Nå har jeg nettopp stått opp etter den verste drømmen noensinne. For når det kommer til drømmer så husker jeg de fleste av dem. Det som er så irriterende er at jeg drømmer om mennesker som ikke lenger er i livet mitt, mennesker jeg gjerne skulle ønske jeg kunne glemme. Så når jeg da våkner og hele natta har vært sånn som nå, at jeg igjen får tankene til å surre tilbake til fortiden så blir jeg så oppgitt. Det føles ut som jeg har klart å glemme dem, men så blir jeg stadig minnet på det. Man får ikke helt lagt det fra seg. Derfor har jeg bestemt meg for å hoppe i dusjen og skylde alle tankene bort. Kanskje resten av dagen kan bli fin.
Planene for dagen i dag er ikke akkurat satt opp enda, men jeg vurderer hvertfall å rydde litt fordi det ligger fortsatt papp utover gulvet her. Også håper jeg det blir en tur ut i dag fordi solen skinner og himmelen er blå. Også er det uansett veldig deilig å komme seg litt ut hver dag.
Men før jeg gjør noe som helst annet Så blir det litt frokost. Jeg kjøpte jo knekkebrød på havaristen. Wasa sine knekkebrød MINERAL+ smakte utrolig godt til kveldsmat i går så jeg tenkte jeg skulle ta et par til frokost også.
Så sånn går altså dagene. Kroppen min begynner hvertfall å bli litt bedre. Nå klarer jeg å bøye meg igjen og det føles godt. Jeg hater å ikke klare og gjøre helt vanlige ting som å plukke opp noe jeg har mistet på gulvet. Jeg som er så flink til å miste ting får jo et stort problem når jeg ikke klarer å bøye meg. Bare det å sette seg ned og reise seg opp var vondt. Jeg vil ikke engang tenke på hvor vondt det gjorde når jeg skulle sette meg ned på doen eller på sengekanten. Nei, jeg er glad det marerittet der er over.
Jeg må jo si at jeg har ikke veldig lyst til å komme i gang med denne dagen riktig enda. Jeg er fortsatt veldig sliten i kroppen og småtrøtt. Skal man prøve å sove litt til tro? Jeg får se hva det blir til.