Deg er veldig rart hvor fort dagen min kan snu. Det startet jo egentlig veldig fint og det var bra ganske lenge, men så traff en skikkelig stor “bølge” av sorg og jeg måtte bare innse at det ikke kom til å bli en så effektiv dag som jeg håpet på. Jeg ble til slutt liggende på sofaen uten noe energi og her kommer jeg til å ligge resten av dagen. Det føles hvertfall sånn. Faktisk er det så ille at jeg bare vil sove. Nå har jeg prøvd å skrive dette innlegget så mange ganger, men ikke fått det til. Så da får vi bare håpe at jeg klarer det nå.
Det er jo ikke sånn at jeg har hatt en dårlig dag eller noe sånt, men hodet mitt har en tendens til å minne meg på at jeg har mistet tantebarnet mitt og noen dager treffer det meg hardere enn andre. Noen ganger blir det for mye, som i dag. Jeg føler at alt blir for tungt å gjøre. Til og med se på tv er slitsomt. Så da tenker jeg at jeg tar en pause fra alt og tenker litt på meg selv. Derfor blir dette det siste blogginnlegget i dag. Forhåpentligvis kommer jeg sterkere tilbake i morgen. Jeg hadde jo så mange planer for dagen, men det må jeg bare stryke.
Jeg fikk i det minste bakt en ting før jeg kollapset på sofaen. Så jeg fikk da noe ut av dagen før jeg ble nødt til å gi opp kampen. Depresjon kan jeg takle (til et vist punkt), men sorgen er så mye vanskeligere. Det går ikke an å styre sorg slik som man kan styre depresjon. Man må bare gråte, ta tiden til hjelp og håpe at det en dag ikke gjør så vondt lengre. Derfor tar jeg fri fra bloggen resten av dagen og fokuserer på meg selv.
Håper alle har en fin kveld videre.
Følg meg her:
Facebook(bloggen) Instagram Youtube
