Planteoppdatering

En uke har gått og det er på tide med en ny planteoppdatering. Dette er like gøy hver gang. Vel, hvorfor skulle jeg ellers gjøre dette? Denne gangen har jeg noe nytt og spennende å vise dere og derfor gledet jeg meg ekstra mye til å sette i gang med å skrive dette innlegget. For nå går det jo mot varmere tider og forhåpentligvis kan vi virkelig legge denne vinteren bak oss for godt. Snøen har nesten smeltet bort og det er sol i vinduskarmen om morgenen. Dette er noe jeg gleder meg til hver eneste vår. Og hver eneste vår er jeg like glad. Jeg blir fylt med lykke hver gang jeg våkner til en solfylt dag fordi det betyr at jeg kan være ute og nyte det fine været. Vel, som regel. Akkurat nå må jeg sitte inne fordi jeg er syk, men snart er jeg helt frisk igjen og da kan jeg komme meg ut og nyte været. Akkurat nå får plantene nyte det for meg. Og det har dem absolutt gjort. For i dag har jeg virkelig noe spennende å vise frem. Så la oss komme i gang.

Miniagurk: Nei, det har ikke kommet noe tegn på agurker ennå. Faktisk er det ingen av blomstene som ser ut til å overleve. Jeg har lest at planten kan komme med kun han-blomster, som vil si at de ikke kan bli til agurker. Noe jeg syns er veldig vanskelig å se forskjell på. Når det kom til den vanlig agurkplanten jeg hadde for noen år tilbake så var det så mange agurker at noen av de ikke fikk nok næring. Her har jeg ikke funnet en eneste en, men det kan jo hende at det er for tidlig og at det vil komme litt senere. Jeg bruker hvertfall q-tips for å dytte forsiktig inn i blomstene slik det står mange steder at man skal, men hva hjelper det om det bare er han-blomster? Så her gjelder det nok bare å være tålmodig. Blomster er det hvertfall nok av, så hvis den holder seg sånn som nå og får hun-blomster så kommer det til å bli mange fine agurker til sommeren. Og ja, jeg har lest at hun-blomstene skal ha en sånn liten begynnelse av en agurk bak blomsten. Det ser ikke ut som noen av disse har, så det er nok bare for tidlig ennå.

Pæretomat: Så var det mitt lille monster av en plante. Bare følg med så vil dere skjønne hva jeg mener. For dette er en plante som kommer til å bli mye større enn de som står i vinduet. Dere ser jo det allerede nå at den er blitt stor. Og større skal den bli. Før jeg setter den ut i mai så skal den få masse mer jord, jeg skal lage masse støtte og et nett over slik at fuglene ikke ødelegger planten eller frukten. Så dette er definitivt den planten som koster mest å ha med tanke på hvor mye annet den trenger i forhold til de andre plantene mine. Først og fremst trenger den mye plass, mye jord og mange støttepinner etterhvert. Jeg hadde jo min i drivhus sist gang jeg hadde pæretomatplante. Den ble enorm og det var nesten umulig å ha den under kontroll. Derfor er jeg veldig spent på hvordan det kommer til å bli nå. Heldigvis skal jeg sette planten et sted der der ikke gjør noe om den blir stor, men jeg er veldig redd for at vinden skal knekke den. Så jeg prøver å tenke ut en veldig god plan til hvordan jeg kan sikre planten for nettopp dette. Ja, det er mye ekstra jobb med pæretomatplanter, men jeg lover dere at det er verdt det når dere ser hva resultatet blir i sommer. Faktisk er dette en av mine absolutt favoritter å dyrke.

Gul cherrytomat: Her er de mindre tomatplantene. Ikke akkurat det samme som den jeg nettopp viste dere, men de er gule. Og her har jeg altså fått splittet og pottet om alle plantene. Så nå har alle fått den plassen de trenger for å vokse. De andre cherrytomatplantene fikk dere jo se at jeg hadde pottet om forrige fredag, men siden både jord og potter koster penger så måtte jeg ta halvparten da og halvparten nå. De har jo ikke vokst så mye siden sist (utenom den minste) fordi jeg har rotet med røttene, men det gikk heldigvis bra. Neste fredag har de nok kommet seg og de kommer nok til å vokse seg store nå som de har god plass. Det blir hvertfall ikke mangel på tomater i år om alle sammen skal blomstre og bli like store som de andre. Jeg er veldig spent og gleder meg til hvordan disse kommer til å bli fordi jeg har ikke hatt slike før. Jeg har hatt helt vanlig cherrytomatplanter, men de hadde alt for liten plass og ikke nok jord så de ble veldig små.

Rød cherrytomat: Ja, her snakker vi store planter. Det er helt vilt hvor store de faktisk har blitt. Vi er ikke i mai engang og plantene har allerede fått knopper. Nå står jo disse med det beste lyset og varmen, nemlig morgensolen, så det er ikke rart at de har blitt så flotte på denne korte tiden. Allikevel blir jeg veldig overrasket over hvor nydelig de faktisk er. Og dette er noe som virkelig gir meg så mye glede i hverdagen. Jeg kan kikke bort på dem og bare kjenne at jeg blir glad, at dagen min blir litt bedre bare av å ha dem i stua. Fremover kommer det til å bli veldig spennende. For nå som dem har fått knopper så er det kanskje ikke så lenge før de får blomster og vi vet jo hva som skjer etter det. Jeg kan faktisk ha tomater allerede i mai. Det er ganske sprøtt, men så utrolig gøy! Så her sitter jeg og gleder meg som en liten unge.

Sukkererter: Noe som ikke er like gøy er sukkerertplanter som blir gule. For mens jeg  har ligget syk så har denne blitt gul. Så jeg gav jo alle plantene mine masse vann i går da jeg tok bildene, men jeg tror det er for sent for den som allerede har blitt gul. Veldig synd at den ble sånn på de få dagene jeg ikke har orket å gjøre noe, men sånn er det å ha planter. Om man ikke tar godt nok vare på dem så vil dem dø. Resten ser heldigvis ut til å ha det bra så da får jeg prøve å ikke bli syk igjen og ta godt vare på resten av dem hvertfall. For dem har jo allerede kommet med flere sukkererter og derfor er det ekstra kjedelig når slikt som dette skjer.

Mandarin: Helt til slutt har vi denne lille planten som har det fint i en litt større potte. Jeg kjøpte ikke noe ny potte til denne fordi jeg har så mange plastbokser som jeg allerede har brukt til planter, men den trengte virkelig en ny potte. Det var ganske annerledes å potte om denne i forhold til tomatplanten f.eks. For her var det en litt tjukk rot og ikke noe annet. Så om den knakk så ville det ikke vært mer plante igjen. Heldigvis er jeg veldig forsiktig når jeg jobber med røttene til plantene. Den eneste planten jeg faktisk har mistet på grunn av ompotting eller flytting er miniagurkplanten. Og det er en av mange, mange planter. For jeg har holdt på med planter så lenge jeg har bodd for meg selv. Faktisk før det også. Stelle i hagen er noe av det beste jeg vet og det ligger i blodet. Mamma har alltid hatt det fint i hagen og bestemor elsket også å holde på i hagen. Så det er ikke rart at jeg har blitt så glad i planter og blomster.

Det var alt for denne gang. Dere ser kanskje at det er noe som mangler. Vel, jeg fant ut at jeg heller vil plante salat ute i hagen når den tiden kommer. I fjor fikk jeg nemlig lov av huseieren å bruke en liten jordflekk. Så jeg tenkte jeg kunne så noen salatfrø der i år. For i fjor fikk jeg ikke brukt hagen til noe som helst. Da hadde jeg alt inne i vinduskarmene, men ikke i år. Så det blir gøy å kunne bruke litt av hagen og holde på litt ute. Også får vi se hvordan det går. Frø har jeg hvertfall nok av så da får vi se hvordan det blir å bruke den jorden som ligger der til å så salat. Det er vel bare å krysse fingrene og håpe på det beste, tenker jeg.

Følg bloggen på facebook HER

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg