg til allerede i dag. Jeg skal først og fremst gå ned i vekt og få den kroppen jeg alltid har ønsket meg. Jeg skal ikke tenke på mannfolk før jeg har nådd mitt mål. Jeg skal nyte livet og kose meg sammen med venner. Ingenting jeg gjør nå kan såre noen og det er på en måte ganske deilig å vite. Jeg føler meg knust og fortapt akkurat nå, men jeg putter ikke hodet i sanden nå som livet har gitt meg blanke ark. Kanskje mitt neste forhold vil vare livet ut, kanskje det vil gi meg hjertesorg. Hvem vet hva fremtiden vil bringe, men jeg vet en ting og det er at jeg vil aldri gjøre samme feilen igjen. Men nå… vel, nå vil alt fokuset være på meg og ingen andre. Jeg fortjener å være lykkelig enten det er med eller uten mannfolk.

Jeg glemmer han aldri, jeg vil alltid ha en plass i hjertet mitt til han. Men nå skal jeg oppfylle mine ønsker. Så ble ikke 2019 slik jeg håpet og slik jeg hadde kjempet for, men jeg vet at 2019 bringer noe stort. Jeg kjenner det på hele meg. Dette blir et bra år selvom jeg nå har mistet den mannen i livet mitt som jeg virkelig elsket høyere enn livet selv.

Jeg sitter på det som nå vil bli mitt soverom fremover, hjemme hos mamma. Jeg vet det blir mange tunge og vanskelige dager med lite eller ingen søvn. Jeg vet hva dagene fremover vil gjøre, men det trenger ikke være negativt. Jeg trenger ikke sitte her og ha det vondt for det er en hel verden der ute.

Dette er min sjanse til å endre meg selv slik jeg har drømt om, men ikke har hatt energien til. Nå begynner livet mitt på nytt og jeg gleder meg til å hoppe ut i det. Med gode venner og en støttende familie vet jeg at jeg kommer til å bli et helt nytt menneske. Så når jeg har nådd mine mål vil jeg endelig bli lykkelig slik det var ment å være. For hvorfor kan ikke kjærlighetsorg bli til noe fantastisk? Jeg vil hvertfall bruke muligheten nå til å fokusere på meg når jeg ikke lenger har en spesiell i livet mitt som jeg gir alt til.  Dette kommer til å bli fantastisk… så fort hjertet mitt blir helt igjen.

2 kommentarer

Siste innlegg