Som overskriften sier så skal jeg nå fortelle dere hvilke dyr som er mine favoritter. Nå elsker jeg alle dyr, men det er allikevel noen som er ekstra søte enn andre. I dette innlegget skal jeg ikke bare fortelle hvilke dyr som er mine favoritter, men dere skal også få vite hvorfor.

1. Panda. Altså hvordan kan man ikke elske pandaer? De er så søte og klumsete. Jeg har sett mange dokumentarer om pandaer og jeg har lært så mye om dem. Den aller søteste med pandaer er at det ser ut som de smiler. Det som er kjempe trist er at de er utrydningstruede.

2. Hund. Jeg er et hundemenneske. Det finnes ikk tvil. Dem er intelligente, lojale, sjarmerende og utrolig søte. Personligheten dems er alltid så herlig og de er full av kjærlighet og omsorg. Det krever så klart veldig mye ansvar å ha en hund. Man skal gå turer, klippe klør, gre pelsen, fôre dem, gi dem masse oppmerksomhet og utfordringer, de må til veterinæren hvert år. Det er mye man må passe på og det krever mye tålmodighet. Man kan ikke bare kjøpe en valp og tro at den er ferdig opplært. Skaffer du deg en valp må du tåle at den gjør fra seg inne, er ulydig og vil leke hele tiden. Det er som et barn.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

3. Ørn. Jeg har sett ørn én gang i virkeligheten og det var virkelig en opplevelse jeg sent vil glemme. Jeg vet ikke hvilken type ørn det var, men den var utrolig flott å se på når den fløy over oss. De er så majestetiske og stolte vesner. En dag håper jeg at jeg kan få et bilde av en ørn. Da mener jeg ikke en av de ørnene som folk har på armen, men en som er ute i det fri.

4. Ulv. De er så nydelige og burde ha like mye rett til å leve som alle andre dyr. Jeg blir skikkelig lei meg når det blir jaktet og skutt ulv. Hvis du er redd for at  ulven skal ta sauene dine så burde du kanskje passe bedre på dem og finne på en bedre løsning for å holde dem i sikkerhet. Ulven er ikke like heldig som oss og får mat akkurat når og hvor vi vil. Finner den et dyr og ulven er sulten så vil den så klart spise. Det hadde du også gjort om du var utsultet. Desutten har ikke vi noe vi skulle ha sagt som spiser tonnevis av kjøtt! De ønsker bare å overleve som alle andre.

5. Påfugl. Jeg har jo sett mange påfugler i mitt liv og jeg syns dem er like vakre hver gang. Guttene er jo de fineste, med sine flotte fjær som de prøver å imponere damene med. De blå/grønne påfuglene er veldig fine, men har du sett en hvit påfugl før? Jeg var i Kristiansand Dyrepark og der gikk dem fri. De var så vakre. Jeg har aldri sett noe lignende. For en skjønnhet! Så min favoritt er definitivt hvit påfugl. Selvom de er utrolig flotte begge to.

6. Gris. De er så sjarmerende og lager de søteste lydene i verden. Jeg har så lyst på en liten minigris. Tenk å ha en liten stuegris man kan gå tur med. Jeg møtte faktisk på en i Drammen engang. Han gikk med minigrisen i bånd. Hvor søtt er ikke det? Den grisen har faktisk fått masse oppmerksomhet og er en skikkelig kjendisgris. Jeg tror ikke jeg hadde klart å blitt stoppet hver gang jeg skulle gått en tur med grisen. Måtte nesten bodd på en bondegård da. Så kunne grisen løpt rundt i hagen. Tenk så herlig å kunne hatt sin egen minigris, men det er sikkert mye jobb. Jeg liker hvertfall griser veldig godt. De er så gode dyr.

Som dere ser så har jeg ikke skrive opp katt. Grunnen til det er at jeg har bare vært borti katter som har trygd på ledninger, klort meg i foten og av en eller annen grunn er katten til tantebarnet mitt veldig glad i å leke med skoa mine. Jeg føler meg ikke helt trygg rundt katter kan man si. Den eneste som ikke klorer og gjør ugang er katten til søsteren, men han er så bortskjemt og sær. Den eneste katten jeg virkelig likte av hele mitt hjerte er den første Gråpus jeg hadde. Da jeg bodde hjemme hos mamma så fikk jeg en katt. Han var den snilleste gutten i verden. Han lå hos meg og koste seg. Men én dag hadde noen vært slem mot han så han var veldig aggressiv når han kom hjem igjen. Han ville ut igjen og vi slapp han ut. Jeg så han aldri igjen. Jeg gikk i nabolaget og ropte på han med tårer i øyne i flere dager, men han kom aldri hjem. Ting ble aldri det samme uten Gråpus.

Også møtte jeg Oliver og da viste jeg at jeg var ment å være en hundeperson. Han var en veldig stor del av mitt liv i mange år. For det å ha en hund når man sliter psykisk er faktisk terapi. Oliver var min terapihund. Han var alltid der og kom å trøstet meg når jeg var trist. Jeg hadde ikke lært han det, han bare kom bort. Og da ble jeg glad igjen. Så ja, han er en veldig smart og god hund som alltid vil ha en plass i hjertet mitt. Jeg har til og med planer om en tatovering slik at han alltid er med meg.