Akkurat nå sitter jeg i stua og hører på regnet der ute som drypper ned. Det er faktisk noe av det mest avslappende jeg kan høre på. Selvom det betyr at det er klissvåt ute og om man vil gå tur så må man ha med paraply eller ende opp som ei våt katt. Det er kanskje rart, men regnet har faktisk fått meg rolig når jeg har følt meg litt for mye deprimert. Jeg pleide å sitte ute på verandaen i Modum og høre det pøsregnet. Jeg satt under markisa med hunden på fanget. Han holdt nesten på å sovne på fanget mitt når vi satt ute sånn.

Nå vet ikke jeg om det er mulig å sitte ute å lytte til regnet. Forrige gang det pøste ned så var stolen klissvåt. Jeg har ikke akkurat så veldig lyst til å bli søkkvåt. Så derfor sitter jeg inne i sofaen med vinduet åpent. Jeg lukker øynene og blir nesten dratt inn i min egen lille verden. Det flotte med å lytte til regnet er at ingenting annet eksisterer. Ikke angsten, ikke depresjonen og heller ikke alle tankene som lager tornado i hodet mitt. Det er bare meg og lyden av regnet. Noen ganger pleier jeg å sette på slike regnlyder når jeg ikke får sove. Jeg klarer ikke sovne, men jeg blir rolig og det er nok for meg. Jeg har nesten sovnet når jeg har sittet på verandaen, men det lyden man hører i virkeligheten kan ikke sammenlignes med det som er åå youtube og spotify. Pluss at luften blir så frisk og god. Jeg tror det har mye å si på om jeg får sovne eller ikke.

Jeg må si at jeg føler meg litt bedre etter en stund her på sofaen med vinduet oppe og regnet utenfor. Det skal ikke så veldig mye til før humøret mitt snur. Kanskje det er det som er problemet. Jeg klarer ikke helt å holde styr på alle følelsene og humøret selvom jeg har veldig lyst. Når fine ting skjer så har jeg lyst til å være glad og bare det. Jeg kommer nok aldri til å skjønne hvorfor det skal være så komplisert, men jeg kommer alltid til å prøve og løfte humøret. Det er det jeg har prøvd på i hele dag, men ingenting hjalp. Ikke baking, ikke brettspill og ikke samboeren. Heldigvis fikk jeg den gode idéen om å lytte til regnet og det gjorde underverk. Nå er klumpen i magen borte og jeg føler meg allerede litt lettere inni meg. Utrolig hva naturen kan gjøre. Det er derfor jeg liker å bruke masse tid til å gå turer og ta bilder. Naturen roer meg ned og måter ingen mennesker kan. Fuglekvitter, sommerfugler, blomster og lyden av bekken som renner. Det er så mye vakkert med naturen nå om sommeren.

For psyken så er sommeren den beste årstiden og jeg har lært meg å elske varmen. Den plager meg ikke så mye som den gjorde før. Jeg kunne nesten ikke gå ut av døra før smeltet og ville inn igjen. Det tok lang tid, men til slutt skjønte jeg at sommeren må nytes fordi det er da jeg klarer å bruke kroppen og det er da jeg føler meg sterkest psykisk. Så har sommeren så mye vakkert. Jeg har forandret meg veldig mye siden jeg flyttet fra modum og da til det bedre. Definnetivt sterkere og lykkeligere. Det føles veldig bra. Mye jeg ikke viste at jeg kunne få til som jeg nå klarer. Det er en veldig fin følelse å ha. Ofte minner jeg meg selv på at jeg har kommet så utrolig langt på denne tiden og det hjelper ofte til å løfte meg opp.

Vi må være flinkere på å finne den styrken i oss selv og løfte oss opp i stedenfor å trykke oss lengre ned. Det skal en del til, men når man klarer å finne den styrken og den motivasjonen til å gjøre livet bedre for seg selv så blir det lettere. Jeg har brukt naturen til å finne den styrken. Min motivasjon for å føle meg lykkelig og fornøyd med meg selv er han jeg deler livet mitt med. Det å se han ha det bra gjør det så mye lettere for meg å gjøre en innsats for å ha det bra selv også. Så med min samboer og naturen så klarer jeg å komme meg opp hver morgen, smile og ha det bra. Vi har alle dårlige dager, men det gjelder å ikke la de dårlige dagene ta kontroll.

Nå skal jeg ligge her litt til og høre på regnet. Så tenker jeg å sove. Jeg har allerede slått av lyset i stua. Det er forresten her jeg skal sove. Det er mye bedre luft i stua og samboeren min sover jo allerede. Da er det jo egentlig samme hvor jeg sover. Også snorker han. Jeg vil heller høre på regnet. Ikke at jeg har hatt noe problem med å sovne, mens jeg har hørt på snorking før. Akkurat nå frister det bare med med regnlydene. Jeg elsker han og vil gjerne sove sammen med han, men det soverommet er bare for lite. Det blir veldig varmt og tett inne der. DA får ikke jeg sove og jeg har veldig lyst til å sove når jeg først blir trøtt. Så da blir det stua, regnet og den friske luften her i stedenfor.