Hva har jeg egentlig gjort de siste dagene? Det føles ut som ingenting, men noe har jeg jo gjort. Blant annet har jeg jo fått lest mer i den nye boka jeg kjøpte. Nå har jeg faktisk lest 230 sider og det er jo så å si 1/4 av boka. Ikke dårlig bare det. Også har jeg jo fått farget håret mitt. Jeg fortalte dere jo at jeg hadde kjøpt hårfarge. Det ble ikke helt sånn som jeg hadde håpet fordi blåfargen ikke satt i håret i det hele tatt, men den grønnfargen jeg kjøpte var nydelig. Så jeg tenkte hvertfall dere skulle få se noen bilder som jeg har tatt.
Med og uten dreads. For dreads er noe jeg har savnet når jeg nå har hatt veldig kort hår.
Jeg er veldig fornøyd med resultatet av den grønne delen. Og jeg tror egentlig ikke den blå hårfargen er så ille. Faktisk tror jeg det har mer å si at jeg hadde svart hår og at det mest sannsynlig var for mørkt til at fargen faktisk klarte å sette seg. Noe som egentlig ikke gjør noe. Jeg tenker jeg bare fortsetter å bleke det om en måned også kanskje bruker den grønne over hele håret til slutt. Akkurat nå har det ikke så mye å si fordi jeg skal ikke noe spesielt uansett.
Når det kommer til psykologtimen jeg hadde på tirsdag, så har jeg noen nyheter. Forrige gang snakket vi om innleggelse fordi depresjonen min er såpass ille og den vil ikke gå bort. Så psykologen min skulle sjekke opp noe greier angående legetime. For sånn det er nå så kommer jeg meg ikke til legen min. Og på tirsdag sa han at jeg bare skulle ta kontakt med legen og få en time over nettet. Så nå har jeg sendt en melding til legen og forklart situasjonen og hva jeg ønsker videre.
Det verste med alt dette er jo ventingen. Først måtte jeg vente på svar fra psykologen, nå må jeg vente på svar angående en eventuell time hos legen og så må jeg vente på svar om jeg kan bli lagt inn etter det. Så slike ting tar jo veldig lang tid, men jeg håper hvertfall at jeg til slutt får den hjelpen jeg så inderlig ønsker. Frem til da får jeg bare puste med magen.
Og slik er det altså for tiden. Jeg klarer lite/ingenting, spiser lite i løpet av en dag fortsatt og jeg føler egentlig at jeg bare står og venter på at livet mitt skal begynne. Sånn får det bare være, men en ting er hvertfall sikkert og det er at jeg aldri kommer til å gi opp. Jeg skal kjempe igjennom alt sammen og til slutt komme meg ut av dette. Det er et løfte jeg har gitt meg selv som jeg ikke har planer om å bryte. Så uansett hva som skjer de neste ukene og månedene så vil jeg ikke gi meg. Det vil bare ikke være like mye aktivitet på bloggen og andre plattformer før jeg blir bedre. Skal selvfølgelig prøve å oppdatere dere så godt jeg kan, men går det er dag eller to uten at dere hører fra meg så ligger jeg nok i senga og leser eller sover.
Følg meg her:
Facebook(bloggen) Instagram Youtube
