Tirsdag kom det en liten kompis på besøk. Jeg har nemlig vært hundepasser. Noe jeg syns er utrolig koselig. Og disse dagene har jeg virkelig trengt litt selskap. For det som har skjedd nå nylig har virkelig vært vanskelig for meg å håndtere. Jeg går ikke inn i noen detaljer. De som vet, de vet. Resten av verden behøver ikke vite det. Men jeg kan si såpass at det handlet om liv og død. Så da var det godt at jeg slapp å være ensom.

For jeg hadde Emil på besøk igjen. Og han gjør faktisk dagen litt lettere bare ved å være seg selv. Det er helt utrolig hvor mye kjærlighet og godhet det er i en så liten kropp. Og at jeg var så heldig at jeg fikk låne han når jeg har hatt det som verst, det er noe jeg ikke kan få takket nok for.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Tirsdagen ble utrolig fin. Vi fikk utforsket skogen og fant ut hvor den stien rett ved meg fører til. Ikke bare fører den til en gapahuk (som jeg allerede vet), men vi gikk en annen sti som ledet til en vei der jeg har gått før.

Den stien opp til gapahuken har jeg aldri gått om sommeren. Dette har vært et sted der jeg var og grillet på vinteren. Og hvem vet, kanskje det blir en tur dit i vinter. For der er det utrolig vakkert. Men nå ble det altså ikke den turen. Vi prøvde, men det lå noen sånne “borrelåser” på stien som jeg ikke ville at Emil skulle tråkke på. Også var det masse ugress som gjorde stien veldig smal. Så da tok vi heller en litt tryggere sti. Jeg tenkte mest på Emil. Ville ikke at vi plutselig skulle møte på noe som kunne skade han. Har jeg med hund på tur så liker jeg å ha god oversikt rundt hele for å holde hunden trygg.

Når vi kom tilbake så var han sliten. Så han la seg litt under sofaen og så måtte han kose seg oppi sofaen med teppet sitt og bamsen etterpå. Det ble en ganske rolig dag ellers. Han lå egentlig mest på sofaen og skulle kose. Og selvfølgelig fikk han kos. Vi satt og så på tv, lekte litt og så fikk han leverposteimat. Så avsluttet vi dagen med en utrolig fin kveldstur.

Altså bare se på det fine landskape vi fikk se når vi var på tur. Det er jo så nydelig her. Jeg trives veldig godt her jeg bor. Og det å være så heldig og få låne den vesle prinsen og kunne gå en kveldstur med han er jo bare helt fantastisk.

Han fikk også være på overnatting. Så han sov i buret ved siden av sengen min, men så fort jeg våknet så måtte han jo få lov til å slappe av litt sammen med meg i senga.

Da var det en som virkelig koste seg. Og han skulle være helt til kvelden. Vi skulle ha det kjempe koselig sammen. Dagen startet med en morgentur. Så skulle jeg leke litt med han. Jeg løpte etter han, rundt bordet i stua. Vi hadde det utrolig gøy helt til det sa BANG! og jeg slo tåa inn i bordet og havnet med fjeset ned i sofaen.

Siden jeg ikke klarte å gå på foten og hvertfall ikke ha på meg sko, så måtte Emil dra hjem mye tidligere enn planlagt. Noe som gjorde at jeg ble skikkelig lei meg. Jeg hadde allerede denne andre hendelsen hengende over meg, så det var utrolig vanskelig for meg da jeg plutselig satt her helt alene.

Og så snille som mine fantastiske svigerinner er så kom dem nedover. Tante fikk holde veslegutt og livet var plutselig litt bedre.

Bildet er fjernet

Livet er ikke enkelt, men med slike fantastiske mennesker i livet mitt så blir det litt lettere. Altså jeg kan ikke beskrive hvor mye den tiden på kvelden i går betydde for meg. Jeg vil bare si tusen takk til mine fantastiske svigerinner som alltid er der for meg når jeg trenger dem. Brødrene mine har virkelig vært heldige som har funnet så gode og omtenksomme jenter. Jeg er veldig glad for at dem er en del av vår familie.

Når jeg fikk melding i går kveld om at dem kom en tur nedover, så ble jeg så emosjonell at jeg begynte å gråte. Det betydde virkelig alt for meg at dem tok seg tid til å dra ned til meg. Jeg har ikke ord!