Når man venter på dagen man skal møte gutten sin igjen så går humøret litt opp og ned (tydeligvis). Dagen nærmer seg, men det føles allikevel så langt unna. Det er vel sånn det er når man har funnet en som faktsisk klarer å snu alt negativt på hodet og få frem det positive. Da vil man bare være med den personen hele tiden.
De første dagene etter at jeg reiste hjem igjen var helt forferdelige, men så ble det bedre og tiden gikk egentlig ganske fort. Nå kan jeg nesten ikke vente med å få se han igjen.
Jeg har prøvd å finne på andre ting å gjøre i mellomtiden, men han er alltid i tankene mine. Det er jo ikke sånn at jeg har lyst til å få han ut av hodet, men jeg må si at det å savne noen så mye kan være litt slitsomt til tider. Jeg ville allikevel ikke hatt det på noen annen måte!
Men jeg har jo gjort litt annet enn å bare tenke på han da. I dag startet dagen med en liten gåtur og så kom venninna mi og hentet meg. Vi dro en tur ned på mcern for å kjøpe is siden det er så fantastisk fint vær ute. Utenfor mcern treffer vi på barndomsvenninna mi som nettopp har fått en gutt. Han var jo bare ultra skjønn! Allikevel må jeg si at jeg har skyvd disse babytankene mine litt unna for en stund. Jeg vil ha barn en dag, men det som skjer i livet mitt akkurat nå er nok for meg for øyeblikket. Først skal jeg ha orden på livet og så kan babytankene komme tilbake.
Etter å ha vært på mcern tok jeg og venninna mi turen til Hokksund camping for å slappe av ved vannet. Jeg la meg ned og solte meg, hørte på vannet og fuglene rundt. Venninna mi derimot fløy rundt å lette etter flate steiner hun kunne bruke for fiskesprett. Denne gangen var det min tur til å bare slappe helt av. Som regel er det omvendt, men kneet mitt er ikke helt bra etter den lange turen her om dagen. Så resten av kvelden skal jeg bare ta det helt med ro og håpe at beinet er bedre i morgen.