Her kommer det en ny spøkelseshistorie til dere. Skrevet av meg. Håper dere liker den.
Historien om hvordan broren min forsvant er vanskelig for meg å fortelle. Det er ikke det at jeg ikke klarer, men om jeg fortalte noen om hva som skjedde den kvelden så ville ingen trodd meg. Derfor sa jeg det aldri til noen, men det har skjedd ting som fikk meg til å sette meg ned og skrive om hva som egentlig skjedde. Kanskje noen finner denne dagboken og kan bli advart mot det som er i skogen her.
Broren min og jeg var på tur i skogen. Vi hadde nettopp flyttet hit sammen med mamma og hennes nye kjæreste, Dave. Det var et veldig vakkert sted med en fortryllende skog rett ved huset. Jeg hadde mast på broren min om vi kunne gå en tur og endelig hadde han sagt ja. Siden jeg var 7 år gammel ville ikke mamma la meg gå alene, men broren min var alltid så snill og lekte gjerne med meg.
Vi hadde ikke gått mer enn 5 minutter før vi kom til en brønn. Den var veldig gammel og nesten gjengrodd. Rundt den vokste det mange fine blomster som jeg syns var utrolig fine.
Kan vil plukke noen av disse blomstene og gi til mamma? Spurte jeg broren min, med et stort smil om munnen. Han nikket og jeg satt meg på huk for å plukke en liten bukett. Jeg nynnet på en sang og gledet meg til å gi mamma blomsterbukett når vi kom hjem igjen. Da jeg hadde plukket en liten bukett snudde jeg meg for å vise broren min, men han var borte.
Simen? Sa jeg litt forsiktig, men jeg fikk ikke noe svar. Jeg begynte å bli redd og kikket meg rundt i skogen. Hadde skogen vært så mørk og skummel tidligere? Det begynte å bli vanskelig å puste. Hvor var han? Det var ikke likt han å bare gå fra meg, så jeg begynte å lete etter han.
SIMEEEN! Ropte jeg så høyt jeg kunne. Jeg begynte å gråte av redsel. Hvordan kunne han bare gå fra meg på den måten, tenkte jeg. Det var da jeg så han, sittende ved et tre, dekket av blod. Jeg skrek så høyt jeg klarte og falt sammen på bakken. Tårene trillet nedover ansiktet mitt og jeg klarte ikke bevege meg. Jeg var helt stiv av skrekk. Der satt han, med bitemerke på armen og prøvde å få blodet til å stoppe og renne. Han ser på meg meg et vilt blikk.
Løp Natasha, løp og ikke se deg tilbake. Ropte han, men jeg ville ikke forlate broren min. Det var da jeg så den. En skygge kom krypende ut bak han, med gule øyne. Jeg hørte den knurre som hund, men den stod oppreist som et menneske. Den kom rolig frem mot meg, men før jeg fikk sett hva det var så løpte jeg så fort jeg kunne.
Dagen etter ble broren min funnet langt inni skogen. De sa han hadde blitt spist av ulver, men jeg var helt sikker på at det var noe mye farligere enn ulver i den skogen. Etter den dagen har jeg ikke vært i skogen, men jeg føler på meg at den holder et øye med meg. Før holdt den seg i skogen, men de siste nettene har jeg hørt noe som går rett utenfor disse fire veggene og i går fikk jeg det bekreftet. For da jeg kom ut så var det store, blodige kloremerker på ytterdøra.
Jeg kommer til å gå inn i den skogen, med gevær og få en slutt på dette. Om jeg ikke skriver noe mer i denne boka så betyr det at den tok meg. Så hver så snill og hold deg unna skogen! For helt ærlig vet jeg ikke om det er mulig å drepe den engang…
Det var alt for denne gang. Ny spøkelseshistore kommer neste søndag. Dette vil du ikke gå glipp av.
Følg meg her:
