Jeg sitter jo mye på rommet her hjemme og tenker på alt som har vært. Jeg innser jo at ting ikke var noe særlig og at jeg var blind. Så jeg sier til meg selv: hvorfor gå tilbake til noe som ikke var bra for meg?
Jeg la på meg masse fordi jeg var så psykisk sliten at jeg ikke orket å være den jeg føler meg på innsiden. Dere som har fulgt bloggen har jo fått med dere at jeg har prøvd å trene og spise sunt, men det har til slutt gått til et punkt at jeg har gitt opp. Hver eneste gang jeg har følt meg bra og endelig vil ta tak i livet så er det noe som har skjedd. Jeg falt alltid tilbake og la på meg igjen.
Nå trives jeg alene, men føler meg fortsatt ensom. Sannheten er den at det har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Eneste jeg ikke føler meg ensom er med venninna mi. Hun klarer noe ingen andre klarer og det er å få meg til å føle meg glad på innsiden. Sånne venner er godt å ha. Jeg vil heller ha ei venninne som får meg til å føle meg bra på innsiden enn å ha noen som får meg til å miste troen på meg selv og som gang på gang sårer meg.
Jeg er ikke perfekt, så langt derifra. Men vis jeg skal ha noen i livet mitt igjen så vil jeg at den personen skal akseptere meg, støtte meg og gi meg den kjærligheten jeg fortjener.
Jeg vet jeg har så mye å gi av meg selv, men denne gangen skal jeg ta meg god tid før jeg hopper inn i enda et seriøst forhold. For selvom jeg liker en person så vil jeg bli godt kjent og være sikker på at det er den rette for meg.
Jeg har vært borti så mye elendighet og godtatt så mye negativitet at nå holder det. Med familier som baksnakker meg, mannfolk som er utro, drittslenging, klaging, syting og mye mer er det godt å ta en pause. Jeg har fått høre at jeg er lat, stygg, feit og frekk. Og alt dette fordi jeg har hatt smerter i kroppen, lite/ingen energi, jeg er sykt sjenert og ikke har turt å snakke før jeg har blitt snakket til.
Nå er jeg en helt annen person. Jeg har innsett at det er verre ting her i livet enn å snakke med folk jeg ikke kjenner. Jeg har også fått tilbake energien min selvom jeg ikke er helt der jeg ønsker å være enda, men det kommer nok. For nå har jeg endelig satt fra meg den tunge bagasjen. Det negative jeg gikk igjennom er ikke lenger en del av mitt liv. Jeg er faktisk ganske lettet. Skuldrene føles ikke så tunge. Eksen og familien hans er ikke lenger en del av mitt liv og på en måte føles det helt greit.
Jeg kan virkelig ikke klage på hvordan jeg har det nå. Det eneste jeg skal bry meg om nå er meg og min helse. Ferdig med den saken! Så nå fremover blir det ikke noe mer snakk om verken fortiden min, negative tanker eller sorg for det er historie. Fremtiden min ser faktisk lys ut og vis du vil vite hva jeg skal bruke tiden fremover på så er det bare å følge med.
Dette blir sykt digg!
