Plutselig begynte jeg å føle meg helt utslitt så jeg tenkte at da får jeg vel ta tidlig kvelden. Når jeg fikk lagt meg ned så var jeg lys våken. Jaja, tenkte jeg å reiste meg opp igjen. Først ble jeg sulten og så ble jeg trøtt igjen. Derfor lagde jeg meg mat og gikk å la meg igjen. Det tok litt lengre tid, men plutselig var jeg lys våken igjen. Da gav jeg rett og slett opp. Jeg satte meg opp og skrudde på TV. Etter 1 episode av supernatural så kjenner jeg at jeg begynner å bli trøtt igjen.
Og her er jeg da. Lys våken nok en gang. Jeg klarte å brenne meg på ovnen når jeg skulle ta ut rundstykkene jeg hadde varmet opp. Det svir litt kan man si. Helt ærlig kan jeg ikke si at dette er en bra kveld/natt, men hva skal man gjøre? Det er jo ikke sånn at man klarer å falle i søvn. Etter mye opp og ned så prøvde jeg faktisk å ligge i senga litt lengre, men da vrei jeg meg frem og tilbake. Det er nok ikke mye å gjøre før jeg faktisk får sove.
Det er ikke første gang jeg har opplevd å være sånn, men jeg har aldri vært så rolig og positiv til det. På dette stadiet så hadde jeg ligget med tårer og vært så oppgitt av alt at jeg nesten ikke hadde fått puste. Nå prøver jeg å puste med magen og holde meg rolig.
Jeg har sovet så mye i det siste så det er ikke rart at kroppen reagerer slik som den gjør. Litt slitsomt å føle seg trøtt også plutselig helt våken når man har lagt seg ned, men jeg føler at jeg i det minste har klart å beholde roen. For når jeg har fått det før så tror det rett og slett har vært panikk angst som har tatt over. Den frustrasjonen og angsten som har fylt meg tidligere har jeg nå klart å holde i sjakk. Jeg syns jo det er veldig fasinerende at man faktisk har vært så nærme å holde disse anfallene i sjakk, men allikevel så langt unna. Det skal så lite til. Man må bare vite hvordan man kan holde seg rolig. Bare si til deg selv at det går bra. Hvis du ikke får sove nå så går det bra. Snart skal du få sove og da vil du våkne opp uthvilt og klar for en ny dag.
Jeg prøver å tenke meg frisk fordi det er det eneste som faktisk har fungert til nå. Jeg har prøvd så mange ganger å utfordre meg selv og det har bare endt med utmattelse og mer angst. En kombinasjon av disse to derimot har vært helt utrolig. Det høres helt fjernt ut, men man tenker at ting skal gå bra og så går det faktisk bra. Det krever mange timer og mye tålmodighet. Jeg er langt fra frisk, men jeg har endelig funnet en måte å bli bedre på. Forhåpentligvis fungerer denne teknikken på den frustrasjonen og angsten som ligger over meg nå fordi jeg ikke får sove.
Det er en liten knute i magen som ikke vil gå helt bort, men dette er så mye bedre enn hvordan det har vært. Det blir ikke helt borte, men kanskje med tiden så vil det bli borte og jeg kan ha det bedre med meg selv. Jeg må bare huske å puste dypt. Så nå tenker jeg at jeg slår av TV og smører aloe vera på brannsåret før jeg igjen legger meg til å sove. Denne gangen prøver jeg pusteøvelser og får alle de positive tankene inn i hodet så det ikke er plass til noen negative. Det krever mye energi så kanskje jeg til slutt blir så utslitt at jeg sovner.
Livet er en evig stor prøvelse. Det er opp til oss å finne ut hvordan vi kommer videre. Hvis du sliter med å sove og kjenner at angsten gjør narr av deg så anbefaler jeg deg å fokusere på pusten din. Tenk på alt det positive som har skjedd i løpet av dagen. Kanskje det var en fin tekstmelding fra en venn eller at du har klart å gå en tur. Kanskje du har lest en fin bok eller sett noe hyggelig på TV. Finn alle de små og store positive tingene som har gjort deg glad. Pass på å hele tiden ha kontroll på pusten din. Dyp og rolig pust. Til slutt vil du kjenne at du får tilbake kontrollen. Ikke mist kontrollen på pusten. Du vil til slutt kjenne at pulsen senker seg og du får mest sannsynlig sove. Det er hvertfall det som skjer med meg. Jeg håper det også kan hjelpe deg, men det krever som sagt en god del tid og tålmodighet. Kanskje det ikke hjelper noe særlig første gang, men det betyr ikke at du skal slutte å prøve. Det kan fungere bedre andre eller tredje gang. Man vet aldri. Og hva har man egentlig å tape?
Med det sier jeg God Natt.
