I går hadde jeg en ny samtale med psykologen. Dette er den tyngste samtalen jeg har hatt. Vi har jo tidligere kommet frem til at jeg har traumer fra barndommen på grunn av mobbing. Så før psykologtimen begynte jeg å lese meg litt opp om hvilke andre steder det er som kan hjelpe meg. Det var egentlig skikkelig merkelig fordi jeg leste om Modum bad. Når vi hadde denne samtalen så begynte han å snakke om Modum bad. Så da sa jo jeg at dette hadde jeg lest om før han kom og vurderer det veldig sterkt. For jeg har gått igjennom en veldig tøff periode nå som har vært så vanskelig å håndtere. Derfor ønsker jeg å få mer hjelp. For som han også sa så er det begrenset hva han kan gjøre. Jeg hadde trengt å blitt lagt inn fordi det har blitt såpass ille.
Så det er nå det vi jobber med nå. For jeg har virkelig lyst til å fungere normalt igjen. Dette året har begynt helt forferdelig og det er ikke noe jeg ønsker skal fortsette. Jeg tar endelig det steget jeg føler at jeg trenger for min egen psyke.
Etter å ha gravd i fortiden og løsnet noen tråder, kjenner jeg at alt kommer tilbake og hjemsøker meg, tapper meg for krefter og holder meg nede. Så dette kommer til å bli så sinnsykt vanskelig om jeg bare skal ha den ene psykologtimen i uka. Også blir det jo avlyst, jeg har blitt glemt osv. Jeg trenger noe som er der og som jeg kan stole 100% på at hjelper meg igjennom dette.
Dette er forhåpentligvis det jeg trenger for å rive meg løs og komme meg videre i livet. For nå føler jeg meg fastlåst i fortiden og alt det jeg aldri gjorde noe med. Og det er ganske mye. Jeg fikk aldri være i fred verken på skolen, på skoleveien eller hjemme. Når internett ble en greie var jeg på ungdomsskolen. Og det var nesten verre enn å bli mobbet på skolen. Disse kommentarene folk la igjen på siden min, lyser fortsatt opp foran meg. De ødela meg på så mange måter, men jeg trodde ikke det var så ille. Jeg trodde at når jeg bare ble kvitt dem og fikk avstand fra dem så ville problemene også forsvinne. Så jeg snakket ikke med noen. Mamma viste så lite, hun vet så lite.
Dette er jo derfor jeg vil bruke min stemme til å fortelle min historie. Sånn at ikke andre gjør feilene jeg gjorde. For det er viktigere enn noen gang å snakke om problemene sine og hva som foregår på skolen og ikke minst på nettet. Ikke godta mobbingen. Du har ikke gjort noe galt. Si i fra når andre er slemme mot deg for det viktigste er at du ikke sliter med det i voksen alder, men kan gjøre noe med det når problemet er rett foran deg. Snakk med lærere, helsesøster, legen, foreldrene dine eller noen andre. Hjelpen må komme når problemet er rett foran deg og ikke når du har gått rundt med det i 15-20 år.
Er det noe jeg angrer på her i livet så er det at jeg ikke fikk hjelpen jeg trengte, at jeg holdt på all smerten og gjorde alt mye verre. Det er faktisk det eneste jeg virkelig angrer på. For det får jeg kjenne konsekvensene på nå. Kanskje må jeg leve med dette resten av livet. Så ikke gjør som meg. Oppsøk heller hjelp med en gang om du blir mobbet eller om det er bråk hjemme. Ja, kjenner du at noe er galt så oppsøk hjelp der og da! Ikke vent!
Også får vi bare krysse fingrene og håpe at jeg nå kan få hjelpen jeg så sårt trenger.
Jeg syntes du er veldig modig jeg prøver også og få hjelp men jeg får det ikke jeg er så slitten og lei meg Og håper vi kan få mer fokus på dette Jeg mener at de må ta opp dette med mobbing som et eget skolefag slik at flere får det bedre Jeg vet vi må starte da barn er små Og lære dem at vi mobber ikke andre det får så store konsekvenser for mange Jeg håpe4 dette kan gjøre andres liv bedre
Nei det er ikke lett å få den hjelpen man trenger. Ja, problemet ligger aldri hos barnet. Psykologen min sa det ganske fint. De som mobber har det ikke godt hjemme og de som blir mobbet vil som regel da oppføre seg dårlig hjemme.
Jeg syns du skal stå på og prøve å komme deg til Modum bad. Jeg kjenner et par stk som har vært der og hørt flere fortelle om stedet. Det er bare positivt det jeg har hørt. Men…. du må virkelig jobbe med de vanskelige tinga, men det tror jeg du er kjempeklar for. Egentlig mener jeg at du er på vei opp selv om du har det tøft også. Ingen som sitter fast i gjørma med den selvinnsikten og åpenheten du besitter. Bra dame!
Håper du får plass der.
Ja, det er planen. Har selv hørt bra ting om Modum bad. Jeg er absolutt klar for å jobbe med all energien jeg har i kroppen og vel så det. Viljestyrken er der mer enn noen gang. Aldri følt meg så klar. Tusen takk. Betyr så uendelig mye å få slike tilbakemeldinger. For jeg vet jo hva jeg vil, men jeg må bare få den hjelpen jeg trenger. Hittil har jeg ikke akkurat fått det. Psykologtimene nå er jo greie de, men dette på Modum bad er det jeg virkelig trenger. Så jeg kommer til å kjempe for å få dette til.