Når mørket er som verst

…Og der raste hele min verden sammen i et hav av tårer. Du lurer kanskje på hvorfor, men jeg har ikke noe svar. Jeg bare ligger her med vondt i magen, jerngrep rundt hjertet og tårer i hele fjeset. Det gjør så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Så mange tanker i hodet og ingen av dem er positive. Det bygger seg opp et voldsomt raseri inni meg og jeg har mest lyst til å slå så hardt i veggen at jeg begynner å bli. Alt for å senke den smerten jeg føler inni meg, men jeg gjør det ikke. I stedenfor ligger jeg sammenkrøpet i senga og klemmer puta så hardt jeg bare klarer. Dette er min hverdag, mitt liv og mine følelser. Jeg har hatt det sånn så lenge jeg kan huske, men ingen har noen gang sett meg slik. Det var en tid jeg klarte å skjule alt og ingen fikk vite hva jeg slet med. Utrolig ensomt, men jeg ville ikke at andre skulle bekymre seg eller at jeg skulle være en byrde.

Hele mitt liv har jeg stengt alt inni meg og sagt at jeg har det fint når sannheten er at mørket spiser meg opp innvendig. Jeg vrir meg i smerte som ingen kan se og jeg gråter i stillhet så ingen skal bekymre seg. Det viktigste jeg kan gjøre er å puste med magen og holde meg i senga når disse følelsene kommer. Da har jeg kontroll selvom det gjør ubeskrivelig vondt inni meg.

I dag er en slik dag hvor jeg føler meg sånn. Der jeg kjenner at magen vrenger seg og det føles tungt å puste. Uten grunn er jeg rasende og vil hive alt veggimellom. Allikevel holder jeg meg rolig fordi jeg vet at et raseriutbrudd ikke vil løse noe. Mest sannsynlig vil jeg angre og gjøre alt ting mye verre. Så i stedenfor å kaste ting rundt, skrike og klikke helt så gråter jeg, puster med magen og håper at morgendagen blir bedre.

Det aller viktigste jeg kan gjøre når jeg føler meg som i dag er å ikke gi etter for alle disse vonde tankene. Mye bedre å finne noe positivt å gjøre. Så jeg tok frem mobilen og begynte å skrive ned alle disse følelsene. Jeg føler meg faktisk en smule bedre allerede. Er det noe jeg ikke vil så er det å la mørke tanke få vinne og ødelegge dagen min. Jeg er ferdig med å gi etter fordi det er for slitsomt å kjempe. Er det noe jeg har lært hos psykologen så er det å kjempe aller mest når man har det vanskelig og ting virker håpløst. Ikke la psyken styre livet ditt når det faktisk er så enkelt å reise seg. Det vil ta tid å finne en teknikk som fungerer, men når man har funnet den og klarer å snu en dårlig dag over til noe bra så har man kommet langt. Disse tunge stundene har jeg ennå, men jeg klarer å komme meg ut av dem uten å måtte bruke flere dager i senga og stirre ut i lufta.

En stor takk til dere lesere som gjør at jeg faktisk har denne bloggen jeg kan skrive på og som hjelper meg i slike tunge stunder. Uten bloggen vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Den betyr utrolig mye for meg. Så takk til alle dere fantastiske mennesker som følger, kommenterer og leser. Glad i dere!

Følg gjerne bloggen på facebook HER

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg