Som vanlig går dagene utrolig fort når jeg er sammen med jenta mi. Plutselig en tiden over og jeg går tilbake til en tom seng. Det må være den verste følelsen når man ikke bor sammen. Når man plutselig ikke har noen å holde rundt. Men det varer jo ikke for alltid. Også har vi hatt en helt fantastisk helg sammen.

Det begynte med at jeg møtte henne på togstasjonen midt på natten, på fredagen. En dag vi har ventet lenge på. Vel, det virket hvertfall som en evighet. For tiden går veldig tregt når man venter.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Men dagen kom og jeg stod og ventet på at toget skulle komme. Hun kom ut fra toget og jeg ble fylt med glede. Endelig kunne jeg holde rundt henne igjen.

Vi kom oss til bilen (siden venninna mi var så snill og kjøre) og kom oss hjem til meg. Der lagde jeg i stand litt middag. For hun hadde jo sittet på buss/tog i mange timer. Så da ble det hamburger.

Lørdagen ble egentlig veldig rolig. Vi var en liten tur på senteret for å handle noen ting, men utenom det så ble dagen brukt til å slappe av. Og det var nøyaktig det vi trengte begge to. Bare en rolig helg sammen, hvor vi kunne lade batteriene.

Så det ble en del Netflix og så lagde jeg en rett som verken jenta mi eller venninna mi hadde smakt før. Altså dette er en av mine absolutt favoritt retter. Og hjemme hos mamma har mange fått smake på den. Det høres rart ut, men den er helt fantastisk.

Som dere ser på bildet over så er det en rett med potetgull på toppen. Med salat ved siden av så er det ingenting som slår denne retten. Og den falt i smak hos dem også. Noe som gjorde meg veldig glad.

Neste gang har vi planer om å lage noe som jenta mi foreslo. Den er jeg veldig spent på. Desverre husker jeg ikke hva den het, men det inneholder banan. Noe man ikke hører så ofte når det er snakk om middag, men som jeg gleder meg masse til å prøve ut.

Søndagen ble også veldig rolig, men vi måtte ned på burger king for å kjøpe milkshake. Maten der er ikke noe for meg, men milkshaken har blitt en favoritt. Når jeg først prøvde banansplitt milkshake så klarte jeg ikke stoppe. Så hvis dem slutter med den så blir jeg veldig trist.

I går var også dagen da jenta mi måtte reise hjem. Det er like tungt som alltid, men når hun kommer tilbake så skal vi forsøke på en ny tur til Sverige. Jeg kjenner allerede at angsten ikke er like ille når hun er her. Så hvis jeg skal bli noe bedre, må jeg jo reise til Sverige igjen.

Om 3 uker så skal jeg altså tilbake til vakre Sverige. Det er jo mye angst trening i en slik tur. Og denne gangen vet jeg jo hva jeg putter meg selv ut i. Forhåpentligvis går det litt bedre denne gangen. Små forbedringer for hver gang er bedre enn ingen forbedringer. Og man blir jo ikke frisk om man ikke utfordrer seg selv og hopper i det. Heldigvis har jeg ei fantastisk kjæreste som alltid er der for meg. Det hjelper mye av vi kan være der for hverandre. Livet blir litt lettere når man har noen som prøver å forstå deg og aldri dømmer deg. Jeg er utrolig glad for at vi har hverandre.