Da er jeg i hvertfall i gang med å skrubbe konglene rene. Det er litt av en jobb og den benken er så lav at til og med jeg får vondt i ryggen av å stå over vasken. Så etter å ha skrubbet ⅓ av konglene så var jeg nødt til å gi meg. Jeg har i det minst kommet i gang med det så da blir jeg vel ferdig i løpet av dagen eller noe sånt. På gårsdagens tur fikk jeg plukket en god del kongler så det er jo klart at det blir en del jobb med dem, men som jeg stod og tenkte da jeg skrubbet kongler: det er absolutt verdt det. Og når alle er ferdig skrubbet og de har åpnet seg så tror jeg at det er nok kongler til alt jeg har planlagt. Det hadde jo vært fint å kunne gjøre alt det jeg har lyst til og ikke måtte stryke noe av listen fordi jeg mangler kongler.
Nå er det altså bare å skrubbe resten av konglene og legge dem til tørk i den grønne skuffen frem til dem har åpnet seg. Som sagt har jeg nok kongler til det jeg har planlagt, men det er allikevel en type kongle jeg ikke har nok av og det er de gigantiske konglene som ikke har hatt lyst til å falle ned på bakken utenfor hagen til de som eier treet. Jeg er alt for pinglete til å gå og spørre om det er greit om jeg kan få noen kongler så jeg venter i spenning og håper at de faller ned slik at jeg kan ta dem uten å føle meg frekk eller at jeg gjør noe ulovlig. Det er jo bare kongler, men det føles bare så ekkelt å gå og ta dem når de ligger på steinene på tomta dems.
I sommer gikk jeg tur i skogen og kom til en elv. Det var skikkelig gjørmete på veien tilbake og eneste veien over elven var igjennom en hage til ei hytte. Jeg stod LENGE og lurte på hva jeg skulle gjøre. Så gikk jeg litt tilbake, men der var det så gjørmete at jeg ikke ville gå over der igjen. Så jeg gikk tilbake til elven og klatret over det lille gjerdet og inn i hagen. Jeg nærmeste sprang over hagen med vondt i magen, mens jeg sa sorry, sorry, sorry helt til jeg kom til den andre siden og over den lille brua. Det er den verste følelsen jeg noen gang har hatt, men jeg var så redd for å ikke komme meg hjem så da tok jeg sjansen. Ennå sitter jeg med en liten klump i magen når jeg tenker på det. Er det noe jeg syns er skikkelig respektløst og generelt ikke greit så er det å gå inn på andres eiendom.
Men ja, det håper viiirkelig det kommer noen kongler på bakken fra treet rett borti gaten for de store konglene er så nydelige og de vil bli utrolig flotte til det jeg har tenkt til å bruke dem til. Det er nå det eneste jeg trenger av kongler. Ellers har jeg lyst til å få tak i noe mose, men jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal få tak i det og om jeg kan få brukt det til det jeg har lyst til. Jeg har jo allerede den hvite mosen, men jeg har også lyst på grønn. Problemet er bare det at grønn mose er som regel ikke noe man finner liggende i naturen. Den må som regel rives opp og jeg vet ikke om jeg har så lyst til det. Hvit mose finner jeg løst på bakken så det ikke lengre en del av naturen på samme måte. Jeg har ikke lyst til å fjerne mose fra f.eks berg eller stubber. Kanskje jeg bare skal la være å bruke grønn mose og holde meg til hvit. Det er jo fint det også.
Følg bloggen på facebook HER
Instagram hobby HER
