I går startet dagen veldig fint jeg fikk satt på en oppvask, pakket alle gavene og så ble det skikkelig kjipt. Gubben kom med dårlige nyheter etter å ha snakket med en bedrift han ønsket å jobbe hos. Så begynte treet å henge med greinene og knuste en julekule jeg hadde kjøpt på hadeland glassverk. Ikke veldig moro å sitte i sofaen og plutselig går en kule i kusen knas. Pappa ringer og jeg forteller alt som har foregått den siste tiden. Nå er det en veldig god stund siden jeg sist snakket med han. Han har jobbet mye og sovet en del. Det er så klart ikke noe unskyldning til å ikke snakke med barna sine, men han ringte hvertfall nå. Jeg pleier å tenke at det er barn der ute som har det myyye verre når det kommer til fedre. Han ringte hvertfall nå før jul og det var fint å høre stemmen hans igjen. Han lyttet til alt jeg hadde å fortelle og det var veldig fint å ha noen å snakke med. Etter å ha snakket 1 time i telefonen ønsket jeg han en riktig god jul og lente meg tilbake i sofaen for å slappe av. Gubben gikk å la seg, mens jeg satt meg ned og så på Lucifer. Jeg glemte helt bort tiden og så episode etter episode. Så gikk pæra i stjerna som hrnger i vinduet. Så typisk. Jeg bestemte meg derfor for å skru av tven og gå å legge meg. Da var klokka blitt 4 allerede og gubben var på vei opp av senga. Jeg prøvde så godt jeg kunne å sovne, men det tok lang tid. Jeg våknet kl. 11.30 så jeg fikk hvertfall norn timer søvn, men jeg er absolutt ikke uthvilt. Det blir definnetivt ikke så seint i kveld!
Her er da kula som ligger i tusen biter utover gulvet. Takk og lov at det ikke skjedde mens vi lå og sov og bikkja løp rett oppi det på morgenen. Jeg må allikevel si at denne jula er jeg ganske ferdig med. Det har vært alt for mye den siste tiden og nå har jeg fått mer enn nok. Alt jeg vil nå er å få hele julen overstått så jeg kan pakke alt ned igjen. Samtidig gjør det meg veldig trist å ikke klare å nyte julen. Jo nærmere julaften kommer jo mindre julestemning har jeg. Jeg håpet at når alt julemaset med kjøp av gaver, innpakning, pynting og baking var over så kunne jeg få julestemningen tilbake, men den har forsvunnet helt. Allikevel er det et snev av håp om at julaften hvertfall blir fin. Det er lov å håpe, men vis julestemningen ikke kommer så håper jeg hvertfall at dagen med familirn blir fin uansett. Vis jeg må ha en julaften med angst, depresjon og ikke nor glede så kommer jeg nok til å pakke bort alt i romjula. Lykken kan snu så man vet aldri! Håp om en bedre fremtid skal ingen få tak fra meg hvertfall!
Så håper jeg alle dere flotte lesere får en fantastisk jul!
