Jeg satt og scrollet på mobilen min da strømmen plutselig forsvant. Det er jo ikke første gang strømmen har gått her og for å være ærlig er det ganske irriterende. Altså, hva skjer med strømmen rundt her? Vi er hvertfall oppe i 10 strømbrudd på den korte tiden jeg har bodd her. Jeg syns det er koselig med levende lys, men det er grenser for hvor mange telys man skal bruke i løpet av et år.
Men som sagt er det veldig koselig så her sitter jeg med levende lys og LED lys i alle de fine dekorasjonene i stua. Søvn er tydeligvis oppskrytt om natten i følge hodet mitt, men i det minste har jeg koselig lys. Så her sitter jeg og nyter en koselig natt/morgen i dempet lys. For når jeg først har satt på og tent lys så skal det nytes. Derfor skrudde jeg av tven og taklyset når strømmen kom på igjen. Jeg gidder ikke bruke mye tid på dette også skal lyset ødelegge alt. Nei, jeg blir aldri fornøyd! Vel, jeg er fornøyd nå da.
Det eneste jeg har latt stå på er julestjernen etter bestemor. Den lyser ikke så mye så det er fortsatt koselig og dempet lys. Ellers ser det sånn ut:
Dere lurer kanskje på hvorfor jeg ikke bare gikk å la meg da strømmen gikk. Vel, svaret er så enkelt som at jeg ikke får sove når det er helt mørkt. Ser jeg ikke noe så får jeg ikke sove. Da blir jeg helt paranoid og tusen tanker kommer inn i hodet mitt. Det var nøyaktig det som skjedde da strømmen gikk. Så jeg satt på lommelykten på mobilen og begynte å tenne lys med en gang. For idet jeg skulle skru på lommelykten så tenkte hodet automatisk “nå står det noen og lusker i mørket”. Det gjorde jo selvfølgelig ikke det, men det er jo slik hodet mitt tenker.
Jeg har faktisk aldri likt å ha det helt mørkt. Det må være noe lys enten det er fra gangen eller noe som lyser inn på rommet. Så lenge det er litt lys så går det greit. Det var faktisk en stund jeg sov med lyset på da jeg ennå bodde hos mamma, men det er fordi jeg liker ikke det huset. Jeg får følelsen av at noen stirrer på meg hele tiden. Derfor sov jeg alltid med lyset på da jeg bodde der nå sist. Den følelsen er så guffen. Jeg takler det ikke. Her er det ikke så ille. Det eneste som får meg til å måtte ha litt lys på her er alle edderkoppene som har krabbet inn vinduet. Når man får en edderkopp på størrelse med en golfball krabbene oppover armen så brenner det seg fast i hjernebarken. Jeg er ikke redd dem, men de er så ekle at jeg grøsser bare av tanken. Heldigvis er ikke det et vinterproblem, men lys må jeg ha allikevel.
Så ja, der har dere en liten fun fact om meg. Jeg er mørkredd, men jeg er ikke redd for å innrømme det. For når alt kommer til alt så er vi alle redd for noe. Enten det er klovner, edderkopper, mørket eller hai så er det ikke noe å være flau over.
Følg bloggen på facebook HER
