Pyntegjenstanden

Ny spøkelseshistorie er her for dere. Er dere klare? 

Helt siden jeg fikk denne pyntegjenstanden så har uforklarlige ting skjedd. Jeg er ikke lengre i tvil om at denne har noe med disse hendelsene å gjøre. Aldri har jeg opplevd så mye rart og skremmende. Ikke før den tingen kom inn i huset mitt. Det kan ikke være tilfelle. Jeg er nødt til å skrive et brev og advare om denne gjenstanden før det er for sent…

1 år senere 

Jeg kan fortsatt ikke tro at du fikk dette stedet helt ferdig møblert. Jeg ser bort på kjæresten min som nå skulle bli min samboer. Vi hadde ventet på dette øyeblikket og en god stund så virket det som om det aldri kom til å skje. Ingen ville la oss kjøpe noe sted, men så kom vi over dette huset. En kvinne hadde dødd i dette huset, men det var jo ganske vanlig at sånt skjedde så vi tenkte ikke noe over det.

Vi var vel bare veldig heldige. Kom igjen å hjelp meg med tingene. Og ikke glem Findus. Findus var katten hans. En søt, liten rakker med helt svart pels og grønne øyne. Det var hans beste venn og Findus viste det veldig godt. Han kunne komme unna med hva som helst, det er jeg sikker på. Heldigvis var han alltid snill mot meg og vi kom veldig godt overens.

Jeg gikk å hentet buret hans der han lå og sov. Han hadde sovet hele turen hit og var veldig stille og rolig på turen. Når jeg løftet på buret våknet han og så på meg helt forvirret som om han ikke vil at jeg skal komme her og forstyrre skjønnhetssøvnen hans.

Ikke gi meg det blikket. Vi er fremme i vårt nye hus. Vil du gå inn og se? Jeg kikker på han og smiler før jeg lukker opp den lille døra på buret hans. Forvirret ser han på meg og strekker seg litt, før han følger etter meg og inn i huset. Sånn sett er han veldig grei å ha og gjøre med. Som en hund egentlig. Vi kan stole 100% på han og han ville aldri stukket av. Han vet hvor godt han har det, men når vi kommer til trappen ved inngangen så begynner han å frese. Jeg plukker han opp og bærer han inn, mens han fortsetter å frese og setter klørne i skulderen min.

Det hadde gått en uke, men Findus likte seg fortsatt ikke i huset. Noen ganger våknet vi av at han stod i sengen og var fly forbannet på veggen eller døra. Det var ingenting der, men Findus var ikke så enig i det. Helt fra starten var det noe som ikke stemte og det skulle vi få oppleve selv også. Bare en uke etter at vi hadde flyttet inn så begynte vi å høre fottrinn i gangen. Vi kunne også høre at ting gikk i gulvet, men når vi sjekket så var det ingenting der. Slike ting skjedde hver eneste natt i 2 uker, men så stoppet det. Den tredje uken kom jeg ned til at alle skapdørene stod oppe. Alle skuffene hadde blitt dratt ut og glassene stod stablet på kjøkkenbenken i stedenfor inni skapet der de hadde stått. Helt ærlig var jeg mer oppgitt enn redd. For det var jo jeg som måtte rydde inn glassene og lukke alle skap og skuffer. Mens jeg ryddet opp etter hvem det nå var som hadde gjort dette kjente jeg at det gikk kaldt over ryggen min. Det var som om noen tok på ryggen min med en iskald hånd. Jeg snudde meg brått, men det var ingen der.

Dagen etter var jeg og Findus alene i huset. Kjæresten hadde dratt på den nye jobben. Jeg valgte derfor å gå litt rundt og se på alt som var i dette huset. Vi hadde ikke hatt så mye tid til det. Det var blitt mest fokus på å få alt på plass og slappe av på kveldene. Så jeg tenkte at i dag skulle jeg se meg litt rundt. Plutselig hører jeg et stort smell fra loftet. Selvfølgelig måtte jeg gå opp for å sjekke, men det var ingen der. Jeg kikker meg litt rundt og finner en litt annerledes pyntegjenstand. Det er en skillpadde med røde øyne. Så jeg tar den med ned og Findus reiser hårene på ryggen og blir skikkelig aggressiv.

Slapp av! Det er jo bare en pyntegjenstand. Dessuten syns jeg den er fin. Jeg setter den inni bokhyllen og studerer den. Så vakker og annerledes. Lurer på hvor den kommer fra. Da begynner øynene å lyse og etter det husker jeg veldig lite.

Jeg våkner opp og det er kveld. Kjæresten må jo ha kommet hjem nå. Hvorfor hadde han ikke vekt meg? Merkelig! Så jeg begynner å rope på han. Ikke engang Findus er å se. Jeg sjekker alle rommene, men det er ikke noe tegn etter verken kjæresten eller katten. Når jeg kommer til gangen så står skoene hans der så han har jo kommet hjem. Kunne han være på loftet tro? Jeg gikk opp på loftet og der ser jeg at han ligger på gulvet. Han ligger helt stille.

Daniel? Daniel. Du må våkne. Du kan ikke sove her… ÆH! Jeg tar på han for å snu han rundt og han er dekket i blod. Hjertet mitt dunker fortere og fortere. Hele kroppen min stivner og jeg klarer ikke la være å se på han. Kroppen min fylles med redsel. Det er da de siste timene kommer tilbake til meg. Jeg hadde vært i en slags transe etter at jeg hadde hentet frem den skilpadden. Når jeg så den inn i øynene hadde jeg ikke hatt kontroll over min egen kropp. Og det var da det hele kom til meg. Dette var bare min feil. Jeg hadde gjort dette, men den hadde fått meg til å gjøre det.

Jeg kunne ikke leve med det jeg hadde gjort. Selvom jeg ikke hadde gjort det frivillig så var det min feil at Daniel var dø. Det var bare én ting å gjøre.

3 uker senere står det i avisen: 

Et par har blitt funnet dø på loftet. Sjefen til Daniel (30 år) hadde vært bekymret da han ikke kom på jobb og han ikke fikk tak i han. Politiet fant paret liggende ved siden av hverandre på loftet. Katten lå på magen til mannen og ville ikke forlate sin eier, men vi fikk til slutt tatt han med til dyrlegen og den ser ut til å ha det bra. Årsaken til dødsfallet er ennå ukjent, men vi tror at jenta kan ha tatt livet av gutten og så tatt sitt eget liv. 

Følg meg her:

Facebook(bloggen) Instagram Youtube

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg