Panikkanfall og bestevenner

Jeg fikk en veldig slitsom og panikkfylt dag i går. Det første som skjedde da jeg våknet var at det klødde litt på beina og armene mine. Jeg tenkte ikke så mye over det før kløen ble verre og de små, røde prikkene rundt kneet mitt ble flere. Det var så merkelig og jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg klødde og klødde, utslettet ble verre og verre. Da ble jeg og kjæresten enige om at jeg skulle ta en kald dusj og se om det ble bedre. I dusjen fikk jeg panikkanfall, men etterhvert som kløen stoppet så klarte også jeg å roe meg ned.

Det gikk greit en liten stund etter dusjen, men så begynte det å klø rundt ørene og nakken. Det krabbet videre opp i hodebunnen og fjeset. Jeg så ikke ut.

Som dere ser på bildet over så var det ganske mange røde flekker i pannen. Dette ble jeg til slutt enig med moren min som jeg hadde sendt bilde til at deg var elveblest. Om det kom av allergi eller stress er jeg ikke helt sikker på. Mamma mener det er på grunn av depresjonen og sorgen at kroppen sier i fra at nå er det på tide å roe seg ned. Uansett så fikk jeg tvunget meg selv til å ikke klø og det har trukket seg tilbake etter en natt søvn. Noe jeg er veldig glad for. Jeg ble ganske så skremt da jeg først så det spredde seg utover beinet mitt. Jeg fikk også feber før jeg klarte å sovne. Så gårsdagen ble tilbrakt på madrassen i stua med film. Hvor mye jeg fikk med meg av filmen er en annen sak. Jeg sliter veldig med konsentrasjonen.

Men fra gårsdagens panikkanfall og elveblestanfall til noe litt mer hyggelig. Jeg hadde jo fått beskjed fra ei på NAV at hun kunne hjelpe meg å komme til DPS, men etter alt som har skjedd så ville jeg ha med meg noen jeg kjenner og stoler 100% på. Jeg spurte først kjæresten, men viste egentlig at han ikke orket. Forståelig så klart! Så jeg fikk tak i min aller beste venninne og hun var så snill og sa hun kunne være med meg. Det er helt utrolig hvor fantastisk denne jenta faktisk er. Vis hun har mulighet så er hun der for meg med en gang. Jeg er evig takknemlig for alt hun har gjort for meg. Det er den beste vennen jeg har og sikkert kommer til å få. Jeg håper vi holder sammen resten av livet. Jeg føler meg utrolig heldig som har henne. Jeg vet ikke hva jeg sku gjort uten henne for å være helt ærlig. Så i morgen kommer henne hit og blir med meg på DPS den 22 januar. Fra dagens panikkanfall til en ro inni meg. Nå føler jeg meg rolig og avslappet. Så det eneste som gjenstår nå er en tannlegetime så kan jeg slappe helt av igjen.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg