Vi går igjennom livet og lager nye minner og nye venner, men det er noe helt spesielt med de minnene fra barndommen. Enten det er en låt du spiller, et sted du besøker eller et plagg du ikke kan kvitte deg med. Den nostalgiske følelsen er unik og det er nøyaktig denne følelsen jeg har lyst til å snakke om i dag. Det stemmer, i dette innlegget skal jeg fortelle dere hva som får meg til å kjenne på den nostalgiske følelsen. Alle mine gode minner fra barndommen. Så la oss snakke om disse tingene som får meg til å falle tilbake til gode gamledager.
Bestemor sitt servise er noe av det som virkelig trekker meg tilbake til den lykkelige tiden jeg tilbrakte hos mor. Hun satt å drakk kaffe ved kjøkkenbordet. Jeg kan se for meg hånden hennes som løfter koppen opp mot munnen med små skjelv og munnen som er åpen lenge før koppen er i nærheten av munnen. Det var noe av det fineste jeg kunne se. Mor var så god og skjønn. Så når jeg ser dette nydelige serviset så blir jeg dratt tilbake til den gangen hun levde og koste seg med en brødskive med røkelaks og en kopp kaffe. Den herlige stemmen som spør om jeg er sulten og at jeg må lage meg noe mat, hvert femte minutt.
Mor forlot oss i 2008 og det går ikke en dag uten at jeg tenker på henne og det vakre smilet hennes som alltid ventet meg når jeg kom på besøk til henne etter skolen. Etter at hun gikk bort så har jeg alltid blitt emosjonell når jeg ser dette serviset. Ja, bare spør mamma. Vi var på Hadeland glassverk og der stod et slikt servise og jeg begynte å gråte. Bare å skrive dette får meg til å gråte for savnet etter mor blir aldri borte. Jeg skulle så gjerne ønske at hun var her og fikk se hvor mye vi barnebarna har vokst.
Skogen gir meg også denne følelsen. Når jeg står i skogen, uten noen rundt meg så liker jeg å bare kjenne at vinden streifer over kinnet og stryker igjennom håret mitt. Grunnen til at dette er så nostalgisk og får meg til å føle meg så bra er fordi dette var det eneste som fikk jeg i godt humør når alt annet gjorde meg trist. Da gikk jeg opp i skogen, satt meg ned på berget og lukket øynene. Jeg lyttet til vindene som danset igjennom trærne og det eneste som var å høre av liv var fuglekvitter. Når jeg satt der helt alene så var det som om ingenting annet eksisterte. Det føltes som om jeg var Pocahontas og stod på kanten av klippen, mens vinden blåste håret mitt bakover. Denne følelsen fyller meg ennå med så mye glede og den drar meg tilbake til denne tiden. Ikke mobbingen og alt annet jeg flyktet fra, kun denne følelsen. Et øyeblikk der alt føles bra igjen og jeg er hel igjen bare for noen få sekunder. Allikevel føles de sekundene som timer. Og derfor er jeg så utrolig glad i skogen.
Plukke blomster er også noe som får meg til å tenke på, nesten være liten igjen. For når jeg var yngre plukket jeg alltid blomster til mamma. Hun har alltid vært glad i hestehov og blåveis så jeg plukket alltid dem når våren kom fordi jeg likte hvordan ansiktet hennes lyste opp. Ja, selv etter at jeg ble voksen plukket jeg alltid blomster til henne fordi hun ble så glad. Det er vel noe av det jeg savner mest ved å ha flyttet ut. Det er noen ting man mister når man blir eldre og det er blant annet den unike gleden av en bukket man selv har plukket. Jeg kunne gitt henne kjøpte blomster og det er jo veldig koselig det, men det var noe helt unikt og uerstattelig med akkurat dette. Så det er minner jeg tenker tilbake på når jeg nå setter meg ned og plukker vårblomster for å ta med hjem til meg selv.
Dette innlegget var så mye vanskeligere å skrive enn jeg trodde. Jeg har settet her med tårer i øynene hele tiden og jeg vet snart ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Så jeg tror vi er ferdig med nostalgi for denne gang. Det har vært veldig fint å kunne mimre litt og kjenne på følelsene, gå tilbake i tid og nesten oppleve alle disse flotte minnene på nytt. Jeg er ubeskrivelig glad for at jeg har disse minnene å se tilbake på. Nå gir det meg tårer i øynene hver gang jeg tenker på det, men det er litt som å høre sangen til Miley Cyrus- Butterfly fly away. Den får meg også til å felle noen tårer. Når jeg hører denne sangen så tenker jeg på alt det mamma har gjort for meg og hvor mye hun var der for meg når jeg var liten.
You tucked me in, turned out the lights
Kept me safe and sound at night
Little girls depend on things like that
Brushed my teeth and combed my hair, had to drive me everywhere
You were always there when
I looked back
You had to do it all alone, make a livin’ make a home
Must have been as hard as it could be…
Jeg lover dere, når jeg prøver å synge med så får jeg alltid en stor klump i halsen og tårene triller. Og med det vil jeg si tusen takk til mamma for å alltid være der for oss. Veldig glad i deg, mamma.
ikke glem å følge bloggen på facebook HER
