Når man knekker

Jeg tenkte først jeg skulle fortelle om hva som nettopp skjedde, men først vil jeg snakke om hva som skjedde før. Så jeg of samboeren min dro i butikken fordi vi trengte litt pålegg og frokost til meg. Først dro vi ned til Extra, men der var det ikke parkeringsplasser engang så vi måtte dra bort til MENY for å handle. Der var det også masse folk  men det var hvertfall plass til å parkere der. Så vi gikk inn og vi kjøpte både frukt, pålegg og frokost til meg.

Jepp, dagens frokost ble kyllingvinger. Jeg er bortskjemt og har en veldig snill kjæreste. Så når vi hadde handlet og kjørt hjem, stod huseieren utenfor garasjen sin. Selvfølgelig ble det å snakke litt med han. Det gikk helt greit først, men så ble det snakk om denne vaksinen og da kjente jeg at angsten begynte å bygge seg opp. Samboeren min gav meg nøklene og jeg fikk til slutt låst opp døra selvom hendene min skalv.

Når jeg kommer inn og har lukket døren bak meg så får jeg plutselig ikke puste og tårene triller. Angsten slo meg rett i bakken så jeg måtte bare slippe posen med mat og prøve å roe meg ned. Jeg tenkte jeg måtte ta av meg skoene, men klarte ikke å gjøre det. Til slutt måtte jeg bare gå inn i stua og sette meg ned. Jeg gråt så hardt at jeg nesten ikke fikk puste og oppi det hele prøvde jeg å få kontroll på pusten. Det er noe av det verste jeg vet, når angsten styrer livet mitt og jeg bare må gå. Uten å si hade eller noe sånt så måtte jeg bare skynde meg inn fordi jeg viste at hvis jeg stor der noe lengre så ville jeg faktisk kollapse foran huseieren og gråte på bakken. Takk gud for at samboeren min gav meg nøkkelen uten at jeg trengte å si noe for det klarte jeg faktisk ikke.

Så nå har jeg prøvd å få i meg litt mat, men dette har slått meg helt ut. Derfor blir det å slappe helt av en god stund nå også får jeg prøve å samle energi til å lage dagens middag. For det der var et mareritt. Dette er jo ikke første gang, men det er like vanskelig hver gang det skjer. Jeg får bare ligge her og puste med magen så går det over.

Det er veldig vanskelig å fortelle om hva som forårsaket angst anfallet og jeg tror at hvis jeg går mer inn på det så blir angsten bare verre, så det får jeg nesten bare la være å snakke om. Dere vet jo litt hva det gikk ut på og mer enn det trenger jeg ikke å fortelle. Nå vil jeg bare hvile og bli bedre. Jeg har hatt en ganske tøff dag til nå, selvom vi hadde en grei tur på butikken og folk flest holdt avstand. En ting er å oppleve noe negativt og riste det av deg  det er noe helt annet å ha et angst anfall, men det går over og livet går videre. Det går bare videre uten noe energi i kroppen.

Håper dere har en flott lørdag og koser dere masse. Jeg vet ikke hvor mye blogging det blir i dag, men dere skal hvertfall få dagens oppskrift kl.18:00 som jeg har lovet.

Følg bloggen på facebook HER

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg