Telefonsamtalen er over og den gikk mye bedre enn forventet. Forhåpentligvis vil jeg nå få masse hjelp fremover sånn at psyken min kan bli bedre. For den har vært et mareritt etter alt som har skjedd. Jeg føler det har vært den ene dårlige nyheten etter den andre, men nå håper jeg at alt vi snu. Det har jo gått en stund siden jeg sist fikk noe hjelp, men jeg har prøvd å gjøre mitt beste for å jobbe med psyken hele veien. Problemet er jo bare det at jeg kan jo ikke bli bedre helt på egenhånd. Så det å faktisk få hjelp til å få orden på alt dette igjen skal bli utrolig godt. Uansett om det betyr at jeg havner på DPS eller et annet sted så bryr jeg meg ikke. Alt jeg ber om er hjelp. Hvordan jeg får det er ikke lengre relevant.
Nå kan jeg hvertfall senke skuldrene og tenke litt mer fremover. For det er en plan for veien videre og forhåpentligvis er det en lys fremtid et sted. Og jeg gleder meg utrolig mye til å sette i gang med hva det enn måtte være. Jeg har bare lyst til å bli kvitt denne forferdelig byrden som angst og depresjon er. Man blir 50 kg tyngre bare av å ha psykiske lidelser. Derfor gjør jeg hva som helst for å bli bedre. Så når jeg kommer meg inn i noe behandling så skal jeg fokusere 100% på meg og mine mål. Det kommer til å ta tid og det vil bli veldig vanskelig, men jeg skal klare det. Jeg har bestemt meg for at dette skal gå og da kommer jeg aldri til å gi meg. Det eneste jeg er redd for er at Norge igjen skal stenge ned sånn at jeg ikke får muligheten til å gjøre det som er nødvendig for å bli frisk, men jeg får prøve å tenke positivt og håpe at det går bedre fremover. Ikke bare for meg, men for alle sammen.
Den siste tiden har jeg jo slitt veldig mye med angsten og at jeg har gruet meg til denne telefonsamtalen. Det er ikke lett å ha telefonangst, men det som er bra med telefonangst er når man klarer å gjennomføre det. For jeg skal være helt ærlig med dere og si at jeg tenkte minst 5 ganger at jeg skulle sende en melding og si at dette klarer jeg ikke. Jeg håpet også at det skulle komme en melding som sa at vi måtte ta det en annen dag, men de ringte og jeg tok den. Og det gav meg så mye mer styrke og mestringsfølelse. Det gjorde meg så utrolig glad av å klare og ta den telefonen. Føles skikkelig rart å si, men dette var faktisk stort for meg.
Om man har en frykt for noe og man klarer det så vil det alltid føles kjempe godt når det er over. Enten du er redd for slanger og du klarer å holde en eller du har telefonangst så er det godt når du faktisk får det til og kan si til deg selv at du klarte det. Også hjelper det veldig at vedkommende sa at jeg klarte meg veldig bra og svarte utfyllende på alt osv. Kanskje ikke så rart når jeg hadde forberedt alt og hadde små notater foran meg så jeg ikke skulle glemme noe. For meg var de notatene et sikkerhetsnett og hele grunnen til at jeg kom meg igjennom den samtalen. Så det at jeg lagde dem er jeg veldig glad for.
Nå får vi vel bare vente og se hva fremtiden bringer…
Følg meg her:
Facebook(bloggen) Instagram Youtube