Jeg sovnet vist

Etter å ha sett en halv film så ble jeg plutselig veldig trøtt og sliten. Derfor satte jeg filmen på pause slik at jeg kunne hvile øynene litt. Planen var jo å bare slappe litt av før jeg så videre på filmen, men plutselig var jeg borte. Tydeligvis var jeg mer sliten enn jeg trodde og trengte vist litt søvn. Det har skjedd et par ganger de siste dagene fordi jeg har slitt ut kroppen såpass mye, men jeg trodde jeg var litt bedre i dag.

Når jeg våknet igjen så var det på tide med middag. Jeg var veldig sulten fordi jeg ikke hadde klart å spise mer enn et halvt rundstykke til frokost. Jammen bra jeg har bestilt litt forskjellig fra MENY nå. For selvom rundstykker høres fint og flott ut så er det ikke akkurat det som frister på morgenen. Derfor har jeg kjøpt yoghurt, frukt og juice. Så får jeg hvertfall i meg noe hvis jeg ikke orker å spise rundstykke.

Det nærmer seg psykologtime og jeg må si jeg gruer meg mer og mer når jeg kjenner hvordan kroppen min faktisk har det for tiden. Jeg er bedre, men absolutt ikke bra. Det er en lang tur og jeg håper at kroppen min klarer å takle det. Nå har jeg prøvd å bevege meg litt mer hver dag sånn at kroppen min ikke får sjokk når jeg må ta den lange turen til psykologen. Også får jeg bare sove ut når jeg kommer hjem igjen. For å ikke dra dit er ikke et alternativ så lenge beina mine klarer å holde meg oppe. Desutten kan det være en bra ting at psykologen min også ser hvordan jeg er når det ikke er så bra.

Akkurat nå tenker jeg å slappe helt av for det er så utrolig varmt i stua nå. Jeg har satt opp vinduet, men det hjelper ikke så veldig mye. Desutten driver dem å klipper gresset rett utenfor så jeg klarer ikke å slappe helt av. I tillegg har jeg skrudd av filmen jeg satt på før jeg begynte å blogge fordi jeg hører ingenting. Så hva skal man gjøre nå? Vel, jeg har fine planter jeg kan se på da. Også får jeg bare håpe at denne varmen inni her gir seg nå mot kvelden så jeg kan lukke vinduet igjen. Jeg har veldig lite lyst på edderkopper og langbein inn hit igjen. Vi hadde en edderkopp her inne. Den var på størrelse med en golfball. De er så ekle at jeg grøsser hver gang jeg ser de. Som regel klarer jeg å kverke dem, men denne hang på gardinen (rett ved fjeset mitt) så da fikk samboeren min æren av å ta den. Helt ærlig håper jeg at jeg slipper flere overraskelsesbesøk av slike skapninger. De kan holde seg ute.

Flere enn meg som ikke liker edderkopper, men klarer å ta liv av dem? 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg