Ja, dere leste riktig. På vei hjem fra butikken så var jeg så sliten at jeg sa til samboeren at han kunne gå i forveien. Jeg slet med å komme meg hjem fordi jeg var så sliten og beina mine ville nesten ikke bære meg. Så når jeg kom hjem så hadde samboeren min satt opp vinduet og jeg smalt rett inn i det. Kanten på vinduet traff meg rett ved siden av øyet. Det smalt ganske kraftig og det gjorde så vondt at tårene bare spruta. Jeg anbefaler ingen å gjøre dette hjemme. Uansett hvor mye vinduet vil ha en klem så ikke gå på det. Det gjør vondt ganske lenge etterpå.
Det er også grunnen til at jeg ikke har orket å blogge før nå. Jeg har sittet med ispose på øyet en liten stund, men det følte jeg at bard gjorde vondt verre. Så derfor la jeg meg heller ned på sofaen og så på Slender Man. Det var deilig å ha noe å distrahere meg med og det var en bra skrekkfilm. Jeg likte den hvertfall, selvom den ikke var så veldig skummel.
Jeg kjenner ennå at det verker rundt øyet og over hele kinnbeinet, men det går vel over. Det var et ganske heftig smell. Jeg må le litt da. Typisk meg å klare og dunke huet borti noe som er i min høyde. Jeg gjør det hele tiden og når det ikke gjør så vondt som det gjorde denne gangen så ler jeg eller rister på hodet og sier “typisk!”. De øverste kjøkkendørene er egentlig de verste. Hvis jeg ikke lukker dem igjen med en gang så er det 99% sjanse for at jeg slår huet mitt i dem. Det er nok fordi hjernen er vant til at det ikke er noe der. Bare prøv å flytt et møbel 10 cm vekk fra plassen sin så skal du få se hva jeg mener. Vi går litt på autopilot fordi vi vet hva som er hvor av det som pleier å stå der. Jeg er ikke vant til at vinduet står så mye oppe så derfor sa det bang. Sånt kan skje hvem som helst.
Det hovnet litt opp og det er litt farge der, men jeg håper jeg slipper å gå rundt med et blåmerke ved øyet. Sånt ser ikke veldig bra ut. Fint jeg kan bruke solbriller da. Eller kanskje putte sminke over. Ja, eller så kan jeg jo bare holde meg hjemme. Men jeg håper virkelig det ikke bli så ille.
Når jeg hadde kommet opp bakken som også kalles oppkjørselen, så ville jeg bare fort inn. Jeg så meg ikke for og tenkte heller ikke at vinduet skulle være akkurat. Så da gikk jeg fort og gæli, bokstavelig talt. Jaja, det er bra man kan le a seg selv litt. Hvertfall etter at det har roet seg i fjeset. For fytti grisen å det dunket, stakk og sprengte der. Jeg holdt på å bli gal. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Det fristet å ta på det hele tiden, men det gjorde vondt så jeg lærte fort at det skulle jeg ikke gjøre. Så ja, en film var en god idé. Og siden det fortsatt gjør vondt så tenker jeg at jeg setter på en film til nå også kommer det en positiv-liste etter det.
