Ny bok og en drøm

Nå har jeg vært våken en liten stund, men jeg måtte bare koble av fordi det har vært en litt slitsom morgen. Med det mener jeg at kroppen litt tung, jeg sov litt lite og kroppen verker så jeg har ligget her og sett litt på facebook og instagram for å koble litt ut. Så dagen i dag kan hende blir litt stille og rolig, men forhåpentligvis blir denne dagen bra allikevel.

Akkurat nå har jeg egentlig masse jeg har lyst til å fortelle dere. Så la oss begynne med den tingen som kom i posten hos meg i går, men som jeg ikke fikk snakket om fordi jeg ikke følte meg helt bra. Så i går lå det en pakke til meg i posten og i den pakken var Sophie Elise sin tredje bok. Jeg kjøpte den signerte versjonen fordi jeg tenkte det kunne være gøy å ha. Ingen av mine andre bøker er signert og jeg har egentlig ikke så mange autografer generelt. De eneste jeg har er Tokio Hotel og nå Sophie Elise. Akkurat det å få ting signert har egentlig ikke brydd meg så mye. Det er gøy å ha og Tokio Hotel capsen med signaturene er jo så mye mer enn bare signaturer. Det er en hel opplevelse, men det er ikke noe jeg ville gjort med hvem som helst. For meg er ikke kjendiser så spennende og jeg har egentlig ingen jeg bare må møte i løpet av livet. Så denne boka kjøpte jeg signert kun fordi jeg tenkte det kunne være gøy å ha og det er det jo. Det er allikevel innholdet i boka som er viktigst for meg så jeg gleder meg veldig til å lese denne boka. Har du ikke sett den så legger jeg med et bilde under her.

Coveret er jo nydelig. Med den rosa og blå bakgrunnen og den gule kjolen. Jeg likte det veldig godt og dette er faktisk den eneste boka jeg har virkelig ventet på. Sophie Elise er veldig flink til å skrive så det blir moro å starte på denne boka når jeg føler meg bedre. I mellomtiden får den stå i bokhylla sammen med de andre. Jeg har jo flere helt nye bøker som også venter på å bli lest så jeg får vel prøve å lese litt snart igjen.

Og så over til noe helt annet. Jeg hadde en skikkelig merkelig drøm. Det var en butikk, men den var delt opp og det var nesten som en labyrint. Midt inni der så var det et rom uten noe som folk plutselig begynte å danse. Så gikk jeg videre og kom til en liten cafe/bod inne i dette bygget. De hadde kokosboller, makroner og mye annet godt. Så jeg og mamma skulle kjøpe kokosboller, men så våkner jeg. Er ikke det typisk? Enten det er at man kjøper noe godt eller får masse penger så våkner man i skuffelse. Det var fint å se mamma da. Selvom det bare var en drøm. Å se henne smile gjorde meg veldig glad. Så drømmen var ikke bare kaos. Det var faktisk en veldig fin drøm.

Jeg har ofte møtt Oliver (hunden til xen) i drømmene mine. Det er også veldig koselig, men så våkner jeg og da blir jeg alltid trist fordi han får jeg aldri se igjen. Jeg våkner som regel opp utrolig glad også er det som om Oliver forsvinner i en mørk sky og virkeligheten treffer meg som et lynnedslag. Det er en person jeg ennå ikke har drømt om og det er Jennie. Jeg tenker på henne hele tiden, men drømmene (som jeg husker) er hun aldri med i.

Har du hatt noen rare drømmer?

Har du kjøpt/skal du kjøpe denne boka?

Bloggen på facebook HER

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg