Det ble en liten tur etter middag, men beina mine gjør så vondt så jeg klarte ikke bakker i dag. Vel, bedre enn ingenting. I dag varmet solen skikkelig og det var utrolig godt å være ute. At jeg hadde tatt på meg for mye er ikke noe å lure på, men jeg har desverre mine komplekser jeg også. Overarmene mine har vært et veldig stort problem for meg i noen år nå. Jeg hater dem og jeg hater at jeg har latt meg legge på meg så mye at de har blitt så store. Selv mener jeg jo at man skal være fornøyd med den kroppen man har, men dette er noe jeg må jobbe med en stund fremover. Jeg må nok være flinkere til å tørre og vise meg uten den store genseren eller hettejakke. Det er målet mitt for sommeren. Nå har jeg vært flau av denne kroppen så lenge. Man blir jo ikke lykkelig om man skal gå rundt å tenke på alle små ting som er feil med seg selv. Jeg skal prøve å ta bilder uten denne “rustningen, men i dag ble det ikke sånn.

Også har jeg fått spørsmål om jeg kan lage et innlegg der jeg viser dere noen outfits som jeg syns det bra ut. Det skal jeg så klart få til, men da må jeg også bli kvitt den støle og vonde følelsen bak på lårene. Det er ikke veldig lett å skifte og styre med det nå. Vi får håpe det er borte til uka.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Klesstilen min er litt både og. Jeg kan gå i treningsklær eller koseklær, men jeg liker også å pynte meg med kjoler og skjørt. Jeg føler jeg kan gå i det meste så lenge det er mørke farger. Jeg føler meg ikke komfortabel i hvite klær, men jeg har faktisk vurdert å kjøpe en lys sommerkjoler. Burde jeg gjøre det? Jeg blir ikke helt enig med meg selv. Nå har jeg vært igjennom ganske mange forskjellige stiler opp igjennom årene, men jeg faller alltid tilbake på svarte klær. Jeg tror olajakka er det eneste jeg kjøpte nå som ikke var svart, men mørkeblå. Jeg liker vel mørke klær best fordi det er slankende og jeg har slitt så lenge med vekten. Jeg tror hvis jeg får på meg masse farger så vil jeg ikke føle meg noe bra. Usikkerhet er nok min verste fiende når det kommer til kroppen min, men som sagt er dette noe jeg skal jobbe med.

Jeg vet jo innerst inne at jeg ikke er tjukk eller stygg, men det er den lille tosken på skulderen min som alltid forteller meg at jeg ikke ser bra ut.  Det skal jaggu ikke være lett å være menneske. Vi finner alltid noen problemer og gjør dem store så vi kan ha noe å være misfornøyde med. Vi må for all del ikke føle på den lykke uten at hjernen kommer med noe negativt. Neida, det kunne jo hende at mennesker faktisk hadde hatt det bra med seg selv og det kan vi jo ikke ha noe av. Det er hvertfall sånn det føles. Det er dette kroppspresset som styrer hele veien.

Jeg må minne meg selv på at jeg er bra nok og jeg er fin akkurat sånn jeg er. Hva så om jeg har litt ekstra her og der? Vi må slutte å være oss selv. Derfor er det så viktig å ta tak i ting nå. Jobbe med seg selv og sine komplekser er viktig. Så mitt steg videre må være å legge ut et outfitbilde uten den genseren som dekker overarmene mine. Vi må tørre å tråkke utenfor den lille firkanten vi er så komfortable inni. Jeg har begynt å smile med tennene selvom de står helt hulter til bulter oppi der. Jeg valgte å ikke ta regulering og kastet papirene fra tannlegen i søpla ute sånn at mamma ikke skulle se dem. Grunnen til det var fordi jeg ikke ville at noen skulle ha enda en grunn til å mobbe meg. Derfor har jeg skjeve tenner den dag i dag og det må jeg bare blir flinkere til å ikke bry meg noe om. Sånn ser jeg ut og det er helt greit.

Har du noen komplekser? Hva gjør du for å jobbe med de og få deg til å føle deg bedre med deg selv?