Det blir mye som må gjøres og samboeren min er jo helt utslitt etter alt med begravelsesforberedelser, men det er en person som jeg virkelig er helt sjokka over. Kona til han som har gått bort (pappaen til min samboer) er ei helt fantastisk dame. Hun har virkelig vært så god og full pakke hele veien. Til og med jeg har fått være med på alt. Moren til samboeren min er blitt inkludert i alt dette også. Det er en veldig flott og god gjeng. Jeg har aldri vært borti en så vakker gjeng som dette noen gang.

I går var vi hos henne og snakket med presten. Sånne ting som må gjøres før en begravelse. Alle de flotte minnene og hvordan de beskrev pappaen til samboeren min gjorde virkelig inntrykk på meg. Han var en helt unik mann med så mange flotte mennesker rundt seg som virkelig brydde seg om han. Nei, det finnes faktisk ikke ord for hvordan det har vært for meg å kunne være med på alt dette. Jeg er bare så takknemlig for det fordi det er virkelig en helt spesiell og fin måte å minnes han på og for meg å virkelig bli kjent med han på. Det er jo mye jeg ikke viste om han og helt sikkert mye som jeg ennå ikke vet. Men de timene vi fikk dele med kona hans i går var virkelig fine. Det var en stund som dem alle trengte. Det var god stemning, gode ord, fine minner og flotte historier. Det var latter og humor hele veien. Det var rett og slett en unik opplevelse for meg som ikke fikk bli så godt kjent med han. Allikevel kjente jeg det fra første stund at han var en snill og god mann. Jeg fikk se humor og latter den lille tiden jeg hadde med min samboer der. Han virket veldig lykkelig og det var han også.

Men uansett hvor mye latter og gode minner man har av en som nettopp har gått bort, så vil det alltid være veldig tungt. Dette var jo pappaen hans og det setter så klart dype spor. Det er sår som krever tid å leges, men  han er heldigvis ikke alene. Han har ikke bare meg, men også så mange andre rundt seg som bryr seg om han. Det har jo hjulpet utrolig masse i denne vonde tiden.

Vi har hatt venner på besøk som har støttet han og fått opp humøret. Kona til pappaen hans og familien sin har han jo snakket mye med. Til og med de på jobben har vært der. Han fikk jo til og med blomster på døra her for et par dager siden. Så man kan se at han har mye kjærlighet og omtanke rundt. Det er veldig godt å se at han ikke trenger å stå i stormen alene. Han har jo meg også, men det er jo ikke alltid nok. Særlig ikke i en slik situasjon.

Vi klarer oss ganske fint til tross av alt som har skjedd, men jeg håper virkelig at ting kan roe seg ned nå. Det er så mye død og elendighet rundt nå. Jeg fikk jo vite at broren til en kompis av meg også har gått bort nå så det er 3 flotte mennesker i løpet av 2 måneder. STOPP er det eneste ordet som passer nå. Ja, så er det jo dette corona viruset da. Som om verden ikke har nok elendigheter fra før av.

Jeg fikk én oppgave fra DPS og det var å tenke positivt. Det er det jeg prøver på nå i denne tragiske tiden. Finne de små, positive øyeblikkene i livet. Listen er ikke veldig lang, men de få punktene er sterke.

1. Gårsdagens mimring

2. Gårsdagens hundekosing som dere ser på bildet jeg har lagt med i innlegget.

3. Smilet min kjære samboer klarer å få frem i både seg selv og meg. At vi får frem godt humør. Jeg syns det er det viktigste av alt.