Klokka går og jeg er fortsatt våken selvom jeg så desperat prøver å få sove. Jeg har ikke hatt noe hell ennå, men vi får satse på at den søvnen snart kommer. I mellomtiden har jeg drukket litt vann og spist et par lomper som har ligget i posen sin i et par dager nå. Det var veldig kjekt å ha noe ved siden av meg som jeg bare kunne spise når jeg ble sulten. Formen er jo ikke helt bra og jeg har vært litt svimmel oppå det hele. I natt har jeg også vært litt småkvalm så de lompene håper jeg kan hjelpe magen litt. Som regel ville jeg ha varmet opp et par rundstykker, men bare tanken på å reise meg opp utenom når jeg må på do gjør meg litt uvel.
Jeg har ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har prøvd å lukke øya for å sove, men kroppen vil ikke. Øya bare spretter opp igjen uten at jeg føler at jeg har noe som helst kontroll. Tankene flakser rundt i huet mitt og det er smågodt i brøstet. På dette tidspunktet så har jeg bare tenkt som så at jeg får sove når jeg klarer også får jeg gjøre det beste ut av den tiden jeg er våken.
Skulle nesten tru at jeg var vampyr eller noe. Jeg sover best på dagtid og er lys våken om natta. Godt jobba med døgnrytmen… eller ikke.
Det verste med å ligge sånn som dette her er at jeg ikke kommer meg ut og får tatt nye bilder. Beklager det, men jeg må bruke gamle gamle bilder. Nå er det jo ganske mange å velge mellom og de er jo veldig fine noen av dem, men jeg syns det er veldig kjedelig. Også vil jeg ikke bruke hvilke som helst bilder på bloggen heller. Jeg kunne sikkert knipsa bilder her inne, men det har jeg rett og slett ikke orket nå. Så da blir det gjenbruk av bilder. Når jeg har så mange flotte naturbilder så er det jo ikke så gæli. Det verste jeg vet er innlegg uten bilder. Jeg syns det pynter opp og gjør hele innlegget. Det er nå hvertfall min mening.
Selvom jeg har hatt hjertebank, smerter i brøstet, kvalme, vondt i magen og svimmel så prøver jeg allikevel å holde humøret oppe. Jeg tenker positivt og håper hver kveld at i morgen blir en bedre dag. Selvom jeg ikke får sove så gjør jeg det beste ut av tiden og håper at jeg allikevel er uthvilt i morgen. Hele tiden prøver jeg å tenke positivt og ha håp om en bedre dag snart kommer.
Jeg har jo hørt at jeg er negativ. Om det er på grunn av bloggen eller generelt vet jeg ikke, men hvis det er på grunn av bloggen så er det en misforståelse. Samboeren min sier faktisk at jeg har blitt kjempe flink til å tenke positivt. Grunnen til at jeg skriver om alt som feiler meg og alt jeg opplever er så folk skal forstå hvordan er med psyken osv. Jeg ønsker å ha en blogg om følelser, tanker osv. Da blir det mye negativt fordi psykiske lidelser er negativt. Kanskje jeg kan bli flinkere til å skrive litt mer om hvordan jeg håndterer alt dette. Jeg føler jo at jeg har vært flink til å fortelle om det, men da får jeg gjøre det bedre fremover så alle kan forstå at jeg egentlig er veldig positiv og har et positivt syn på meg og min fremtid. Jeg jobber hver dag med å forbedre min positive tankegang. MEN det er psyken min det er snakk om og fibromyalgien som jeg har mye i fokus. Jeg legger ikke skjul på de tunge dagene, men jeg skal forklare dere hvordan jeg har det og hvordan jeg takler det, holder humøret oppe og ikke trekkes tilbake til slik jeg hadde det før. Så da er det egentlig bare å følge med på bloggen min så skal jeg få skrive et litt mer omfattende innlegg på hvordan mine verste dager har vært etter at jeg har begynt å lære meg å bruke positivitet til å reise meg opp fra gjørma. Kanskje det også kan være til hjelp for de som måtte ha psykiske lidelser.
