Det har virkelig vært godt å bare slappe av. Jeg trengte virkelig en sånn dag etter alt som har skjedd de siste dagene. Kroppen har vært helt utslitt og trengte en dag på sofaen. Så hva har egentlig skjedd i dag? Vel, jeg har sett på filmer. Mellom hver film så tok jeg en pause og leste i boka mi, Sjaman på høye hæler av Gro-Helen Tørum. Jeg har også fått spist litt mat og kost meg med godteri. Det ble ikke noe ansiktsmaske i dag. Faktisk kom jeg på det akkurat nå og samboeren min har kommet hjem og gikk å la seg nesten med en gang. Siden jeg har all sminke og sånt på soverommet så blir det ikke i dag. Jeg vil ikke vekke han. Det så ut som han var ganske sliten når han kom hjem i dag.

Mens samboeren min har vært hos ei kompis og spilt+drukket øl så gikk det ganske greit å være her alene. Også har jeg egentlig hatt nok med å fokusere på boka og filmene. Men jeg må jo si at jeg savner han veldig mye og ble utrolig glad da han kom hjem igjen.

Jeg tror egentlig det er like vanskelig å være hjemme alene en hel dag. Det er ingen å prate med og jeg føler meg redd fordi jeg vet hvor uforutsigbar og ustabil angsten min kan være. Man engster seg over angsten for å si det så lett som det går an. Allikevel har jeg så mye positiv energi inni meg at det gikk bra. Vel, positiv energi og det faktum at jeg er for sliten til å tenke. Ting har virkelig gått på autopilot i dag. Så derfor tenkte jeg at det kanskje var best å ta tidlig kvelden.

I morgen skal jeg prøve å få gått en tur og så blir det nok litt lesing. Vel, det er hvis ikke samboeren min spiller på sin nye gitar hele dagen. Jeg får gripe sjansen så fort han tar en pause. Det er vel det kjipeste når det kommer til konsentrasjonsvansker. Er det lyd og særlig stemmer i nærheten så har jeg ikke sjans til å klare og fokusere på en bok. Jeg kan lese en linje også vet jeg ikke hva jeg har lest eller så faller jeg bare ut og vet ikke hvor jeg var. Når man begynner å tenke på alt det som feiler meg så kan man bli sprø av mindre. Jeg blir hvertfall det. Hver dag, så lenge jeg kan huske så har jeg hatt så mange problemer. Jeg føler meg bare i veien eller som en bortskjemt unge som slår seg vrang.

Man må prøve å tenke positivt og det er det jeg prøver å gjøre nå. Jeg har kommet langt og jeg jobber med meg selv hele tiden. Tunge steg inn i virkeligheten. For saken er den at jeg har gått så lenge og gjemt bort alle mine problemer sånn at ingen skal se at jeg sliter, men man blir ikke frisk av det. Det å gjemme bort angst og depresjon for andre mennesker gjør deg faktisk mindre menneske og mindre lykkelig. Bare se hva jeg har fått til etter at jeg oppsøkte hjelp. Så jeg kan faktisk si at det å holde inne følelser og holde problemene sine for seg selv vil gjøre at du lever et dårligere liv, kanskje til og med kortere!

Så mitt råd til deg som sliter med vonde tanker eller hva det måtte være; snakk med noen og ikke steng deg inne. Du vil bli hjulpet om du spørr. Og har du noen som kommer til deg og sier at de sliter så tro dem, hjelp dem og få dem til å oppsøke hjelp.

Det var alt for i dag. Nå er jeg så sliten i øya at jeg snart ser dobbelt. Krysser fingrene og håper jeg sovner fort. Ønsk meg lykke til. Det er faktisk ikke veldig lett å få søvn. For selvom jeg er utslitt og øynene nesten faller igjen av seg selv nå så kan jeg hvile i 5 minutter også er jeg lys våken og vrir meg i senga. Heldigvis kan jeg sove så lenge jeg vil i morgen. Natta!