I innlegget “ikke positiv nok?” Fortalte jeg dere at jeg har fått høre at jeg er veldig negativ. Ja, jeg har hatt mye fokus på det negative og hvor vanskelig det har vært å ha angst og depresjon. Jeg har brukt hele livet mitt til å bli missforstått og trykket lengre og lengre ned. Da har det vært vanskelig å få plass nok til å reise meg og finne det positive i verden.
“Du er så lat”
“Du må slutte å gjøre alt så mye verre enn det er”
“Det sitter bare i huet, det kan du fort bli kvitt”
“Det er ikke rart du er deprimert når alt du eier er svart”
“Du kan da hjelpe til litt”
“Slutt å grin a! Hvorfor griner du nå?”
“Du har ikke angst”
Ja, alle disse kommentarene har jeg fått høre når jeg har vært på mitt verste. Det å ikke bli trodd på har egentlig vært det verste av alt. Jeg husker det var en gang jeg fortalte at jeg slet psykisk og fikk tilbake “ja, særlig!”. Da hadde jeg mest lyst til å fly på denne personen. Jeg ville slå, klore, sparke, lugge. Ja, dere skjønner tegninga. Før lå jeg våken om natten hørte på alle disse stemmene fortelle meg alt dette. Hver eneste kveld. Tankene ble som spisse spyd som ble stukket i hjertet mitt. Den gangen følte jeg at det ikke var noe vei ut av mørket. Allikevel klarte jeg å holde meg selv i gang. Og det er jeg veldig takknemlig for. Det var nemlig lys i denne tunnelen.
Det lyset jeg til slutt fant var denne fantastiske mannen. Helt siden første dagen vi møttes så viste jeg at noe var i ferd med å endre seg. Han har hjulpet meg et stykke på vei og har holdt meg på riktig kurs ved å være den støtten jeg så sårt trengte.
Etter bare en kort stund så klarte jeg å åpne meg opp og fortelle han (på meldinger) hvordan jeg følte meg. Når jeg gang på gang fikk den støtten og tryggheten fra han så klarte jeg å senke veggene jeg hadde bygd opp år etter år etter år. For ingen skulle få se meg såret eller gråte. Det hadde vært uaktuelt frem til jeg møtte han.
Etter en stund var det greit å gråte og jeg klarte også å få frem hva jeg følte med ord. Nå har jeg ingen vegger oppe når jeg er med han. Vi kan snakke om alt og jeg føler meg endelig trygg. Jeg har den stødige og trygge platformen. Det var da jeg kjente at jeg fikk styrke til å endre meg selv. Jeg fant igjen styrken i meg selv. Den styrken som hadde bygget veggen og holdt meg innesperret så lenge. Jeg snudde den styrken over til noe positivt og begynte å kjempe for en bedre hverdag. Hver kveld har jeg tenkt på noe positivt som har skjedd i løpet av dagen.
Jeg kan jo bruke dagen i dag som et eksempel.
– Jeg har ikke hjertebank lengre
– Jeg fikk spist frokost i dag
– Jeg har fått i meg mye vann
– Jeg har ikke hatt noen angstanfall eller følt meg deppa i dag
– Jeg har fått prøvd ut noen tøyeøvelser og pusteøvelser
I dag har jeg hatt mye å være glad for. Selvom jeg føler meg uvel og svimmel med vondt i brystet, så klarer jeg allikevel å finne alle de gode tingene som har skjedd i dag. Desutten er det de som betyr noe. Alt dette ubehagelige forsvinner og selvom det kommer tilbake så vet jeg at det positive alltid veier mer på slutten av dagen. Da legger jeg meg med et smil om munnen og er takknemlig for alt det gode som har skjedd den dagen. Sånn er det altså jeg holder humøret oppe og trener på å finne det positive i livet. Jeg kan jo prøve å lage en sånn liste på blogg med positive hendelser i løpet av dagen. Sånn når kvelden kommer så publiserer jeg listen her på bloggen. På den måten ser dere at jeg klarer å se det positive og jeg kan sitte å tenke tilbake på dagen og ha noe å gjøre samtidig. Jeg liker å dele slike tanker med dere. Det er viktig å vise at det er mye som kan være positivt. Små ting, store ting. Man kan finne glede på de merkeligste steder. Enten det er at typen kommer hjem med godteri og brus når man føler seg dårlig eller har plukket blomster som han vet du liker så godt. Kanskje er det en liten massasje når du sier at du er sliten eller bare en klem etter at han har vært borte hele dagen. Min favoritt er hvitveisen samboeren min hadde plukket på vei hjem fra jobb. Da ble jeg skikkelig glad. Eller så syns jeg det er veldig koselig når vi gjør noe sammen enten det er en tur ut eller kanskje brettspill. Hvert sekund sammen med han er helt fantastisk.
Jeg er utrolig heldig som har funnet the perfect match. Aldri om jeg hadde klart å komme så langt psykisk alene som jeg har nå. Det er helt fantastisk og det gjør meg så utrolig lykkelig å kunne se ting på en helt annen måte enn før. Jeg ser muligheter, happy ending eller kanskje mer happy beginning. Livet mitt er helt klart en million ganger bedre med han.
