I dag går turen hjem til mamma der jeg skal pakke alle klærne mine og prøve å få ryddet rommet mest mulig. Etter en lang helg med masse som har skjedd så få vi se hvor mye vi får gjort. Jeg håper jeg bare får med meg det viktigste.
Jeg prøver jo så godt jeg kan å holde meg i aktivitet mest mulig, men jeg kjenner at jeg skal ha en dag til å hvile på når alt dette er over. Kroppen er absolutt ikke på topp, langt derifra. Allikevel føler jeg meg ikke så dyster innvendig som jeg har pleid å gjøre når jeg har vært så sliten.
Nå blir det å overnatte hjemme hos mamma til i morgen. Hun kjører meg tilbake med alle tingene jeg da har fått pakket ned. Når jeg har fått alt inn så er jeg ganske sikker på at det blir en lang kveld på sofaen foran TVen. Så blir det enda mer å gjøre på onsdag. Da kommer dem med kommoden og bokhylla fra IKEA. Dette må jo settes sammen og ting må på plass osv. Det blir litt mindre tid til å slappe av mellom flyttelasset og til møblene kommer enn det jeg håpet, men det får bare gå. Heldigvis er det ikke så mye som skjer hver eneste uke. Man får bare gjøre det beste ut av det og hvile når man får muligheten til det.
Takk og lov at det er 1 uke til jeg begynner å jobbe på praksisplassen. Det viktigste nå er å lade opp til 3 dager i uka, 4 timer pr. dag. Jeg må jo si at jeg er veldig spent på hvordan dette kommer til å gå, men jeg håper jo jeg klarer å gjennomføre dette så jeg kanskje kan komme meg ut i arbeidslivet en gang for alle. Det verste jeg vet er å være under nav. Allikevel kjenner man jo på den frykten siden man ikke er frisk. Jeg er psykisk syk og har fibromyalgi, men det er ingenting jeg heller vil enn å være ute i arbeidslivet som andre mennesker. Derfor gir jeg ikke opp.