Da var man i gang med en ny dag. Med en klesvask i maskinen og en som jeg hengte opp da jeg stod opp. Jeg har også fått støvsugd gangen… Igjen. Når man ikke støvsuger hele leiligheten med en gang så vil det komme masse bøss på steder man nettopp har støvsugd. Jeg skal ikke klage for nå har jeg hvertfall hatt noe å gjøre. Jeg kjenner Jeg trenger det nå. I natt fikk jeg et ganske heftig panikkanfall. Jeg gråt, fikk ikke puste og hadde mest lyst til å skrike og slå rundt meg. Når alt hadde roet seg så kom samboeren min ut i stua fordi jeg hadde bedt om å være alene. Jeg liker ikke at andre skal se meg sånn og bli lei seg fordi jeg har angst og depresjon. Selv syns jeg ikke synd på meg fordi jeg klarer å komme meg igjennom det. Jeg har fått en gave som gjør at jeg setter mer pris på alle de gode tingene i livet, både store og små gleder. Så når noen sier at det er så synd på meg så blir jeg egentlig bare flau over å vise hvordan jeg har det. Det er ikke det jeg vil. Jeg vil bare at de skal støtte meg og respektere at jeg ikke bare har gode dager. Alt jeg trenger er mennesker som kan være der for meg og ikke forlate meg fordi jeg lever i en evig storm. Syns synd på meg kan du gjøre et annet sted. Det trenger ikke jeg å høre.
Det er jo fint at folk bryr seg og ønsker at jeg skal ha det bra, men alt jeg trenger på slike netter og dager som i går er en som kan holde godt rundt meg til alt er over. Jeg syns samboeren min gjør en ganske god jobb akkurat der. Når han kom ut i stua så satt han hos meg til jeg følte meg bedre. Jeg er evig takknemlig for all støtte jeg får av han. Selvom jeg ikke sier hva som er galt og egentlig ikke alltid vet hva som er galt så forstår han meg og han støtter meg hele veien. Takket være han så fikk jeg meg litt søvn på morgenen også. Jeg tror nok ikke jeg hadde vært så heldig uten hans hjelp.
I dag er formen litt bedre, men jeg føler meg fortsatt ganske deprimert og tung i kroppen. Jeg håper det forsvinner når vi kommer oss ut i finværet. Det er jo så nydelig vær. Ingen kan vel være i dårlig humør når man er ute da? Vi får se hvordan det går. Nå skal vi hvertfall ut på tur!
Har du allerede blitt diagnostisert med depresjon og angst?
Jeg har lest mye og kjenner flere som har samme diagnose så jeg vet jo at det er depresjon og sosial angst. Har snakket med lege, fylt ut skjemaet. Så jeg har jo gått igjennom litt for å finne ut hva det er. Men får se hva psykologen sier når alt av informasjon er samlet.