Jeg har sovet helt frem til nå. Måten jeg våknet på var veldig merkelig. Jeg trodde jeg hørte at det ringte på, men det var ingen utenfor som jeg kunne se fra vinduet. Kanskje jeg drømte det også våknet jeg. Uansett er jeg våken nå og som vanlig har dagslyset allerede blitt borte, men sånn er det når man ikke har det helt bra. Da sover man mye om dagen og ikke noe om natten.
De siste dagene har jeg slitt ekstra mye med verkinger i kroppen og spesielt i høyre kne. Så derfor tenkte jeg å bevege meg litt kanskje kunne hjelpe. Jeg prøver jo å få gjort litt hver dag, men det gjør allikevel vondt. Så jeg tok en liten tur ut i postkassen sånn at jeg hvertfall kan få gått litt og få inn litt frisk luft med det samme.
Slik startet altså dagen min. Og det fineste med å ta seg en liten tur ut er å se hvor vakkert det er med all snøen. Det beste var at det ikke var så grusomt kaldt ute. Enten det eller så er jeg ikke helt våken ennå sånn at jeg ikke kjente det. Vel, vakkert var det uansett. Nå har det jo faktisk kommet en god del snø også. Hvor lenge det ligger er en annen sak. For når det er grei temperatur ute for meg så er det som regel ikke lenge at snøen får ligge uten å smelte. Derfor nyter jeg det mens jeg kan. Jeg ser alltid ut av vinduet når jeg reiser meg opp fra sofaen. Med masse snø ute er det et veldig fint syn.
Jeg liker jo best når det er grønt ute og alle blomstene blomstrer, men når bladene blir borte og blomstene ikke lengre er der så vil jeg heller ha snø enn bar bakke. Det eneste problemet med snø og vinter er kulden. Da blir jeg ganske fort lei snøen også, men det er jo vanskelig å vite hvordan vinteren fremover blir. Vi får bare vente og se.
Følg bloggen på facebook HER
