Når jeg har en sånn dag som i dag så er jeg egentlig fornøyd med å bare klare og lage mat til meg og min samboer. Det er ikke noe energi i kroppen og senga bare skriker etter oppmerksomhet, men man kan jo ikke sove hele tiden heller. Så hva har jeg egentlig gjort i dag? Vel, jeg hadde bestilt litt fra meny og det kom jo da på døra i dag. Jeg fikk ryddet det på plass og så ble det å slappe av litt. Når jeg følte at jeg orket å reise meg opp for å gjøre noe så ble det lagd middag, jeg lagde saft til samboeren min og kom med middagen på senga. Og da var energien igjen borte, men jeg er jo egentlig ganske vant til det. Nå prøver jeg å ikke presse kroppen min over det punktet så jeg ikke orker noe på ei uke for jeg føler at jeg må lage middag hver dag og prøve å få ting i orden her hjemme. Det ser heldigvis ikke så ille ut her nå, men det er jo fordi jeg har brukt masse tid og energi på oppvask. Så jeg sitter ikke bare i stolen og ser på TV, men det blir en god del TV. Det kan jeg innrømme. Hva annet skal man gjøre da når man ikke orker noe særlig annet? Jeg har ikke orket å tegne i det siste heller og det er jo litt kjedelig. Jeg må kjenne at jeg har lyst og har energi til å tegne for ellers blir det ikke bra. Jeg holder jo egentlig på med en tegning av ei sangerinne jeg fikk tips om å tegne da. Så det å føle at man ikke blir ferdig med den og får vist frem den er litt kjedelig når jeg har sagt at jeg har begynt på den. Det var jo ikke noe bestilling eller noe sånt, men allikevel føler jeg at det er veldig kjipt når jeg ikke får ferdig ting jeg har begynt på. Sånn er det å være meg, men jeg får den ferdig til slutt. Akkurat nå er det bare for mye konsentrasjon som skal til for at jeg skal bli ferdig. Det er jo mye detaljer og man må jo stirre på bildet, zoome inn og virkelig være nøye for at det skal bli et bra resultat. Akkurat nå har jeg ikke tok til noe sånt. Jeg får så vidt med meg noe på TV.
Men som sagt ble det middag og jeg er egentlig ganske fornøyd. I dag ble det pasta med pastasaus og pølsebiter som dere kan se på bildet over. Det smakte veldig godt, men jeg er ganske småspist når det kommer til pasta med tomatsaus eller pastasaus. Jeg spiste 1/4 av det som er på bildet og det er jo ikke mye, men jeg ble mett og da er jeg fornøyd.
Resten av kvelden går nok til TV fordi jeg ikke orker å gjøre noe annet. Jeg håper jo så klart jeg kommer meg i seng litt tidligere, men jeg tviler. Heldigvis har jeg avtalt time litt senere på dagen så jeg slipper 1-2t søvn og så telefonsamtale for det var virkelig ikke gøy. Jeg må konsentrere meg sinnsykt mye for å få med hva folk sier i telefonen og da hadde jeg ikke energi så jeg følte at jeg bare måtte gjette meg til hva hun spurte om. Allikevel hører jeg jo hva dem sier. Jeg vet egentlig hva det er med meg og telefonsamtaler. Først kan jeg være helt fjern og bare gå på autopilot, andre ganger er jeg så fokusert på hva folk sier og så detter jeg helt ut. Men jeg klarer alltid å svare på det folk sier. Nei, det er skikkelig rart. Jeg har alltid vært sånn. Aldri likt å ringe til noen eller i det hele tatt ta telefonen. Mamma har jo ringt til legen hver gang det har vært noe så jeg er jo veldig heldig som har hatt henne og at hun faktisk har giddi å ringt til legen for dattern sin på over 20 år. Vi er veldig heldig som har ei så god og snill mamma selvom vi har våre uenigheter og kan heve stemmen til hverandre. Jeg er veldig glad for at jeg har den mammaen jeg har. Ville ikke byttet henne for alt i verden. Jeg setter så utrolig stor pris på alt hun har gjort for meg. Det er ei helt fantastisk, unik og god mamma. Og vi er noen bortskjemte, små troll som ikke helt vet hvor heldige vi faktisk er.
Så jeg vil gjerne få bruke denne anledningen til å takke min mamma for at hun har holdt ut med meg i alle disse årene. Hadde det vært min unge så hadde jeg ristet ungen i filler for lengst. Så takk for din tålmodighet og kjærlighet igjennom alle årene. Takk for alt du har lært meg og at du alltid har vært der for meg. Når jeg ser tilbake så forstår jeg hvorfor jeg har blitt satt på trappa en million ganger, men det får vi skrive om i et annet innlegg for jeg gjorde så mye faenskap at jeg syns sååå synd på mamma!!! Så et stort takk til min mamma for å ikke ha ristet meg i filler, men lært meg forskjellen på rett å galt med MYE tålmodighet. Stakkars deg som hadde ei sånn sinna, lita my som meg. Huff!
